1 Mosebok 17
1 Då Abram var ni og nitti år gamall, synte Herren seg for honom, og sagde til honom: «Eg er Gud den Allvelduge. Far du fram for mi åsyn, og haldt deg ulastande,
When Abram was nynetye yere olde and ix. the LORde apeared to hym sayenge: I am the almyghtie God: walke before me ad be vncorrupte.
2 so eg kann fremja mi pakt med deg og auka ætti di endelaust.»
And I wyll make my bonde betwene the and me and wyll multiplye the excedyngly.
3 Då kasta Abram seg å gruve, og Gud tala med honom, og sagde:
And Abra fell on his face. And God talked moreover with hym saynge:
4 «Sjå, eg er i pakt med deg, og du skal verta far åt ein fjølde med tjoder.
I am beholde my testamet is with the that thou shalt be a father of many natios.
5 Dei skal ikkje lenger kalla deg Abram, men du skal heita Abraham: til far åt ei mengd med folkeslag vil eg gjera deg.
Therfore shalt thou no more be called Abram but thy name shalbe Abraham: for a father of many nations haue I made the
6 Og eg vil lata deg veksa og aukast, so du vert til mange tjoder, kongar skal ættast frå deg.
and I will multiplye the excedyngly and wyll make nations of the: yee and kynges shall sprynge out of the.
7 Og eg vil stadfesta mi pakt med deg og med ætti di etter deg, frå alder til alder, ei æveleg pakt, og vera din Gud og Gud åt ætti di etter deg.
Moreover I will make my bonde betwene me and the and thy seed after the in their tymes to be an everlastynge testament So that I wyll be God vnto the and to thy seed after the.
8 Og eg vil gjeva deg og ætti di etter deg det landet som du held til i, heile Kana’ans-landet, til eiga i all æva, og eg vil vera deira Gud.»
And I will geue vnto the ad to thy seed after the the lande where in thou arte a straunger: Euen all the lande of Canaan for an everlastynge possession and wil be their God.
9 Og Gud sagde til Abraham: «Og du skal halda pakti mi, både du og ætti di etter deg, frå alder til alder!
And God sayde vnto Abraha: Se thou kepe my testamente both thou and thy seed after the in their tymes:
10 Dette er pakti, som de skal halda, millom meg og dykk og ætti di etter deg: Alt karfolk hjå dykk skal umskjerast!
This is my testamente which ye shall kepe betwene me and you and thy seed after the that ye circucyse all youre men childern ye shall circumcyse
11 De skal skjera av holdet på huva dykkar: det skal vera merket på pakti millom meg og dykk.
the foreskynne of youre flesh ad it shal be a token of the bond betwixte me and you.
12 Kvart sveinbarn hjå dykk skal umskjerast, fyrst det er åtte dagar gamall, alder etter alder, både dei som er fødde i huset, og dei som er kjøpte for pengar: alle dei som er frå framande land, og ikkje er av di ætt.
And euery manchilde when it is viij. dayes olde shal be circucysed amonge you in youre generations and all servauntes also borne at home or boughte with money though they be straungers and not of thy seed.
13 Umskjerast skal både dei som er fødde i huset ditt, og dei som er kjøpte for pengarne dine! So skal pakti mi te seg på holdet dykkar, ei æveleg pakt!
The seruaunte borne in thy housse ad he also that is bought with money must needes be circumcysed that my testament may be in youre flesh for an everlastinge bonde.
14 Men den som ikkje er umskoren, den som huveholdet ikkje er avskore på, den mannen skal verta utrudd or folket sitt; han hev brote mi pakt!»
Yf there be any vncircuncysed manchilde that hath not the forskynne of his flesh cutt of his soule shall perish from his people: because he hath broke my testamet
15 Og Gud sagde til Abraham: «Saraj, kona di, skal du ikkje lenger kalla Saraj: Sara skal ho heita.
And God sayde vnto Abraham. Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai: but Sara shall hir name be.
16 Og eg vil velsigna henne og gjeva deg ein son med henne og; velsigna vil eg henne, og ho skal verta til mange tjoder; kongar yver store rike skal ættast frå henne.»
For I will blesse her and geue the a sonne of her and will blesse her: so that people ye and kynges of people shall springe of her.
17 Då kasta Abraham seg å gruve, og log. Og han sagde med seg sjølv: «Kann ein mann som er hundrad år gamall, få barn? Og Sara, som er nitti år, kann ho verta mor?»
And Abraham fell vpon his face ad laughte and sayd in his harte: shall a childe be borne vnto hym that is an hundred yere olde ad shall Sara that is nynetie yere olde bere?
18 Og Abraham sagde til Gud: «Gjev Ismael måtte få liva og tekkjast deg!»
And Abraha sayde vnto God. O that Ismaell myghte lyve in thy syghte.
19 Då sagde Gud: «Som eg hev sagt: Sara, kona di, skal eiga ein son, og du skal kalla honom Isak, og eg vil stadfesta pakti mi med honom, ei æveleg pakt, med hans ætt etter honom!
The sayde God: na Sara thy wife shall bere the a sonne ad thou shalt call his name Isaac. And I will make my bonde with him that it shall be an everlastynge bonde vnto his seed after him.
20 Og um Ismael, so hev eg og høyrt bøni di: Sjå, eg vil velsigna honom og lata honom veksa og aukast alt meir og meir. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera honom til eit stort folk.
And as concernynge Ismaell also I haue herde thy request: loo I will blesse him and encrease him and multiplye him excedyingly. Twelve prynces shall be begete and I will make a great nation of him.
21 Men pakti mi vil eg stadfesta med Isak, som Sara skal eiga eit anna år dette bil.»
But my bonde will I make with Isaac which Sara shall bere vnto the: even this tyme twelue moneth.
22 So sagde han ikkje meir til honom då. Og Gud for upp att frå Abraham.
And God left of talkynge with him and departed vp from Abraham.
23 Og same dagen tok Abraham son sin, Ismael, og alle som var fødde i huset hans, og alle som var kjøpte for pengarne hans, alt karfolket i huset hans Abraham, og skar av holdet på huva deira, som Gud hadde sagt med honom.
And Abraham toke Ismaell his sonne and all the servauntes borne in his housse and all that was bought with money as many as were menchildren amonge the me of Abrahas housse and circumcysed the foreskynne of their flesh even the selfe same daye as God had sayde vnto him.
24 Abraham var ni og nitti år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
Abraham was nynetie yere olde and. ix. when he cutt of the foreskynne of his flesh.
25 Og Ismael, son hans, var trettan år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
And Ismaell his sonne was. xiij. yere olde when the foreskynne of hys flesh was circumcysed.
26 Denne same dagen vart dei umskorne, både Abraham og Ismael, son hans.
The selfe same daye was Abraha circucised and Ismael his sonne.
27 Og alle karar i huset hans, både dei som var fødde i huset, og dei framande, som var kjøpte for pengar, dei vart umskorne med honom.
And all the men in his housse whether they were borne in his housse or bought wyth money (though they were straungers) were circumcysed with him.
