1 Mosebok 17
1 Då Abram var ni og nitti år gamall, synte Herren seg for honom, og sagde til honom: «Eg er Gud den Allvelduge. Far du fram for mi åsyn, og haldt deg ulastande,
And Abram is a son of ninety-nine years, and YHWH appears to Abram, and says to him, “I [am] God Almighty, habitually walk before Me, and be perfect;
2 so eg kann fremja mi pakt med deg og auka ætti di endelaust.»
and I give My covenant between Me and you, and multiply you very exceedingly.”
3 Då kasta Abram seg å gruve, og Gud tala med honom, og sagde:
And Abram falls on his face, and God speaks with him, saying,
4 «Sjå, eg er i pakt med deg, og du skal verta far åt ein fjølde med tjoder.
“I—behold, My covenant [is] with you, and you have become father of a multitude of nations;
5 Dei skal ikkje lenger kalla deg Abram, men du skal heita Abraham: til far åt ei mengd med folkeslag vil eg gjera deg.
and your name is no longer called Abram, but your name has been Abraham, for father of a multitude of nations have I made you;
6 Og eg vil lata deg veksa og aukast, so du vert til mange tjoder, kongar skal ættast frå deg.
and I have made you exceedingly fruitful, and made you become nations, and kings go out from you.
7 Og eg vil stadfesta mi pakt med deg og med ætti di etter deg, frå alder til alder, ei æveleg pakt, og vera din Gud og Gud åt ætti di etter deg.
And I have established My covenant between Me and you, and your seed after you, throughout their generations, for a perpetual covenant, to become God to you, and to your seed after you;
8 Og eg vil gjeva deg og ætti di etter deg det landet som du held til i, heile Kana’ans-landet, til eiga i all æva, og eg vil vera deira Gud.»
and I have given to you, and to your seed after you, the land of your sojournings, the whole land of Canaan, for a continuous possession, and I have become their God.”
9 Og Gud sagde til Abraham: «Og du skal halda pakti mi, både du og ætti di etter deg, frå alder til alder!
And God says to Abraham, “And you keep My covenant, you and your seed after you, throughout their generations;
10 Dette er pakti, som de skal halda, millom meg og dykk og ætti di etter deg: Alt karfolk hjå dykk skal umskjerast!
this [is] My covenant which you keep between Me and you, and your seed after you: every male of you [is] to be circumcised;
11 De skal skjera av holdet på huva dykkar: det skal vera merket på pakti millom meg og dykk.
and you have circumcised the flesh of your foreskin, and it has become a token of a covenant between Me and you.
12 Kvart sveinbarn hjå dykk skal umskjerast, fyrst det er åtte dagar gamall, alder etter alder, både dei som er fødde i huset, og dei som er kjøpte for pengar: alle dei som er frå framande land, og ikkje er av di ætt.
And a son of eight days is circumcised by you; every male throughout your generations, born in the house, or bought with money from any son of a stranger, who is not of your seed;
13 Umskjerast skal både dei som er fødde i huset ditt, og dei som er kjøpte for pengarne dine! So skal pakti mi te seg på holdet dykkar, ei æveleg pakt!
he is certainly circumcised who [is] born in your house, or bought with your money; and My covenant has become in your flesh a perpetual covenant;
14 Men den som ikkje er umskoren, den som huveholdet ikkje er avskore på, den mannen skal verta utrudd or folket sitt; han hev brote mi pakt!»
and an uncircumcised one, a male, the flesh of whose foreskin is not circumcised, indeed, that person has been cut off from his people; My covenant he has broken.”
15 Og Gud sagde til Abraham: «Saraj, kona di, skal du ikkje lenger kalla Saraj: Sara skal ho heita.
And God says to Abraham, “Sarai your wife—you do not call her name Sarai, for Sarah [is] her name;
16 Og eg vil velsigna henne og gjeva deg ein son med henne og; velsigna vil eg henne, og ho skal verta til mange tjoder; kongar yver store rike skal ættast frå henne.»
and I have blessed her, and have also given to you a son from her; and I have blessed her, and she has become nations—kings of peoples are from her.”
17 Då kasta Abraham seg å gruve, og log. Og han sagde med seg sjølv: «Kann ein mann som er hundrad år gamall, få barn? Og Sara, som er nitti år, kann ho verta mor?»
And Abraham falls on his face, and laughs, and says in his heart, “Is one born to the son of one hundred years? Or does Sarah—daughter of ninety years—bear?”
18 Og Abraham sagde til Gud: «Gjev Ismael måtte få liva og tekkjast deg!»
And Abraham says to God, “O that Ishmael may live before You”;
19 Då sagde Gud: «Som eg hev sagt: Sara, kona di, skal eiga ein son, og du skal kalla honom Isak, og eg vil stadfesta pakti mi med honom, ei æveleg pakt, med hans ætt etter honom!
and God says, “Your wife Sarah is certainly bearing a son to you, and you have called his name Isaac, and I have established My covenant with him, for a perpetual covenant, to his seed after him.
20 Og um Ismael, so hev eg og høyrt bøni di: Sjå, eg vil velsigna honom og lata honom veksa og aukast alt meir og meir. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera honom til eit stort folk.
As for Ishmael, I have heard you; behold, I have blessed him, and made him fruitful, and multiplied him, very exceedingly; twelve princes does he beget, and I have made him become a great nation;
21 Men pakti mi vil eg stadfesta med Isak, som Sara skal eiga eit anna år dette bil.»
and My covenant I establish with Isaac, whom Sarah does bear to you at this appointed time in the next year”;
22 So sagde han ikkje meir til honom då. Og Gud for upp att frå Abraham.
and He finishes speaking with him, and God goes up from Abraham.
23 Og same dagen tok Abraham son sin, Ismael, og alle som var fødde i huset hans, og alle som var kjøpte for pengarne hans, alt karfolket i huset hans Abraham, og skar av holdet på huva deira, som Gud hadde sagt med honom.
And Abraham takes his son Ishmael, and all those born in his house, and all those bought with his money—every male among the men of Abraham’s house and circumcises the flesh of their foreskin, in this very same day, as God has spoken with him.
24 Abraham var ni og nitti år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
And Abraham [is] a son of ninety-nine years in the flesh of his foreskin being circumcised;
25 Og Ismael, son hans, var trettan år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
and his son Ishmael [is] a son of thirteen years in the flesh of his foreskin being circumcised;
26 Denne same dagen vart dei umskorne, både Abraham og Ismael, son hans.
in this very same day Abraham has been circumcised, and his son Ishmael;
27 Og alle karar i huset hans, både dei som var fødde i huset, og dei framande, som var kjøpte for pengar, dei vart umskorne med honom.
and all the men of his house—born in the house, and bought with money from the son of a stranger—have been circumcised with him.
