1 Mosebok 17
1 Då Abram var ni og nitti år gamall, synte Herren seg for honom, og sagde til honom: «Eg er Gud den Allvelduge. Far du fram for mi åsyn, og haldt deg ulastande,
When Abram was ninety-nine years old, the Lord came to him, and said, I am God, Ruler of all; go in my ways and be upright in all things,
2 so eg kann fremja mi pakt med deg og auka ætti di endelaust.»
And I will make an agreement between you and me, and your offspring will be greatly increased.
3 Då kasta Abram seg å gruve, og Gud tala med honom, og sagde:
And Abram went down on his face on the earth, and the Lord God went on talking with him, and said,
4 «Sjå, eg er i pakt med deg, og du skal verta far åt ein fjølde med tjoder.
As for me, my agreement is made with you, and you will be the father of nations without end.
5 Dei skal ikkje lenger kalla deg Abram, men du skal heita Abraham: til far åt ei mengd med folkeslag vil eg gjera deg.
No longer will your name be Abram, but Abraham, for I have made you the father of a number of nations.
6 Og eg vil lata deg veksa og aukast, so du vert til mange tjoder, kongar skal ættast frå deg.
I will make you very fertile, so that nations will come from you and kings will be your offspring.
7 Og eg vil stadfesta mi pakt med deg og med ætti di etter deg, frå alder til alder, ei æveleg pakt, og vera din Gud og Gud åt ætti di etter deg.
And I will make between me and you and your seed after you through all generations, an eternal agreement to be a God to you and to your seed after you.
8 Og eg vil gjeva deg og ætti di etter deg det landet som du held til i, heile Kana’ans-landet, til eiga i all æva, og eg vil vera deira Gud.»
And to you and to your seed after you, I will give the land in which you are living, all the land of Canaan for an eternal heritage; and I will be their God.
9 Og Gud sagde til Abraham: «Og du skal halda pakti mi, både du og ætti di etter deg, frå alder til alder!
And God said to Abraham, On your side, you are to keep the agreement, you and your seed after you through all generations.
10 Dette er pakti, som de skal halda, millom meg og dykk og ætti di etter deg: Alt karfolk hjå dykk skal umskjerast!
And this is the agreement which you are to keep with me, you and your seed after you: every male among you is to undergo circumcision.
11 De skal skjera av holdet på huva dykkar: det skal vera merket på pakti millom meg og dykk.
In the flesh of your private parts you are to undergo it, as a mark of the agreement between me and you.
12 Kvart sveinbarn hjå dykk skal umskjerast, fyrst det er åtte dagar gamall, alder etter alder, både dei som er fødde i huset, og dei som er kjøpte for pengar: alle dei som er frå framande land, og ikkje er av di ætt.
Every male among you, from one generation to another, is to undergo circumcision when he is eight days old, with every servant whose birth takes place in your house, or for whom you gave money to someone of another country, and not of your seed.
13 Umskjerast skal både dei som er fødde i huset ditt, og dei som er kjøpte for pengarne dine! So skal pakti mi te seg på holdet dykkar, ei æveleg pakt!
He who comes to birth in your house and he who is made yours for a price, all are to undergo circumcision; so that my agreement may be marked in your flesh, an agreement for all time.
14 Men den som ikkje er umskoren, den som huveholdet ikkje er avskore på, den mannen skal verta utrudd or folket sitt; han hev brote mi pakt!»
And any male who does not undergo circumcision will be cut off from his people: my agreement has been broken by him.
15 Og Gud sagde til Abraham: «Saraj, kona di, skal du ikkje lenger kalla Saraj: Sara skal ho heita.
And God said, As for Sarai, your wife, from now her name will be not Sarai, but Sarah.
16 Og eg vil velsigna henne og gjeva deg ein son med henne og; velsigna vil eg henne, og ho skal verta til mange tjoder; kongar yver store rike skal ættast frå henne.»
And I will give her a blessing so that you will have a son by her: truly my blessing will be on her, and she will be the mother of nations: kings of peoples will be her offspring.
17 Då kasta Abraham seg å gruve, og log. Og han sagde med seg sjølv: «Kann ein mann som er hundrad år gamall, få barn? Og Sara, som er nitti år, kann ho verta mor?»
Then Abraham went down on his face, and laughing, said in his heart, May a man a hundred years old have a child? will Sarah, at ninety years old, give birth?
18 Og Abraham sagde til Gud: «Gjev Ismael måtte få liva og tekkjast deg!»
And Abraham said to God, If only Ishmael's life might be your care!
19 Då sagde Gud: «Som eg hev sagt: Sara, kona di, skal eiga ein son, og du skal kalla honom Isak, og eg vil stadfesta pakti mi med honom, ei æveleg pakt, med hans ætt etter honom!
And God said, Not so; but Sarah, your wife, will have a son, and you will give him the name Isaac, and I will make my agreement with him for ever and with his seed after him.
20 Og um Ismael, so hev eg og høyrt bøni di: Sjå, eg vil velsigna honom og lata honom veksa og aukast alt meir og meir. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera honom til eit stort folk.
As for Ishmael, I have given ear to your prayer: truly I have given him my blessing and I will make him fertile and give him great increase; he will be the father of twelve chiefs, and I will make him a great nation.
21 Men pakti mi vil eg stadfesta med Isak, som Sara skal eiga eit anna år dette bil.»
But my agreement will be with Isaac, to whom Sarah will give birth a year from this time.
22 So sagde han ikkje meir til honom då. Og Gud for upp att frå Abraham.
And having said these words, God went up from Abraham.
23 Og same dagen tok Abraham son sin, Ismael, og alle som var fødde i huset hans, og alle som var kjøpte for pengarne hans, alt karfolket i huset hans Abraham, og skar av holdet på huva deira, som Gud hadde sagt med honom.
And Abraham took Ishmael, his son, and all whose birth had taken place in his house, and all his servants whom he had made his for a price, every male of his house, and on that very day he gave them circumcision in the flesh of their private parts as God had said to him.
24 Abraham var ni og nitti år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
Abraham was ninety-nine years old when he underwent circumcision.
25 Og Ismael, son hans, var trettan år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.
And Ishmael, his son, was thirteen years old when he underwent circumcision.
26 Denne same dagen vart dei umskorne, både Abraham og Ismael, son hans.
Abraham and Ishmael, his son, underwent circumcision on that very day.
27 Og alle karar i huset hans, både dei som var fødde i huset, og dei framande, som var kjøpte for pengar, dei vart umskorne med honom.
And all the men of his house, those whose birth had taken place in the house and those whom he had got for money from men of other lands, underwent circumcision with him.
