1 Mosebok 15
1 Ei tid etter dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i eit syn, og det lydde so: «Ver ikkje ottefull, Abram! Eg skal vera din skjold! Løni di skal vera ovleg stor.»
After - the things these it came [the] word of Yahweh to Abram in the vision saying may not you fear O Abram I [am] a shield of you reward your [will be] great very.
2 Då sagde Abram: «Herre, min Gud, kva vil du gjeva meg? Barnlaus fer eg min veg, og den som vert eigande huset mitt, er Elieser frå Damaskus.
And he said Abram O Lord Yahweh what? will you give to me and I [am] going childless and [the] son of [the] acquisition of household my he [is] Damascus Eliezer.
3 Sjå, meg hev du ikkje gjeve noko barn, » sagde Abram, «og rådsdrengen min kjem til å erva meg.»
And he said Abram here! to me not you have given offspring and there! [the] son of household my [is] inheriting me.
4 Men sjå: då kom Herrens ord til honom, og det lydde so: «Nei, han skal ikkje erva deg, men ein som er komen av ditt eige blod, skal erva deg.»
And there! [the] word of Yahweh [was] to him saying not he will inherit you this [one] that except [one] who he will come out from inward parts your he he will inherit you.
5 Og han leidde honom utanfor, og sagde: «Kjære deg, sjå upp til himmelen og tel stjernorne, um du er god til. So tallaus, » sagde han til honom, «skal ætti di verta.»
And he brought out him the outside towards and he said look please the heavens towards and count the stars if you are able to count them and he said to him thus it will be offspring your.
6 Og Abram trudde Herren, og det rekna han honom til rettferd.
And he believed in Yahweh and he credited it to him righteousness.
7 Og han sagde til honom: «Eg er Herren, som leidde deg ut frå Ur i Kaldæa, og eg vil gjeva deg dette landet til eiga.»
And he said to him I [am] Yahweh who I brought out you from Ur of [the] Chaldeans to give to you the land this to take possession of it.
8 Og Abram sagde: «Herre, min Gud, kva vissa skal eg hava på det, at eg skal få det til eiga?»
And he said O Lord Yahweh how? will I know that I will take possession of it.
9 Då sagde Herren til honom: «Henta meg ei triæringskviga og ei triæringsgeit og ein triæringsver og ei turtelduva og ein duveunge!»
And he said to him bring! to me a heifer three years old and a goat three years old and a ram three years old and a turtle-dove and a young pigeon.
10 So henta Abram alt dette åt honom, og skar dyri midt i tvo, og lagde den eine luten av kvart dyr beint imot den andre. Men fuglarne skar han ikkje sund.
And he brought to him all these and he cut in pieces them in the middle and he set each piece its to meet neighbor its and the bird[s] not he cut in two.
11 Og ræfuglar kom dalande ned på kjøtet, men Abram jaga deim burt.
And it came down the bird[s] of prey on the carcasses and he drove away them Abram.
12 Då det so leid til at soli vilde glada, kom det ein tung svevn på Abram, og gruv, stort myrker, kom yver honom.
And it was the sun [about] to go and a deep sleep it fell on Abram and there! dread darkness great [was] falling on him.
13 Og han sagde til Abram: «Det skal du vita, at ætti di skal halda til i eit land som ikkje er deira, og dei skal tena folket der og tola mykje vondt av deim i fire hundrad år.
And he said to Abram certainly you will know that a sojourner - it will be offspring your in a land [which] not [belongs] to them and they will serve them and they will afflict them four hundred year[s].
14 Men det folket som dei lyt tena, vil eg og døma, og sidan skal dei draga ut med mykje gods.
And also the nation which they will serve [will be] judging I and after thus they will come out with possession[s] great.
15 Og du skal fara i fred til federne dine; du skal ganga i gravi i høg alder.
And you you will go to ancestors your in peace you will be buried in old age good.
16 Og i den fjorde mannsalderen skal dei koma hit att; for endå vantar det noko på syndeskuldi åt amoritarne, fyrr målet er fullt.»
And [the] generation fourth they will return hither for not [is] complete [the] iniquity of the Amorite[s] until now.
17 No var soli gladd, og det var stumende myrkt. Då fekk han sjå ein rjukande omn og ein eldsloge, som for fram millom kjøtstykki.
And it was the sun it had gone and darkness it was and there! a fire pot of smoke and a torch of fire which it passed between the pieces these.
18 Den dagen gjorde Herren ei pakt med Abram og sagde: «Di ætt gjev eg dette landet, frå Egyptarlands-elvi alt til den store elvi, til Fratelvi,
On the day that he made Yahweh with Abram a covenant saying to offspring your I give the land this from [the] river of Egypt to the river great [the] river of Euphrates.
19 landet åt kenitarne og kenizitarne og kadmonitarne
The Kenite[s] and the Kenizzite[s] and the Kadmonite[s].
20 og hetitarne og perizitarne og refa’itarne
And the Hittite[s] and the Perizzite[s] and the Rephaites.
21 og amoritarne og kananitarne og girgasitarne og jebusitarne.»
And the Amorite[s] and the Canaanite[s] and the Girgashite[s] and the Jebusite[s].
