1 Mosebok 15
1 Ei tid etter dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i eit syn, og det lydde so: «Ver ikkje ottefull, Abram! Eg skal vera din skjold! Løni di skal vera ovleg stor.»
After these things the word of Jehovah came to Abram in a vision, saying, "Do not be afraid, Abram. I am your shield; your reward will be very great."
2 Då sagde Abram: «Herre, min Gud, kva vil du gjeva meg? Barnlaus fer eg min veg, og den som vert eigande huset mitt, er Elieser frå Damaskus.
Abram said, "Lord, what will you give me, seeing I go childless, and the heir of my estate is Eliezer of Damascus?"
3 Sjå, meg hev du ikkje gjeve noko barn, » sagde Abram, «og rådsdrengen min kjem til å erva meg.»
Then Abram said, "Look, to me you have given no offspring, and look, one born in my house is my heir."
4 Men sjå: då kom Herrens ord til honom, og det lydde so: «Nei, han skal ikkje erva deg, men ein som er komen av ditt eige blod, skal erva deg.»
And look, the word of God came to him, saying, "This man will not be your heir, but he who will come forth out of your own body will be your heir."
5 Og han leidde honom utanfor, og sagde: «Kjære deg, sjå upp til himmelen og tel stjernorne, um du er god til. So tallaus, » sagde han til honom, «skal ætti di verta.»
And he brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." And he said to him, "So will your descendants be."
6 Og Abram trudde Herren, og det rekna han honom til rettferd.
And he believed God, and it was credited to him as righteousness.
7 Og han sagde til honom: «Eg er Herren, som leidde deg ut frå Ur i Kaldæa, og eg vil gjeva deg dette landet til eiga.»
And he said to him, "I am God, who brought you out of Ur Kasdim to give you this land to possess."
8 Og Abram sagde: «Herre, min Gud, kva vissa skal eg hava på det, at eg skal få det til eiga?»
But he said, "Lord, how can I know that I will possess it?"
9 Då sagde Herren til honom: «Henta meg ei triæringskviga og ei triæringsgeit og ein triæringsver og ei turtelduva og ein duveunge!»
And he said to him, "Bring me a heifer three years old, a female goat three years old, a ram three years old, a turtledove, and a young pigeon."
10 So henta Abram alt dette åt honom, og skar dyri midt i tvo, og lagde den eine luten av kvart dyr beint imot den andre. Men fuglarne skar han ikkje sund.
He brought him all of these, and divided them in the middle, and placed each half opposite the other; but he did not divide the birds.
11 Og ræfuglar kom dalande ned på kjøtet, men Abram jaga deim burt.
And the birds of prey came down on the carcasses, but Abram drove them away.
12 Då det so leid til at soli vilde glada, kom det ein tung svevn på Abram, og gruv, stort myrker, kom yver honom.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. And look, a terror of great darkness fell on him.
13 Og han sagde til Abram: «Det skal du vita, at ætti di skal halda til i eit land som ikkje er deira, og dei skal tena folket der og tola mykje vondt av deim i fire hundrad år.
And he said to Abram, "Know for certain that your descendants will live as foreigners in a land that is not theirs; and they will be enslaved there. And they will oppress them four hundred years.
14 Men det folket som dei lyt tena, vil eg og døma, og sidan skal dei draga ut med mykje gods.
But I will also judge that nation whom they will serve. And afterward they will come out with many possessions.
15 Og du skal fara i fred til federne dine; du skal ganga i gravi i høg alder.
But you will go to your fathers in peace. You will be buried in a good old age.
16 Og i den fjorde mannsalderen skal dei koma hit att; for endå vantar det noko på syndeskuldi åt amoritarne, fyrr målet er fullt.»
In the fourth generation they will come here again, for the iniquity of the Amorites is not yet complete."
17 No var soli gladd, og det var stumende myrkt. Då fekk han sjå ein rjukande omn og ein eldsloge, som for fram millom kjøtstykki.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, look, a smoking fire pot and a flaming torch passed between these pieces.
18 Den dagen gjorde Herren ei pakt med Abram og sagde: «Di ætt gjev eg dette landet, frå Egyptarlands-elvi alt til den store elvi, til Fratelvi,
On that day God made a covenant with Abram, saying, "To your descendants I have given this land, from the river of Egypt to the great river, the river Perath:
19 landet åt kenitarne og kenizitarne og kadmonitarne
the Kenites, the Kenizzites, the Kadmonites,
20 og hetitarne og perizitarne og refa’itarne
the Hethites, the Perizzites, the Rephaim,
21 og amoritarne og kananitarne og girgasitarne og jebusitarne.»
the Amorites, the Canaanites, the Hivites, the Girgashites, and the Jebusites."
