1 Mosebok 15
1 Ei tid etter dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i eit syn, og det lydde so: «Ver ikkje ottefull, Abram! Eg skal vera din skjold! Løni di skal vera ovleg stor.»
After these things, the word of the Lord came to Abram in a vision, saying, Have no fear, Abram: I will keep you safe, and great will be your reward.
2 Då sagde Abram: «Herre, min Gud, kva vil du gjeva meg? Barnlaus fer eg min veg, og den som vert eigande huset mitt, er Elieser frå Damaskus.
And Abram said, What will you give me? for I have no child and this Eliezer of Damascus will have all my wealth after me.
3 Sjå, meg hev du ikkje gjeve noko barn, » sagde Abram, «og rådsdrengen min kjem til å erva meg.»
And Abram said, You have given me no child, and a servant in my house will get the heritage.
4 Men sjå: då kom Herrens ord til honom, og det lydde so: «Nei, han skal ikkje erva deg, men ein som er komen av ditt eige blod, skal erva deg.»
Then said the Lord, This man will not get the heritage, but a son of your body will have your property after you.
5 Og han leidde honom utanfor, og sagde: «Kjære deg, sjå upp til himmelen og tel stjernorne, um du er god til. So tallaus, » sagde han til honom, «skal ætti di verta.»
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
6 Og Abram trudde Herren, og det rekna han honom til rettferd.
And he had faith in the Lord, and it was put to his account as righteousness.
7 Og han sagde til honom: «Eg er Herren, som leidde deg ut frå Ur i Kaldæa, og eg vil gjeva deg dette landet til eiga.»
And he said to him, I am the Lord, who took you from Ur of the Chaldees, to give you this land for your heritage.
8 Og Abram sagde: «Herre, min Gud, kva vissa skal eg hava på det, at eg skal få det til eiga?»
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
9 Då sagde Herren til honom: «Henta meg ei triæringskviga og ei triæringsgeit og ein triæringsver og ei turtelduva og ein duveunge!»
And he said, Take a young cow of three years old, and a she-goat of three years old, and a sheep of three years old, and a dove and a young pigeon.
10 So henta Abram alt dette åt honom, og skar dyri midt i tvo, og lagde den eine luten av kvart dyr beint imot den andre. Men fuglarne skar han ikkje sund.
All these he took, cutting them in two and putting one half opposite the other, but not cutting the birds in two.
11 Og ræfuglar kom dalande ned på kjøtet, men Abram jaga deim burt.
And evil birds came down on the bodies, but Abram sent them away.
12 Då det so leid til at soli vilde glada, kom det ein tung svevn på Abram, og gruv, stort myrker, kom yver honom.
Now when the sun was going down, a deep sleep came on Abram, and a dark cloud of fear.
13 Og han sagde til Abram: «Det skal du vita, at ætti di skal halda til i eit land som ikkje er deira, og dei skal tena folket der og tola mykje vondt av deim i fire hundrad år.
And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;
14 Men det folket som dei lyt tena, vil eg og døma, og sidan skal dei draga ut med mykje gods.
But I will be the judge of that nation whose servants they are, and they will come out from among them with great wealth.
15 Og du skal fara i fred til federne dine; du skal ganga i gravi i høg alder.
As for you, you will go to your fathers in peace; at the end of a long life you will be put in your last resting-place.
16 Og i den fjorde mannsalderen skal dei koma hit att; for endå vantar det noko på syndeskuldi åt amoritarne, fyrr målet er fullt.»
And in the fourth generation they will come back here; for at present the sin of the Amorite is not full.
17 No var soli gladd, og det var stumende myrkt. Då fekk han sjå ein rjukande omn og ein eldsloge, som for fram millom kjøtstykki.
Then when the sun went down and it was dark, he saw a smoking fire and a flaming light which went between the parts of the bodies.
18 Den dagen gjorde Herren ei pakt med Abram og sagde: «Di ætt gjev eg dette landet, frå Egyptarlands-elvi alt til den store elvi, til Fratelvi,
In that day the Lord made an agreement with Abram, and said, To your seed have I given this land from the river of Egypt to the great river, the river Euphrates:
19 landet åt kenitarne og kenizitarne og kadmonitarne
The Kenite, the Kenizzite, and the Kadmonite,
20 og hetitarne og perizitarne og refa’itarne
And the Hittite, and the Perizzite, and the Rephaim,
21 og amoritarne og kananitarne og girgasitarne og jebusitarne.»
And the Amorite, and the Canaanite, and the Girgashite, and the Jebusite.
