1 Mosebok 14
1 I den tidi då Amrafel var konge i Sinear, og Arjok konge i Ellasar, og Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge yver heidningarne,
And it came to pass, in the day of Amraphel king of Shinar, Arioch king of Ellasar, Kedorlaomer king of Elam, and Tidal king of Goyim;
2 då hende det at det vart ufred millom dei kongarne og Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebojim, og kongen i Bela, som no heiter Soar.
That these made war with Bera king of Sodom, and with Birsha king of Gomorrah, Shinab king of Admah, and Shemeber king of Zeboyim, and the king of Bela, which is Zoar.
3 Alle desse slo seg i hop og lagde vegen til Siddimdalen, der som Saltsjøen er no.
All these joined together in the vale of Siddim, which is now the salt sea.
4 Tolv år hadde dei tent Kedorlaomer, men det trettande året fall dei frå honom.
Twelve years had they served Kedorlaomer, but in the thirteenth year they rebelled.
5 Og det fjortande året kom Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, og slo under seg refa’itarne i Asterot-Karnajim og zuzitarne i Ham og emitarne på Kirjatajimsletta
And in the fourteenth year came Kedorlaomer, and the kings that were with him, and they smote the Rephaim in Ashteroth-karnayim, and the Zuzim in Ham, and the Emim in Shaveh-kiriathayim,
6 og horitarne på fjelli deira, Se’irfjelli, alt til Paranlunden, som er utmed øydemarki.
And the Horites in their mountain Seir, unto El-paran, which is by the wilderness.
7 So snudde dei um, og kom til Domskjelda, der som Kades ligg, og lagde under seg alt Amalekitarlandet og amoritarne med, dei som budde i Haseson-Tamar.
And they returned and came to Enmishpat, which is Kadesh, and smote all the country of the Amalekites, and also the Emorites, that dwelt in Hazezon-tamar.
8 Og kongen i Sodoma og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebojim og kongen i Bela, som no heiter Soar, dei tok ut, og fylkte heren sin imot deim i Siddimdalen,
And then went out the king of Sodom, and the king of Gomorrah, and the king of Admah, and the king of Zeboyim, and the king of Bela, [the same is Zoar; ] and they joined battle with them in the vale of Siddim;
9 mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen yver heidningarne, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire kongar mot fem.
With Kedorlaomer king of Elam, and with Tidal king of Goyim, and Amraphel king of Shinar, and Arioch king of Ellasar; four kings with five.
10 Men i Siddimdalen var det fullt av jordbikgrover. Og kongarne i Sodoma og Gomorra laut røma, og då stupte dei ned i groverne; og dei som att var, rømde til fjells.
And the vale of Siddim was full of slime-pits; and the kings of Sodom and Gomorrah fled, and fell therein; and they that remained fled to the mountain.
11 Og hine tok alt godset i Sodoma og Gomorra og all maten deira, og drog burt.
And they took all the goods of Sodom and Gomorrah, and all their victuals, and went their way.
12 Og dei tok Lot, brorson hans Abram, og godset hans og drog av med; for han budde i Sodoma.
And they took Lot, Abram's brother's son, who dwelt in Sodom, and his goods, and departed.
13 Men ein av deim som hadde kome seg undan, bar bod um alt dette til Abram, hebræaren, som budde i eikelunden åt Mamre, amoriten. Og Mamre, han var bror åt Eskol og Aner, og dei var alle i samlag med Abram.
And there came one that had escaped, and told it to Abram the Hebrew; but he dwelt in the grove of Mamre the Emorite, brother of Eshcol, and brother of Aner, and these were confederates of Abram.
14 Då no Abram høyrde at brorson hans var fanga, tok han ut med alle sine fullrøynde sveinar, som var fødde og fostra i huset hans, tri hundrad og attan i talet, og sette etter deim alt til Dan.
And when Abram heard that his brother was taken captive, he armed his trained servants; born in his own house, three hundred and eighteen, and pursued them into Dan.
15 Der bytte han sund flokken sin, og tok på deim um natti med sveinarne sine, og han vann yver deim, og elte deim radt til Hoba, som ligg nordanfor Damaskus.
And he divided himself against them, he and his servants, by night, and smote them, and pursued them unto Hobah, which is on the left hand of Damascus.
16 So tok han att alt godset, og Lot, brorson sin, og hans gods tok han og att, og kvendi og hitt folket med.
And he brought back all the goods; and he also brought again his brother Lot, and his goods, and also the women, and the people.
17 Då han so var på heimvegen og hadde vunne yver Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, kom kongen i Sodoma imot honom til Flatedal, der som no heiter Kongsdalen.
And the king of Sodom went out to meet him [after his return from smiting Kedorlaomer, and the kings that were with him] at the valley of Shaveh, which is the kings' dale.
18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest åt Gud den Høgste.
And Malkizidek king of Salem brought forth bread and wine; and he was a priest of the most high God.
19 Og han velsigna honom og sagde: «Gud den Høgste, han som eiger Jord og himmel, signe Abram!
And he blessed him, and said, Blessed be Abram of the most high God, the possessor of heaven and earth.
20 Gud den Høgste vere lova! I di hand gav han din fiend.» Og Abram gav honom tiend av alt.
And blessed he the most high God, who hath delivered thy enemies into thy hand. And he gave him tithes of all.
21 Og kongen i Sodoma sagde med Abram: «Gjev meg folket, og tak du godset!»
And the king of Sodom said unto Abram, Give me the persons, and the goods take to thyself.
22 Då sagde Abram med kongen i Sodoma: «Eg retter upp handi til Herren, Gud den Høgste, han som eig himmel og jord:
And Abram said to the king of Sodom, I have lifted up my hand unto the Lord, the most high God, the possessor of heaven and earth,
23 Ikkje so mykje som ein tråd eller ei skoreim tek eg imot av det som ditt er. Du skal ikkje hava det å segja: «Eg gjorde Abram rik.»
That I will not take from a thread even to a shoe-latchet, and that I will not take any thing that is thine; lest thou shouldst say, I have made Abram rich:
24 Eg vil ingen ting hava, anna enn den maten som sveinarne hev ete, og den luten som fell på dei mennerne som var med meg, Aner og Eskol og Mamre; lat deim få sin lut!»
Save only that which the young men have eaten, and the portion of the men who went with me, Aner, Eshcol, and Mamre — these may take their portion.
