1 Mosebok 13
1 So for Abram frå Egyptarland upp til Sudlandet med kona si og alt det han åtte, og Lot var med honom.
And Abram returned from Egypt, he, and his wife, and all that he had, and Lot with him, into the south.
2 Og Abram var ovleg rik, både på bufe og på sylv og på gull.
And Abram [was] very rich in cattle, in silver, and in gold.
3 Sidan for han frå Sudlandet, dagsleid etter dagsleid, til dess han kom til Betel, til den staden som han fyrr hadde havt tjeldbudi si, millom Betel og Aj,
And he went on his journeys from the south even to Beth-el, to the place where his tent had been at the beginning, between Beth-el and Hai;
4 der det altaret stod som han hadde bygt fyrste gongen han var der. Og der kalla Abram på Herren.
To the place of the altar, which he had made there at the first: and there Abram called on the name of the LORD.
5 Men Lot, som fylgdest med Abram, hadde og sauer og naut og tjeldbuder.
And Lot also, who went with Abram, had flocks, and herds, and tents.
6 Og landet kunde ikkje føda deim, når dei budde i hop; dei hadde so mykje fe at dei kunde ikkje bu saman.
And the land was not able to bear them, that they might dwell together: for their substance was great, so that they could not dwell together.
7 So vart det trætta millom deim som gjætte for Abram og deim som gjætte for Lot. Og kananitarne og perizitarne budde då der i landet.
And there was a strife between the herdmen of Abram's cattle and the herdmen of Lot's cattle: and the Canaanite and the Perizzite dwelt then in the land.
8 Då sagde Abram med Lot: «Kjære deg, lat det ikkje vera trætta millom meg og deg, og millom mine hyrdingar og dine. Me er då brør!
And Abram said to Lot, Let there be no strife, I pray thee, between me and thee, and between my herdmen and thy herdmen; for we [are] brethren.
9 Hev du ikkje heile landet fyre deg? Skil då heller lag med meg! Tek du til vinstre, so skal eg taka til høgre, og tek du til høgre, so skal eg taka til vinstre.»
[Is] not the whole land before thee? Separate thyself, I pray thee, from me: if [thou wilt take] the left hand, then I will go to the right; or if [thou wilt depart] to the right hand, then I will go to the left.
10 Då skoda Lot ikring seg, og såg at heile Jordan-kverven, alt burtåt Soar, var rik på vatn yver alt, som Herrens hage, som Egyptarlandet - fyrr Herren lagde Sodoma og Gomorra i øyde.
And Lot lifted up his eyes, and beheld all the plain of Jordan, that it [was] well watered every where, before the LORD destroyed Sodom and Gomorrah, [even] as the garden of the LORD, like the land of Egypt, as thou comest to Zoar.
11 Og Lot valde seg ut heile Jordan-kverven. So tok Lot austigjenom, og dei skildest frå einannan:
Then Lot chose him all the plain of Jordan; and Lot journeyed east: and they separated themselves the one from the other.
12 Abram vart buande i Kana’ans-land, og Lot budde i byarne i Jordan-kverven, og lægra alt burtåt Sodoma.
Abram dwelt in the land of Canaan, and Lot dwelt in the cities of the plain, and pitched [his] tent towards Sodom.
13 Men mennerne i Sodoma var vonde, og synda groveleg mot Herren.
But the men of Sodom [were] wicked, and sinners before the LORD, exceedingly.
14 Og Herren sagde til Abram, etter Lot hadde skilt lag med honom: «Lat upp augo dine og sjå ikring deg frå den staden du stend, nordetter og sudetter og austetter og vestetter!
And the LORD said to Abram, after Lot was separated from him, Lift up now thine eyes, and look from the place where thou art, northward, and southward, and eastward, and westward:
15 For alt det landet du ser, vil eg gjeva deg og di ætt til æveleg tid.
For all the land which thou seest, to thee will I give it, and to thy seed for ever.
16 Og eg vil lata ætti di verta som dusti på jordi: kann nokon telja dusti på jordi, so kann dei og telja di ætt.
And I will make thy seed as the dust of the earth: so that if a man can number the dust of the earth, [then] shall thy seed also be numbered.
17 Upp, og far landet igjenom, so langt og so breidt som det er! For deg vil eg gjeva det.»
Arise, walk through the land in the length of it and in the breadth of it; for I will give it to thee.
18 So flutte Abram tjeldbuderne, og kom til eikelunden åt Mamre i Hebron. Der vart han buande, og bygde Herren eit altar.
Then Abram removed [his] tent, and came and dwelt in the plain of Mamre, which [is] in Hebron, and built there an altar to the LORD.
