1 Mosebok 11
1 Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
Era, então, toda a terra de uma língua e umas mesmas palavras.
2 Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
E aconteceu que, quando se partiram do oriente, acharam um vale na terra de Sinear; e ali passaram a habitar.
3 Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
E disseram uns aos outros: Vinde, façamos tijolos e o cozamos com fogo. E foi-lhes os tijolos em lugar de pedra, e o betume em lugar de argamassa.
4 So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
E disseram: Vamos, edifiquemo-nos uma cidade e uma torre, cuja ponta chegue ao céu; e façamo-nos um nome, para que não sejamos espalhados sobre a face de toda a terra.
5 Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
E desceu o SENHOR para ver a cidade e a torre que edificavam os filhos dos homens.
6 Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
E disse o SENHOR: Eis que o povo é um, e todos estes têm uma língua; e começaram a agir, e nada lhes restringirá agora do que pensaram fazer.
7 Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
Agora, pois, desçamos, e confundamos ali suas línguas, para que ninguém entenda a fala de seu companheiro.
8 So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
Assim os espalhou o SENHOR desde ali sobre a face de toda a terra, e deixaram de edificar a cidade.
9 Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
Por isto foi chamado o nome dela Babel, porque ali confundiu o SENHOR a língua de toda a terra, e desde ali os espalhou sobre a face de toda a terra.
10 Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
Estas são as gerações de Sem: Sem, de idade de cem anos, gerou a Arfaxade, dois anos depois do dilúvio.
11 Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
E viveu Sem, depois que gerou a Arfaxade quinhentos anos, e gerou filhos e filhas.
12 Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
E Arfaxade viveu trinta e cinco anos, e gerou a Salá.
13 Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
E viveu Arfaxade, depois que gerou a Salá, quatrocentos e três anos, e gerou filhos e filhas.
14 Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
E viveu Salá trinta anos, e gerou a Héber.
15 Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
E viveu Salá, depois que gerou a Héber, quatrocentos e três anos, e gerou filhos e filhas.
16 Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
E viveu Héber trinta e quatro anos, e gerou a Pelegue.
17 Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
E viveu Héber, depois que gerou a Pelegue, quatrocentos e trinta anos, e gerou filhos e filhas.
18 Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
E viveu Pelegue, trinta anos, e gerou a Reú.
19 Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
E viveu Pelegue, depois que gerou a Reú, duzentos e nove anos, e gerou filhos e filhas.
20 Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
E Reú viveu trinta e dois anos, e gerou a Serugue.
21 Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
E viveu Reú, depois que gerou a Serugue, duzentos e sete anos, e gerou filhos e filhas.
22 Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
E viveu Serugue trinta anos, e gerou a Naor.
23 Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
E viveu Serugue, depois que gerou a Naor, duzentos anos, e gerou filhos e filhas.
24 Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
E viveu Naor vinte e nove anos, e gerou a Terá.
25 Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
E viveu Naor, depois que gerou a Terá, cento e dezenove anos, e gerou filhos e filhas.
26 Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
E viveu Terá setenta anos, e gerou a Abrão, e a Naor, e a Harã.
27 Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
Estas são as gerações de Terá: Terá gerou a Abrão, e a Naor, e a Harã; e Harã gerou a Ló.
28 Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
E morreu Harã antes que seu pai Terá na terra de seu nascimento, em Ur dos caldeus.
29 Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
E tomaram Abrão e Naor para si mulheres: o nome da mulher de Abrão foi Sarai, e o nome da mulher de Naor, Milca, filha de Harã, pai de Milca e de Iscá.
30 Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
Mas Sarai era estéril, e não tinha filho.
31 Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
E tomou Terá a Abrão seu filho, e a Ló filho de Harã, filho de seu filho, e a Sarai sua nora, mulher de Abrão seu filho: e saiu com eles de Ur dos caldeus, para ir à terra de Canaã: e vieram até Harã, e assentaram ali.
32 Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
E foram os dias de Terá duzentos e cinco anos; e morreu Terá em Harã.
