1 Mosebok 11
1 Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
Tutta la terra aveva una sola lingua e le stesse parole.
2 Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
Emigrando dall'oriente gli uomini capitarono in una pianura nel paese di Sennaar e vi si stabilirono.
3 Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
Si dissero l'un l'altro: «Venite, facciamoci mattoni e cuociamoli al fuoco». Il mattone servì loro da pietra e il bitume da cemento.
4 So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
Poi dissero: «Venite, costruiamoci una città e una torre, la cui cima tocchi il cielo e facciamoci un nome, per non disperderci su tutta la terra».
5 Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
Ma il Signore scese a vedere la città e la torre che gli uomini stavano costruendo.
6 Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
Il Signore disse: «Ecco, essi sono un solo popolo e hanno tutti una lingua sola; questo è l'inizio della loro opera e ora quanto avranno in progetto di fare non sarà loro impossibile.
7 Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
Scendiamo dunque e confondiamo la loro lingua, perché non comprendano più l'uno la lingua dell'altro».
8 So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
Il Signore li disperse di là su tutta la terra ed essi essarono di costruire la città.
9 Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
Per questo la si chiamò Babele, perché là il Signore confuse la lingua di tutta la terra e di là il Signore li disperse su tutta la terra.
10 Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
Questa è la discendenza di Sem: Sem aveva cento anni quando generò Arpacsad, due anni dopo il diluvio;
11 Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
Sem, dopo aver generato Arpacsad, visse cinquecento anni e generò figli e figlie.
12 Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
Arpacsad aveva trentacinque anni quando generò Selach;
13 Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
Arpacsad, dopo aver generato Selach, visse quattrocentotrè anni e generò figli e figlie.
14 Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
Selach aveva trent'anni quando generò Eber;
15 Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
Selach, dopo aver generato Eber, visse quattrocentotrè anni e generò figli e figlie.
16 Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
Eber aveva trentaquattro anni quando generò Peleg;
17 Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
Eber, dopo aver generato Peleg, visse quattrocentotrenta anni e generò figli e figlie.
18 Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
Peleg aveva trent'anni quando generò Reu;
19 Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
Peleg, dopo aver generato Reu, visse duecentonove anni e generò figli e figlie.
20 Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
Reu aveva trentadue anni quando generò Serug;
21 Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
Reu, dopo aver generato Serug, visse duecentosette anni e generò figli e figlie.
22 Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
Serug aveva trent'anni quando generò Nacor;
23 Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
Serug, dopo aver generato Nacor, visse duecento anni e generò figli e figlie.
24 Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
Nacor aveva ventinove anni quando generò Terach;
25 Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
Nacor, dopo aver generato Terach, visse centodiciannove anni e generò figli e figlie.
26 Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
Terach aveva settant'anni quando generò Abram, Nacor e Aran.
27 Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
Questa è la posterità di Terach: Terach generò Abram, Nacor e Aran: Aran generò Lot.
28 Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
Aran poi morì alla presenza di suo padre Terach nella sua terra natale, in Ur dei Caldei.
29 Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
Abram e Nacor si presero delle mogli; la moglie di Abram si chiamava Sarai e la moglie di Nacor Milca, ch'era figlia di Aran, padre di Milca e padre di Isca.
30 Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
Sarai era sterile e non aveva figli.
31 Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
Poi Terach prese Abram, suo figlio, e Lot, figlio di Aran, figlio cioè del suo figlio, e Sarai sua nuora, moglie di Abram suo figlio, e uscì con loro da Ur dei Caldei per andare nel paese di Canaan. Arrivarono fino a Carran e vi si stabilirono.
32 Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
L'età della vita di Terach fu di duecentocinque anni; Terach morì in Carran.
