1 Mosebok 11
1 Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
And the whole earth was of one language, and of one speech.
2 Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
And it came to pass as they journeyed from the east, that they found a plain in the land of Shinar, and they dwelt there.
3 Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
And they said one to another, come, let us make brick, and burn them thoroughly. And they had brick for stone, and slime had they for mortar.
4 So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
And they said, come, let us build us a city, and a tower, whose top [may reach] to heaven; and let us make us a name, lest we should be scattered abroad upon the face of the whole earth.
5 Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
And the LORD came down to see the city and the tower, which the children of men were building.
6 Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
And the LORD said, Behold, the people [is] one, and they have all one language; and this they begin to do: and now nothing will be restrained from them, which they have imagined to do.
7 Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
Come, let us go down, and there confound their language, that they may not understand one another's speech.
8 So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
So the LORD scattered them abroad from thence upon the face of all the earth: and they left off to build the city.
9 Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
Therefore is the name of it called Babel, because the LORD there confounded the language of all the earth: and from thence did the LORD scatter them abroad upon the face of all the earth.
10 Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
These [are] the generations of Shem: Shem [was] a hundred years old, and begat Arphaxad two years after the flood:
11 Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
And Shem lived after he begat Arphaxad five hundred years, and begat sons and daughters.
12 Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
And Arphaxad lived five and thirty years, and begat Salah.
13 Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
And Arphaxad lived after he begat Salah four hundred and three years, and begat sons and daughters.
14 Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
And Salah lived thirty years, and begat Eber:
15 Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
And Salah lived after he begat Eber four hundred and three years, and begat sons and daughters.
16 Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
And Eber lived four and thirty years, and begat Peleg:
17 Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
And Eber lived after he begat Peleg four hundred and thirty years, and begat sons and daughters.
18 Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
And Peleg lived thirty years, and begat Reu:
19 Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
And Peleg lived after he begat Reu two hundred and nine years, and begat sons and daughters.
20 Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
And Reu lived two and thirty years, and begat Serug.
21 Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
And Reu lived after he begat Serug two hundred and seven years, and begat sons and daughters.
22 Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
And Serug lived thirty years, and begat Nahor:
23 Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
And Serug lived after he begat Nahor two hundred years, and begat sons and daughters.
24 Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
And Nahor lived nine and twenty years, and begat Terah.
25 Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
And Nahor lived after he begat Terah a hundred and nineteen years, and begat sons and daughters.
26 Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
And Terah lived seventy years, and begat Abram, Nahor, and Haran.
27 Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
Now these [are] the generations of Terah: Terah begat Abram, Nahor, and Haran: and Haran begat Lot.
28 Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
And Haran died before his father Terah, in the land of his nativity, in Ur of the Chaldees.
29 Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
And Abram and Nahor took them wives: the name of Abram's wife [was] Sarai; and the name of Nahor's wife Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
30 Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
But Sarai [was] barren; she had no child.
31 Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
And Terah took Abram his son, and Lot the son of Haran his son's son, and Sarai his daughter-in-law, his son Abram's wife; and they went forth with them from Ur of the Chaldees, to go into the land of Canaan; and they came to Haran, and dwelt there.
32 Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
And the days of Terah were two hundred and five years: and Terah died in Haran.
