Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Poul the apostle, not of men, ne bi man, but bi Jhesu Crist, and God the fadir,
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
that reiside hym fro deth, and alle the britheren that ben with me, to the chirchis of Galathie,
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
grace to you and pees of God the fadir, and of the Lord Jhesu Crist,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
that yaf hym silf for oure synnes, to delyuere vs fro the present wickid world, bi the wille of God and of oure fadir, (aiōn g165)
to whom is worschip and glorie in to worldis of worldis. Amen. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I wondur, that so soone ye be thus moued fro hym that clepid you in to the grace of Crist, in to another euangelie; which is not anothir,
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
but that ther ben summe that troublen you, and wolen mysturne the euangelie of Crist.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But thouy we, or an aungel of heuene, prechide to you, bisidis that that we han prechid to you, be he acursid.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
As Y haue seid bifore, and now eftsoones Y seie, if ony preche to you bisidis that that ye han vndurfongun, be he cursid.
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
For now whether counsele Y men, or God? or whether Y seche to plese men? If Y pleside yit men, Y were not Cristis seruaunt.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
For, britheren, Y make knowun to you the euangelie, that was prechid of me, for it is not bi man;
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
ne Y took it of man, ne lernyde, but bi reuelacioun of Jhesu Crist.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For ye han herd my conuersacioun sumtyme in the Jurie, and that Y pursuede passyngli the chirche of God, and fauyt ayen it.
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
And Y profitide in the Jurie aboue many of myn eueneldis in my kynrede, and was more aboundauntli a folewere of my fadris tradiciouns.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But whanne it pleside hym, that departide me fro my modir wombe,
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
and clepide bi his grace, to schewe his sone in me, that Y schulde preche hym among the hethene, anoon Y drowy me not to fleisch and blood; ne Y cam to Jerusalem to the apostlis,
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
that weren tofor me, but Y wente in to Arabie, and eftsoones Y turnede ayen in to Damask.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
And sith thre yeer aftir Y cam to Jerusalem, to se Petre, and Y dwellide with hym fiftene daies;
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
but Y sawy noon othere of the apostlis, but James, oure Lordis brother.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
And these thingis which Y write to you, lo! tofor God Y lie not.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Afterward Y cam in to the coostis of Syrie and Cilicie.
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
But Y was vnknowun bi face to the chirchis of Judee, that weren in Crist; and thei hadden oonli an heryng,
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
that he that pursuede vs sum tyme, prechide now the feith, ayens which he fauyte sum tyme;
24 Og dei lova Gud for meg.
and in me thei glorifieden God.
