Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, an apostle—sent not from men nor by man, but by Jesus Christ and God the Father, who raised Him from the dead—
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
and all the brothers with me, To the churches of Galatia:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace and peace to you from God our Father and the Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
who gave Himself for our sins to rescue us from the present evil age, according to the will of our God and Father, (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I am amazed how quickly you are deserting the One who called you by the grace of Christ and are turning to a different gospel—
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
which is not even a gospel. Evidently some people are troubling you and trying to distort the gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But even if we or an angel from heaven should preach a gospel contrary to the one we preached to you, let him be under a curse!
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
As we have said before, so now I say again: If anyone is preaching to you a gospel contrary to the one you received, let him be under a curse!
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
Am I now seeking the approval of men, or of God? Or am I striving to please men? If I were still trying to please men, I would not be a servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
For I certify to you, brothers, that the gospel I preached was not devised by man.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
I did not receive it from any man, nor was I taught it; rather, I received it by revelation from Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For you have heard of my former way of life in Judaism, how severely I persecuted the church of God and tried to destroy it.
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
I was advancing in Judaism beyond many of my contemporaries and was extremely zealous for the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But when God, who set me apart from my mother’s womb and called me by His grace, was pleased
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
to reveal His Son in me so that I might preach Him among the Gentiles, I did not rush to consult with flesh and blood,
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
nor did I go up to Jerusalem to the apostles who came before me, but I went into Arabia and later returned to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Only after three years did I go up to Jerusalem to confer with Cephas, and I stayed with him fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw none of the other apostles except James, the Lord’s brother.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
I assure you before God that what I am writing to you is no lie.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Later I went to the regions of Syria and Cilicia.
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
I was personally unknown, however, to the churches of Judea that are in Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
They only heard the account: “The man who formerly persecuted us is now preaching the faith he once tried to destroy.”
24 Og dei lova Gud for meg.
And they glorified God because of me.
