Galaterne 4
1 Men eg segjer: So lenge ervingen er barn, er det ingen skilnad på honom og trælen, endå han er herre yver alt saman;
Digo, pois, que todo o tempo que o herdeiro é menino, em nada difere do servo, ainda que seja senhor de tudo;
2 men han er under uppsynsmenner og rådsmenner til den tidi faren fyreåt hev fastsett.
Mas está debaixo dos tutores e curadores até ao tempo determinado pelo pai.
3 Soleis var me og, so lenge me var born, trælbundne under barnelærdomen til verdi.
Assim também nós, quando éramos meninos, estávamos reduzidos à servidão debaixo dos primeiros rudimentos do mundo.
4 Men då tidi var fullkomi, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinna, fødd under lovi,
Mas, vindo a plenitude dos tempos, Deus enviou o seu Filho, nascido de mulher, nascido sob a lei,
5 so han kunde kjøpa deim frie, som var under lovi, so me kunde få barneretten.
Para remir os que estavam debaixo da lei, a fim de recebermos a adoção de filhos.
6 Men av di de er søner, hev Gud sendt inn i hjarto våre sin sons Ande, som ropar: «Abba, Fader!»
E, porque sois filhos, Deus enviou aos vossos corações o espírito de seu Filho, que clama: Abba, Pai.
7 So er du då ikkje lenger træl, men son. Men er du son, so er du og erving ved Gud.
Assim que já não és mais servo, mas filho; e, se és filho, és também herdeiro de Deus por Cristo.
8 Men den tid de ikkje kjende Gud, træla de under dei gudar som i røyndi ikkje er gudar.
Mas, quando não conhecieis Deus, servieis aos que por natureza não são deuses.
9 Men no, då de kjenner Gud og - det som meir er - er kjende av Gud, kor kann de då venda atter til den veike og fatige barnelærdomen? Vil de atter å nyo træla under honom?
Porém agora, conhecendo Deus, ou, antes, sendo conhecidos de Deus, como tornais outra vez a esses rudimentos fracos e pobres, aos quais de novo quereis servir?
10 De tek vare på dagar og månader og tider og år;
Guardais dias, e meses, e tempos, e anos.
11 eg ottast for dykk, at eg kann henda fåfengt hev gjort meg møda med dykk.
Temo por vós, que não haja trabalhado em vão para convosco.
12 Vert liksom eg, for eg er liksom de; brør! eg bed dykk; de hev ingen urett gjort meg.
Irmãos, rogo-vos, que sejais como eu, porque também eu sou como vós: nenhum mal me fizestes.
13 Men de veit at det var på grunn av ei vanhelsa i kjøtet, at eg fyrste gongen kom til å forkynna dykk evangeliet,
E vós sabeis que primeiro vos anunciei o Evangelho com fraqueza da carne;
14 og endå mitt kjøt kunde freista dykk til det, vanvyrde de meg ikkje og støytte meg ikkje burt; men de fagna meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
E não rejeitastes, nem desprezastes a tentação que tinha na minha carne, antes me recebestes como um anjo de Deus, como Jesus Cristo mesmo.
15 Kor de prisa dykk sæle den gongen! for det vitnar eg um dykk, at um det hadde vore mogelegt, so hadde de rive ut augo dykkar og gjeve meg.
Qual era logo a vossa benaventurança? Porque vos dou testemunho de que, se possível fôra, arrancarieis os vossos olhos, e mos darieis.
16 Og so hev eg vorte dykkar fiende ved å segja dykk sanningi!
Fiz-me acaso vosso inimigo, dizendo a verdade?
17 Dei syner ein ihuge for dykk som ikkje er god; men dei vil stengja dykk ute, so de skal vera ihuga for deim.
Tem zelo por vós, não como convém; mas querem excluir-vos, para que vós tenhais zelo por eles.
18 Men det er godt å vera ihuga for det gode alltid, og ikkje berre når eg er hjå dykk.
É bom ser zeloso, mas sempre do bem, e não somente quando estou presente convosco.
19 Mine born, som eg atter føder med sår verk, til dess Kristus fær skapnad i dykk!
Meus filhinhos, por quem de novo sinto as dores de parto, até que Cristo seja formado em vós:
20 Eg skulde ynskja eg var hjå dykk no og kunde brigda mi røyst; for eg er i vanråd med dykk.
Eu bem quizera agora estar presente convosco, e mudar a minha voz; porque estou em dúvida a vosso respeito.
21 Seg meg, de som vil vera under lovi, høyrer de ikkje lovi?
Dizei-me, os que quereis estar debaixo da lei, não ouvis vós a lei?
22 For det stend skrive at Abraham hadde tvo søner, ein med trælkvinna og ein med den frie kvinna.
Porque está escrito que Abraão teve dois filhos, um da escrava, e outro da livre.
23 Men son åt trælkvinna er fødd etter kjøtet, men son åt den frie kvinna etter lovnaden.
Mas o que era da escrava nasceu segundo a carne, porém o que era da livre por promessa.
24 I dette ligg det ei djupare meining under; for desse kvinnorne er tvo pakter: den eine frå Sinaifjellet, som føder til trældom, dette er Hagar;
O que se entende por alegoria; porque estes são os dois concertos; um, do monte Sinai, gerando para a servidão, que é Agar.
25 for «Hagar» er Sinaifjellet i Arabia og svarar til det Jerusalem som no er; for det er i trældom med borni sine.
Ora Agar é Sinai, um monte da Arábia, e corresponde à Jerusalém que agora existe, que é escrava com seus filhos.
26 Men det Jerusalem som er der uppe, er fritt, og det er mor vår.
Mas a Jerusalém que é de cima é livre; a qual é mãe de todos nós
27 For det stend skrive: «Ver glad, du barnlause, som ikkje føder; kved i og ropa, du som ikkje hev barnerider! for borni hennar som er einsleg, er mange fleire enn hennar som hev mannen.»
Porque está escrito: Alegra-te, estéril, que não pares: esforça-te e clama, tu que não estás de parto; porque os filhos da solitária são mais do que os da que tem marido.
28 Men me, brør, er born etter lovnaden, liksom Isak.
Porém nós, irmãos, somos filhos da promessa como Isaac.
29 Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfylgde honom som var fødd etter åndi, soleis er det no og.
Mas, como então, aquele que era gerado segundo a carne perseguia o que era gerado segundo o espírito, assim é também agora.
30 Men kva segjer Skrifti? «Driv ut trælkvinna og son hennar; for son åt trælkvinna skal slett ikkje taka arv med son åt den frie kvinna.»
Mas que diz a escritura? Lança fora a escrava e seu filho, porque de modo algum o filho da escrava herdará com o filho da livre.
31 So er me då, brør, ikkje born åt trælkvinna, men åt den frie kvinna.
De maneira que, irmãos, somos filhos, não da escrava, mas da livre.
