Galaterne 4
1 Men eg segjer: So lenge ervingen er barn, er det ingen skilnad på honom og trælen, endå han er herre yver alt saman;
Eina haibadi yumlepchara aduna pumnamakki mapu oirabasu mahakna angang oiriba makheidi mahakna minai amaga khetnaba karisu leite.
2 men han er under uppsynsmenner og rådsmenner til den tidi faren fyreåt hev fastsett.
Yumlep chara adu mapa aduna lepkhiba matam adu youdriba phaobadi mahakpu sennabiriba mising amadi asin arang touriba mising adugi makha ponna lei.
3 Soleis var me og, so lenge me var born, trælbundne under barnelærdomen til verdi.
Matou adugumduna eikhoina thawaigi oina mapung phadringeigi mamangda eikhoisu taibangpan asigi thawaigi oiba pangalsing adugi minai oiduna leirammi.
4 Men då tidi var fullkomi, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinna, fødd under lovi,
Adubu matam aduna pumsu surabada Tengban Mapuna mahakki Machanupabu thabirakle. Mahakna taibangda nupi amagi macha ama oina lenglakkhi aduga mahakna Jihudigi Wayel Yathanggi makha ponna leikhi.
5 so han kunde kjøpa deim frie, som var under lovi, so me kunde få barneretten.
Madu eikhoina Tengban Mapugi machasing oiraknanaba Wayel Yathanggi makha ponna leirambasing adubu handokpinabani.
6 Men av di de er søner, hev Gud sendt inn i hjarto våre sin sons Ande, som ropar: «Abba, Fader!»
Aduga nakhoi mahakki machasing oibagi maramna Tengban Mapuna mahakki Machanupagi Thawai adubu eikhoigi thamoinungda thabirakle aduga Thawai aduna “Abba, Ipa” haina koujei.
7 So er du då ikkje lenger træl, men son. Men er du son, so er du og erving ved Gud.
Maram aduna nahak makha tana minai oidre adubu Tengban Mapugi macha oire. Aduga nahakna mahakki macha oirabanina mahakna machasinggidamak thambiriba pumnamak adu Tengban Mapuna nangonda pinabigani.
8 Men den tid de ikkje kjende Gud, træla de under dei gudar som i røyndi ikkje er gudar.
Mamangda nakhoina Tengban Mapu khangdringei matamda, mahousana Tengban Mapu nattaba makhoising adugi minai oiduna leirammi.
9 Men no, då de kjenner Gud og - det som meir er - er kjende av Gud, kor kann de då venda atter til den veike og fatige barnelærdomen? Vil de atter å nyo træla under honom?
Adubu houjikti nakhoina Tengban Mapubu khangle aduga henna Tengban Mapunasu nakhoibu khangle. Aduga karamna nakhoina asonba amadi karisu kanadaba pangalsing aduda hanba pamlibano? Karigi nakhoina amuk hanna makhoising adugi minai oiba pamlibano?
10 De tek vare på dagar og månader og tider og år;
Nakhoina akhannaba numit, tha, kum-tha amadi chahi ngaktuna lei.
11 eg ottast for dykk, at eg kann henda fåfengt hev gjort meg møda med dykk.
Ei nakhoigidamak ki! Eina nakhoigidamak nomjakhiba thabak pumnamak adu arembada touba taragadra.
12 Vert liksom eg, for eg er liksom de; brør! eg bed dykk; de hev ingen urett gjort meg.
Ichil inaosing eina nakhoida haijari, eigumna oibiyu maramdi eina nakhoigumna oirakle. Nakhoina eingonda aranba karisu toukhide.
13 Men de veit at det var på grunn av ei vanhelsa i kjøtet, at eg fyrste gongen kom til å forkynna dykk evangeliet,
Eigi hakchangda anaba leibagi maramna eina ahanba oina nakhoida Aphaba Pao sandokkhi haibadu nakhoina khang-i.
14 og endå mitt kjøt kunde freista dykk til det, vanvyrde de meg ikkje og støytte meg ikkje burt; men de fagna meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
Adubu eigi hakchanggi phibham aduna nakhoida achouba changyeng oiraba phaobada nakhoina eibu hanthana khanbikhide aduga yadaba toukhide. Madugi mahutta Tengban mapugi swarga dut ama lousinbagum amadi Christta Jisu masamakpu lousinbagum nakhoina eibu lousinbikhi.
15 Kor de prisa dykk sæle den gongen! for det vitnar eg um dykk, at um det hadde vore mogelegt, so hadde de rive ut augo dykkar og gjeve meg.
Nakhoi adukki matik haraorammi! Adubu kari toukhrabage? Ei isana haiba ngamgani adudi nakhoina yarabadi nakhoigi namit adu phaoba kotthoktuna madu eingonda piramgani.
16 Og so hev eg vorte dykkar fiende ved å segja dykk sanningi!
Achumba asi nakhoida haibagidamak houjik ei nakhoigi yeknaba oirabra?
17 Dei syner ein ihuge for dykk som ikkje er god; men dei vil stengja dykk ute, so de skal vera ihuga for deim.
Atoppa makhoising aduna nakhoida thawai yamna yaoba matou utli adubu makhoigi pandam adudi aphaba natte. Makhoina pamba haibabu makhoina nakhoida thawai yaojaba adugumna nakhoinasu makhoida chap manaba thawai yaoba adu leinanaba nakhoibu eikhoidagi tokhai tahanba aduni.
18 Men det er godt å vera ihuga for det gode alltid, og ikkje berre når eg er hjå dykk.
Houjik, eina nakhoiga leiminnaringei matam asi khaktada nattaduna, aphaba maramgidamak oirabadi matam pumnamakta asigumba yamna thawai yaoba asi leiba phei.
19 Mine born, som eg atter føder med sår verk, til dess Kristus fær skapnad i dykk!
Eigi nungsijaraba angangsa! Amukkasu hanna, mamana angang unaba matamda phaoba cheina aduga chap manaba cheina adu nakhoida Christtagi sakwong adu semgattriba phaoba eina nakhoigidamak phaojari.
20 Eg skulde ynskja eg var hjå dykk no og kunde brigda mi røyst; for eg er i vanråd med dykk.
Houjik eina nakhoiga loinana kayada leiminnajaningliba, aduga eigi wahei khonpham asi hongdokchaningba, maramdi eina nakhoigi maramda palleppham khangde.
21 Seg meg, de som vil vera under lovi, høyrer de ikkje lovi?
Wayel Yathanggi makha ponna leiningba nakhoida eina hangge: Wayel Yathangna kari haibage haibadu nakhoi tadabra?
22 For det stend skrive at Abraham hadde tvo søner, ein med trælkvinna og ein med den frie kvinna.
Maramdi masi iduna lei, madudi Abraham-gi macha ani lei, amana minai nupigi machani, aduga amana maningtambi nupigi machani.
23 Men son åt trælkvinna er fødd etter kjøtet, men son åt den frie kvinna etter lovnaden.
Minai nupina pokpa mahakki macha adudi hachanggi matung-inna pokpani aduga maningtambina pokpa mahakki macha aduna Tengban Mapugi wasakpiba adugi mahei oina pokpani.
24 I dette ligg det ei djupare meining under; for desse kvinnorne er tvo pakter: den eine frå Sinaifjellet, som føder til trældom, dette er Hagar;
Hairibasing asi pandam oina haibani. Nupi ani asina utlibasi warepnaba anini. Macha adubu minai oina pokpa adu Hagarni, aduga mahakna Sinai chingda warepnakhiba warepnaba adu phongdokpibani.
25 for «Hagar» er Sinaifjellet i Arabia og svarar til det Jerusalem som no er; for det er i trældom med borni sine.
Hagarna Arabia-da leiba Sinai Ching adu utpani aduga houjik oiriba Jerusalem saharga pangkhakni, maramdi mahakna mahakki machasingga loinana minai oiri.
26 Men det Jerusalem som er der uppe, er fritt, og det er mor vår.
Adubu swargagi oiba Jerusalem asidi maningtambini, aduga mahakti eikhoigi imani.
27 For det stend skrive: «Ver glad, du barnlause, som ikkje føder; kved i og ropa, du som ikkje hev barnerider! for borni hennar som er einsleg, er mange fleire enn hennar som hev mannen.»
Maramdi, Mapugi Puyana hai, Haraojaro, he chaboktabi nupi, angang amata poktribi! Haraobaga loinana lao amadi khonjel thokna lao, naoyek amukta phangdribi nahak. Maramdi hundokpiramlabi nupigi machasing aduna mapuroibana keidounungda thadoktabi nupi adugi machasingdagi masing yamgani.
28 Men me, brør, er born etter lovnaden, liksom Isak.
Ichil-inaosa, houjik nakhoi Isaac-na oikhibagumna, Tengban Mapuna wasakpikhiba adugi mahei oina phangjaba Tengban Mapugi machasingni.
29 Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfylgde honom som var fødd etter åndi, soleis er det no og.
Matam aduda hakchanggi matung-inna pokkhiba macha aduna Tengban Mapugi Thawaigi matung-inna pokpa mahak adubu ot-neibikhi. Aduga maduga chap mannana houjiksu oiri.
30 Men kva segjer Skrifti? «Driv ut trælkvinna og son hennar; for son åt trælkvinna skal slett ikkje taka arv med son åt den frie kvinna.»
Adubu Mapugi Puyana kari haibage? “Minai nupi amasung machanupa adu tanthokkhro, maramdi minai nupina pokpa macha aduna maning tambi nupina pokpa macha aduga mapagi lanthum adu saruk phangminnaroidabani.”
31 So er me då, brør, ikkje born åt trælkvinna, men åt den frie kvinna.
Maram aduna, ichil-inaosa, eikhoi minai nupigi machasing natte adubu maning tambigi machasingni.
