Galaterne 4
1 Men eg segjer: So lenge ervingen er barn, er det ingen skilnad på honom og trælen, endå han er herre yver alt saman;
Qawktoepkung loe hmuennawk boih tawnkung ah om cadoeh, nawkta ah oh nathung tamna hoi lahhaih om ai;
2 men han er under uppsynsmenner og rådsmenner til den tidi faren fyreåt hev fastsett.
anih loe ampa mah khaeh ih atue pha ai karoek to patukkung hoi ukkung ban thungah ni oh.
3 Soleis var me og, so lenge me var born, trælbundne under barnelærdomen til verdi.
To baktih toengah, aicae doeh nawkta ah a oh o naah, long atawk tlim ah ni misong ah a oh o.
4 Men då tidi var fullkomi, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinna, fødd under lovi,
Toe atue phak naah loe, Sithaw mah a Capa to patoeh, nongpata zok thungah pomh moe, kaalok thungah tapen,
5 so han kunde kjøpa deim frie, som var under lovi, so me kunde få barneretten.
to tiah ni kaalok thungah kaom kaminawk to pahlong ueloe, a nih ih caa ah oh thaihaih to a hnu o tih.
6 Men av di de er søner, hev Gud sendt inn i hjarto våre sin sons Ande, som ropar: «Abba, Fader!»
Nangcae loe caa ah na oh o pongah, Sithaw mah a Capa ih Muithla to nangcae palung thungah patoeh, Anih mah Abba, Pa, tiah kawk.
7 So er du då ikkje lenger træl, men son. Men er du son, so er du og erving ved Gud.
To pongah nangcae loe tamna na ai boeh ni, capa maeto ah ni na oh o boeh; capa maeto ah na oh o boeh loe, Kri rang hoiah Sithaw ih qawktoep kami ah ni na oh o boeh.
8 Men den tid de ikkje kjende Gud, træla de under dei gudar som i røyndi ikkje er gudar.
Sithaw na panoek o ai naah, taksa ah Sithaw tawn ai kaminawk ih tok to na sak pae o.
9 Men no, då de kjenner Gud og - det som meir er - er kjende av Gud, kor kann de då venda atter til den veike og fatige barnelærdomen? Vil de atter å nyo træla under honom?
Toe tipongah vaihi Sithaw na panoek o moe, Sithaw mah ang panoek o pacoengah, tha kacak ai, amtanghaih hmuen bangah angqoi moe, misong ah oh let han na koeh o loe?
10 De tek vare på dagar og månader og tider og år;
Ani, akhrah, khotue hoi saningnawk to na uum o.
11 eg ottast for dykk, at eg kann henda fåfengt hev gjort meg møda med dykk.
Nangcae nuiah azom pui ah tha ka pathok moeng tih, tiah mawnhaih ka tawnh.
12 Vert liksom eg, for eg er liksom de; brør! eg bed dykk; de hev ingen urett gjort meg.
Nawkamyanawk, nangcae baktiah ka oh pongah, kai baktiah na oh o toeng hanah tahmenhaih kang hnik o: ka nuiah na sakpazaehaih roe tidoeh om ai.
13 Men de veit at det var på grunn av ei vanhelsa i kjøtet, at eg fyrste gongen kom til å forkynna dykk evangeliet,
Nangcae khaeah kahoih tamthanglok ka thuih tangsuek naah, taksa thacak ai hoiah ni kang thuih o, tito na panoek o.
14 og endå mitt kjøt kunde freista dykk til det, vanvyrde de meg ikkje og støytte meg ikkje burt; men de fagna meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
Ka taksa ah kaom raihaih pongah kai khet nang patoek o ai moe, nang pakak o ai; Sithaw ih van kami baktih, Kri Jesu baktiah nang talawk o.
15 Kor de prisa dykk sæle den gongen! for det vitnar eg um dykk, at um det hadde vore mogelegt, so hadde de rive ut augo dykkar og gjeve meg.
To baktih nangcae tahamhoih anghoehaih to naa ah maw oh ving boeh? Angcoeng thai nahaeloe, kai paek hanah nangmacae ih mik mataeng doeh taprok dok han koek to na koeh o, tito ka panoek.
16 Og so hev eg vorte dykkar fiende ved å segja dykk sanningi!
Loktang lok kang thuih o pongah, nangcae ih misa ah maw ka oh boeh?
17 Dei syner ein ihuge for dykk som ikkje er god; men dei vil stengja dykk ute, so de skal vera ihuga for deim.
Nihcae mah nangcae palung parai baktiah mikhmai na pan o thuih doeh om tih, toe kahoihah na palung o tangtang ai; ue, nihcae mah nangcae palung han koeh ih na ai ah, nangcae mah nihcae palung han ih ni a koeh o.
18 Men det er godt å vera ihuga for det gode alltid, og ikkje berre når eg er hjå dykk.
Nangcae hoi nawnto ka oh nathuem khue ai, kahoih hmuen bangah loe amlung poe han oh.
19 Mine born, som eg atter føder med sår verk, til dess Kristus fær skapnad i dykk!
Palung ih ka caanawk, Kri nangcae thungah kacakah om ai karoek to, nawkta zah nathuem ih zok kana baktiah ni kana ka pauep let.
20 Eg skulde ynskja eg var hjå dykk no og kunde brigda mi røyst; for eg er i vanråd med dykk.
Nangcae nuiah palunghaenghaih ka tawnh pongah, vaihi nangcae khaeah kang zoh moe, lok ka thuihaih dan pakhraih han ka koeh.
21 Seg meg, de som vil vera under lovi, høyrer de ikkje lovi?
Kaalok thungah oh koeh kaminawk, na thui oh, kaalok to na thaih o ai maw?
22 For det stend skrive at Abraham hadde tvo søner, ein med trælkvinna og ein med den frie kvinna.
Abraham mah capa hnetto sak, maeto loe misong nongpata thung hoiah oh moe, kalah maeto loe kaloih nongpata thung hoiah oh, tiah tarik ih oh.
23 Men son åt trælkvinna er fødd etter kjøtet, men son åt den frie kvinna etter lovnaden.
Toe misong nongpata ih capa loe taksa koehhaih baktiah sak ih capa ah oh; kaloih nongpata khae hoi kaom capa loe lokkamhaih baktiah sak ih capa ah oh.
24 I dette ligg det ei djupare meining under; for desse kvinnorne er tvo pakter: den eine frå Sinaifjellet, som føder til trældom, dette er Hagar;
To loknawk loe hnuksakhaih lok ah ni oh: to nongpata hnik loe lokmaihaih hnetto thuih koehhaih ih ni; Sinai mae nui hoiah kangzo lokmaihaih maeto loe Hagar ni, anih mah misong ah kaom capa to tapen.
25 for «Hagar» er Sinaifjellet i Arabia og svarar til det Jerusalem som no er; for det er i trældom med borni sine.
Hagar loe Arabia prae ah kaom Sinai mae ah oh, vaihi thuem ih Jerusalem hoiah anghmong, anih loe a caa hoi nawnto misong ah oh hoi.
26 Men det Jerusalem som er der uppe, er fritt, og det er mor vår.
Toe ranui ah kaom Jerusalem loe kaloih nongpata, aicae boih ih amno ah oh.
27 For det stend skrive: «Ver glad, du barnlause, som ikkje føder; kved i og ropa, du som ikkje hev barnerider! for borni hennar som er einsleg, er mange fleire enn hennar som hev mannen.»
Caa kaak, caa sah vai ai nongpata nang, anghoe ah; nawkta tapenhaih kana panoek vai ai nang, tha hoi hang ah: haek ih nongpata loe sava tawn nongpata pong pop kue ah caa sak, tiah tarik ih oh.
28 Men me, brør, er born etter lovnaden, liksom Isak.
Nawkamyanawk, aicae loe Isak baktiah lokkamhaih caa ah ni a oh o.
29 Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfylgde honom som var fødd etter åndi, soleis er det no og.
Toe taksa koehhaih ah tapen kami mah Kacai Muithla koehhaih ah tapen capa to pacaekthlaek, vaihi doeh to tiah ni oh.
30 Men kva segjer Skrifti? «Driv ut trælkvinna og son hennar; for son åt trælkvinna skal slett ikkje taka arv med son åt den frie kvinna.»
Toe Cabu mah kawbangmaw thuih? Misong nongpata to a capa hoi nawnto haek ving ah: misong nongpata ih capa mah kaloih nongpata ih capa hoi nawnto qawktoepkung ah om mak ai, tiah thuih.
31 So er me då, brør, ikkje born åt trælkvinna, men åt den frie kvinna.
To pongah nawkamyanawk, aicae loe misong nongpata ih caa ah a om o ai, kaloih nongpata ih caa ah ni a oh o.
