Galaterne 3

1 Å, de uvituge galatarar! kven hev trylt dykk, de som hev fenge Jesus Kristus måla for augo som krossfest?

You foolish Galatians! Whose sophistry has bewitched you--you to whom Jesus Christ has been vividly portrayed as on the Cross?

2 Berre det vil eg få vita av dykk: Fekk det Anden ved lovgjerningar eller ved å høyra trui forkynt?

Answer me this one question, "Is it on the ground of your obedience to the Law that you received the Spirit, or is it because, when you heard, you believed?"

3 Er de so uvituge? De tok til i ånd; vil de no fullenda i kjøt?

Are you so foolish? Having begun by the Spirit, are you now going to reach perfection through what is external?

4 So mykje hev de røynt til unyttes? - um det då elles er til unyttes.

Have you endured such sufferings to no purpose--if indeed it has been to no purpose?

5 Og han som gjev dykk Anden og gjer kraftverk millom dykk, gjer han det ved lovgjerningar eller ved å forkynna trui?

He who gives you His Spirit and works miracles among you--does He do so on the ground of your obedience to the Law, or is it the result of your having heard and believed:

6 Liksom Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.

even as Abraham believed God, and his faith was placed to his account as righteousness?

7 Difor skal de vita, at dei som hev tru, dei er Abrahams born.

Notice therefore that those who possess faith are true sons of Abraham.

8 Men Skrifti såg fyreåt at Gud vilde gjera heidningarne rettferdige ved tru, og gav so Abraham fyreåt det fagnadbodet: «I deg skal alle folkeslag verta velsigna.»

And the Scripture, foreseeing that in consequence of faith God would declare the nations to be free from guilt, sent beforehand the Good News to Abraham, saying, "In you all the nations shall be blessed."

9 So vert då dei som hev tru, velsigna med den truande Abraham.

So we see that it is those who possess faith that are blessed with believing Abraham.

10 For so mange som held seg til lovgjerningar, dei er under forbanning; for det stend skrive: «Forbanna er kvar den som ikkje held ved i alt det som stend skrive i lovboki, so han gjer etter det.»

All who are depending upon their own obedience to the Law are under a curse, for it is written, "Cursed is every one who does not remain faithful to all the precepts of the Law, and practise them."

11 Men at ingen vert rettferdiggjord for Gud ved lovi, det er audsynlegt; for «den rettferdige, ved tru skal han liva.»

It is evident, too, that no one can find acceptance with God simply by obeying the Law, because "the righteous shall live by faith,"

12 Men lovi hev ingen ting med trui å gjera, men «den som gjer so, skal liva ved det.»

and the Law has nothing to do with faith. It teaches that "he who does these things shall live by doing them."

13 Kristus kjøpte oss frie frå forbanningi av lovi, då han vart ei forbanning for oss - for det er skrive: «Forbanna er kvar den som heng på eit tre» -

Christ has purchased our freedom from the curse of the Law by becoming accursed for us--because "Cursed is every one who is hanged upon a tree."

14 so velsigningi åt Abraham kunde koma yver heidningarne i Kristus Jesus, so me ved trui kunde få Anden, som var oss lova.

Our freedom has been thus purchased in order that in Christ Jesus the blessing belonging to Abraham may come upon the nations, so that through faith we may receive the promised Spirit.

15 Brør! eg talar på menneskjevis. Ingen gjer då ei pakt av eit menneskje ugild eller legg noko til etter ho er stadfest.

Brethren, even a covenant made by a man--to borrow an illustration from daily life--when once formally sanctioned is not liable to be set aside or added to.

16 Men lovnaderne vart gjevne til Abraham og hans ætt; han segjer ikkje: «Og ættingarne» liksom um mange, men som um ein: «Og di ætt», og det er Kristus.

(Now the promises were given to Abraham and to his seed. God did not say "and to seeds," as if speaking of many, but "and to your seed," since He spoke of only one--and this is Christ.)

17 Det eg vil segja, er dette: Ei pakt som fyreåt er stadfest av Gud, henne kann lovi, som vart gjevi fire hundrad og tretti år seinare, ikkje gjera ugild, so ho skulde gjera lovnaden til inkjes.

I mean that the Covenant which God had already formally made is not abrogated by the Law which was given four hundred and thirty years later--so as to annul the promise.

18 For er arven av lov, so er han ikkje meir av lovnad; men Gud gav Abraham honom ved lovnad.

For if the inheritance comes through obedience to Law, it no longer comes because of a promise. But, as a matter of fact, God has granted it to Abraham in fulfilment of a promise.

19 Kva skulde so lovi til? Ho vart sett attåt for misgjerderne skuld, til dess den ætti kom som lovnaden galdt um - tilskipa av englar, ved ein millommanns hand;

Why then was the Law given? It was imposed later on for the sake of defining sin, until the seed should come to whom God had made the promise; and its details were laid down by a mediator with the help of angels.

20 men ein millommann er ikkje berre for ein; men Gud er ein.

But there cannot be a mediator where only one individual is concerned.

21 Er so lovi imot Guds lovnader? Langt ifrå! for var det gjeve ei lov som hadde magt til å gjera livande, so kom rettferdi verkeleg av lovi.

God, however, is only one. Is the Law then opposed to the promises of God? No, indeed; for if a Law had been given which could have conferred Life, righteousness would certainly have come by the Law.

22 Men Skrifti hev stengt alt inn under synd, so det som var lova, skulde ved tru på Jesus Kristus verta gjeve deim som trur.

But Scripture has shown that all mankind are the prisoners of sin, in order that the promised blessing, which depends on faith in Jesus Christ, may be given to those who believe.

23 Men fyrr trui kom, vart me haldne innestengde i varetekt under lovi til den tru som skulde openberrast.

Before this faith came, we Jews were perpetual prisoners under the Law, living under restraints and limitations in preparation for the faith which was soon to be revealed.

24 So hev då lovi vorte vår tuktemeister til Kristus, so me skulde verta rettferdiggjorde av tru.

So that the Law has acted the part of a tutor-slave to lead us to Christ, in order that through faith we may be declared to be free from guilt.

25 Men no, då trui er komi, er me ikkje lenger under tuktemeisteren;

But now that this faith has come, we are no longer under a tutor-slave.

26 for de er alle Guds born ved trui på Kristus Jesus.

You are all sons of God through faith in Christ Jesus;

27 For de, so mange som er døypte til Kristus, de hev iklædt dykk Kristus.

for all of you who have been baptized into Christ, have clothed yourselves with Christ.

28 Her er ikkje jøde eller grækar, her er ikkje træl eller fri mann, her er ikkje mann og kvinna; for de er alle ein i Kristus Jesus.

In Him the distinctions between Jew and Gentile, slave and free man, male and female, disappear; you are all one in Christ Jesus.

29 Men høyrer de Kristus til, so er de og Abrahams ætt, ervingar etter lovnaden.

And if you belong to Christ, then you are indeed true descendants of Abraham, and are heirs in fulfilment of the promise.