Galaterne 2
1 Fjortan år etter drog eg upp til Jerusalem att med Barnabas og tok Titus og med.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
2 Men eg gjekk upp ei openberring. Og eg lagde fram for deim, serleg for deim som galdt mest, det evangeliet som eg forkynner for heidningarne, um eg vel laupte eller hadde laupe til fåfengs.
I went up by revelation, and I laid before them the Good News which I proclaim amongst the Gentiles, but privately before those who were respected, for fear that I might be running, or had run, in vain.
3 Men ikkje Titus jamvel, som var med meg, vart nøydd til å lata seg umskjera, enda han var grækar -
But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.
4 og det for dei falske brørne skuld, som hadde snikt seg inn og var komne dit til å lura på den fridomen som me hev i Kristus Jesus, so dei kunde få oss under trældom.
This was because of the false brothers secretly brought in, who stole in to spy out our liberty which we have in Messiah Yeshua, that they might bring us into bondage,
5 Men for dei veik me ikkje ein augneblink i nokor etterlæta, for at sanningi i evangeliet skulde standa fast hjå dykk.
to whom we gave no place in the way of subjection, not for an hour, that the truth of the Good News might continue with you.
6 Men dei som galdt for å vera noko - kor store dei var, kjem ikkje meg ved; Gud gjer ikkje skil på folk - dei som galdt mest, lagde ikkje på meg noko meir,
But from those who were reputed to be important—whatever they were, it makes no difference to me; God doesn’t show partiality to man—they, I say, who were respected imparted nothing to me,
7 men tvert imot, då dei såg at evangeliet for dei u-umskorne var yverlate til meg, liksom for dei umskorne til Peter
but to the contrary, when they saw that I had been entrusted with the Good News for the uncircumcised, even as Peter with the Good News for the circumcised—
8 - for han som gav Peter kraft til aposteltenesta millom dei umskorne, han gav og meg kraft til det millom heidningarne -
for he who worked through Peter in the apostleship with the circumcised also worked through me with the Gentiles—
9 og då dei lærde å kjenna den nåde som var meg gjeven, so gav Jakob og Kefas og Johannes, som galdt for å vera hovudstolpar, meg og Barnabas si høgre hand til samfund, at me skulde ganga til heidningarne, men dei til dei umskorne,
and when they perceived the grace that was given to me, Jacob and Kefa and Yochanan, those who were reputed to be pillars, gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
10 berre at me skulde hugsa på dei fatige, og det hev eg lagt vinn på å gjera.
They only asked us to remember the poor—which very thing I was also zealous to do.
11 Men då Kefas kom til Antiokia, sagde eg honom imot beint upp i opne augo, av di det var klaga på honom.
But when Peter came to Antioch, I resisted him to his face, because he stood condemned.
12 For fyrr det kom nokre frå Jakob, åt han i lag med heidningarne; men då dei kom, heldt han seg undan og skilde seg ifrå, av di han var rædd for dei umskorne.
For before some people came from Jacob, he ate with the Gentiles. But when they came, he drew back and separated himself, fearing those who were of the circumcision.
13 Og med honom hykla dei andre jødarne og, so jamvel Barnabas vart dregen med inn i hyklingi deira.
And the rest of the Jewish believers joined him in his hypocrisy, so that even Barnabas was carried away with their hypocrisy.
14 Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanningi i evangeliet, då sagde eg til Kefas so alle høyrde på: «Når du som er jøde, liver som heidning og ikkje som jøde, kvi nøydar du so heidningarne til å liva som jødar?»
But when I saw that they didn’t walk uprightly according to the truth of the Good News, I said to Peter before them all, “If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?
15 Me er fødde jødar og ikkje syndarar, fødde heidningar.
“We, being Jews by birth and not Gentile sinners,
16 Men då me skyna at eit menneskje ikkje vert rettferdiggjort ved lovgjerningar, men ved tru på Kristus Jesus, so trudde me og på Kristus Jesus, so me kunde verta rettferdiggjorde av tru på Kristus og ikkje av lovgjerningar; for ved lovgjerningar vert inkje kjøt rettferdiggjort.
yet knowing that a man is not justified by the works of the law but through faith in Yeshua the Messiah, even we believed in Messiah Yeshua, that we might be justified by faith in Messiah and not by the works of the law, because no flesh will be justified by the works of the law.
17 Men dersom me, då me freista å verta rettferdiggjorde i Kristus, ogso sjølve vart funne som syndarar - skulde so Kristus vera ein tenar for synd? Nei, langt ifrå!
But if while we sought to be justified in Messiah, we ourselves also were found sinners, is Messiah a servant of sin? Certainly not!
18 For dersom eg byggjer upp att det same som eg reiv ned, so syner eg meg sjølv som ein lovbrjotar.
For if I build up again those things which I destroyed, I prove myself a law-breaker.
19 For eg er ved lovi daud for lovi, so eg kann liva for Gud.
For I through the law died to the law, that I might live to God.
20 Eg er krossfest med Kristus, eg liver ikkje sjølv meir, men Kristus liver i meg, og det livet eg no liver i kjøtet, det liver eg i trui på Guds son, som elska meg og gav seg sjølv for meg.
I have been crucified with Messiah, and it is no longer I who live, but Messiah lives in me. That life which I now live in the flesh, I live by faith in the Son of God, who loved me and gave himself up for me.
21 Eg mismæter ikkje Guds nåde; for dersom rettferd er å vinna ved lovi, so døydde Kristus utan grunn.
I don’t reject the grace of God. For if righteousness is through the law, then Messiah died for nothing!”
