Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, an apostle, (not from men, neither by man, but by Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead; )
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
And all the brethren who are with me, to the churches of Galatia:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace [be] to you and peace from God the Father, and [from] our Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
Who gave himself for our sins, that he might deliver us from this present evil world, according to the will of God and our Father: (aiōn g165)
To whom [be] glory for ever and ever. Amen. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I marvel that ye are so soon removed from him that called you into the grace of Christ, to another gospel:
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
Which is not another; but there are some that trouble you, and would pervert the gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But though we, or an angel from heaven, should preach any other gospel to you than that which we have preached to you, let him be accursed.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
As we said before, so I say now again, If any [man] preacheth any other gospel to you than that ye have received, let him be accursed.
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
But I certify you, brethren, that the gospel which was preached by me is not according to man.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
For I neither received it from man, neither was I taught [it], but by the revelation of Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For ye have heard of my manner of life in time past in the Jews' religion, that beyond measure I persecuted the church of God, and wasted it;
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
And profited in the Jews' religion above many my equals in my own nation, being more exceedingly zealous of the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But when it pleased God, who separated me from my mother's womb, and called [me] by his grace,
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
To reveal his Son in me, that I might preach him among the heathen; immediately I conferred not with flesh and blood:
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
Neither did I go to Jerusalem to them who were apostles before me: but I went into Arabia, and returned again to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Then after three years I went to Jerusalem to see Peter, and abode with him fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw no other of the apostles, save James the Lord's brother.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
Now the things which I write to you, behold, before God, I lie not.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Afterwards I came into the regions of Syria and Cilicia;
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
And was unknown by face to the churches of Judea which were in Christ:
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
But they had heard only, That he who persecuted us in times past, now preacheth the faith which once he destroyed.
24 Og dei lova Gud for meg.
And they glorified God in me.
