Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, an Apostle, not from men, neither by man; but by Jesus Christ, and God the Father who raised him from the dead;
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
and all the brethren who are with me, to the congregations of Galatia:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Favor to you, and peace from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
who gave himself for our sins, that he might deliver us from the present evil age, according to the will of our God and Father, (aiōn g165)
to whom be the glory for ever and ever. Amen. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I wonder that you are so soon removed from him who called you into the favor of Christ, to another gospel;
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
which is not another: but there are some who trouble you, and wish to pervert the gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But if even we, or an angel from heaven, declare a gospel to you, different from what we have declared to you, let him be accursed.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
As we said before, so now I say again, if any one declare a gospel to you, different from what you have received, let him be accursed.
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
For do I now conciliate men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
Now I certify you, brethren, concerning the gospel which was declared by me, that it is not according to men.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
For I neither received it from man, nor was I taught it, except by the revelation of Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
You have certainly heard of my behavior formerly in Judaism; that I exceedingly persecuted the congregation of God, and laid it waste;
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
and made progress in Judaism above many of the same age with myself, in my own nation, being more exceedingly jealous of the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But when God, who separated me from my mother's womb, and called me by his favor, was pleased
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
to reveal his Son to me, that I might declare the good news concerning him to the Gentiles; immediately I did not consult flesh and blood:
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
neither did I go up to Jerusalem, to them who were Apostles before me; but I went away in Arabia, and again returned to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Then, after three years, I went up to Jerusalem, to become acquainted with Peter, and abode with him fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw no other of the Apostles, except James, the Lord's brother.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
Now as to the things which I write to you, behold, God is my witness that I do not falsely affirm.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
After that, I went into the regions of Syria and Cilicia;
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
and I was personally unknown to the congregations of Judea which are in Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
They had only heard that--he who formerly persecuted us, now announces, as glad tidings, the faith which he formerly destroyed.
24 Og dei lova Gud for meg.
And they glorified God on my account.
