Esras 1
1 I det fyrste åt Kyrus, kongen Persia, vekte Herren hugen i perserkongen Kyrus - for Herrens ord i Jeremias munn skulde nå sitt endemål - og han let ropa ut i alt sitt rike og sende brev i kring med sovori kunngjering:
Pars padixaⱨi Ⱪorǝxning birinqi yili, Pǝrwǝrdigarning Yǝrǝmiyaning aƣzi arⱪiliⱪ eytⱪan sɵzi ǝmǝlgǝ axurulup, Pǝrwǝrdigarning Pars padixaⱨi Ⱪorǝxning roⱨini ⱪozƣixi bilǝn pütün padixaⱨliⱪi tǝwǝsidǝ u mundaⱪ bir jakarnamǝ qiⱪardi, xundaⱪla uni yazma ⱪilip püküp: —
2 «So segjer Kyrus, kongen i Persia: «Alle kongerike på jordi hev Herren, Gud i himmelen, gjeve meg, og han hev lagt på meg at eg skal byggja honom eit hus i Jerusalem i Juda.
«Pars padixaⱨi Ⱪorǝx mundaⱪ dǝydu: — Asmanlarning Hudasi Pǝrwǝrdigar yǝr yüzidiki barliⱪ padixaⱨliⱪlarning igidarqiliⱪini manga bǝrdi; u xundaⱪla meni Yǝⱨuda zeminiƣa jaylaxⱪan Yerusalemda Ɵzigǝ bir ɵy selixⱪa buyrudi.
3 Er det nokon millom dykk av alt hans folk, so vere hans Gud, med honom, og han drage upp til Jerusalem i Juda og byggje hus åt Herren, Israels Gud! Det er den Gud som bur i Jerusalem.
Xuning üqün aranglarda Hudaning hǝlⱪi bolƣanlardin ⱨǝrⱪaysinglarƣa bolsa, uning Hudasi [Pǝrwǝrdigar] uning bilǝn billǝ bolƣay, u Yǝⱨuda zeminidiki Yerusalemƣa qiⱪsun, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarning ɵyini salsun! U bolsa Hudadur, makani Yerusalemdidur!
4 Og kvar helst nokon endå er att og bur framand på ein stad, skal folket der hjelpa honom til med sylv og gull, lausøyre og bufe, umfram det som dei godviljugt gjev til gudshuset i Jerusalem.»»
[Sürgünlüktǝ] ⱪalƣan hǝlⱪ ⱪǝyǝrlǝrdǝ makanlaxⱪan bolsa, [u Yerusalemƣa qiⱪsun]; xu yǝrdiki adǝmlǝr ularƣa altun, kümüx, mal-mülük, qarpaylarni tǝminlǝp yardǝm bǝrsun wǝ xuningdǝk Yerusalemda jaylaxⱪan Hudaning xu ɵyi üqün halis ⱨǝdiyǝlǝrni tǝⱪdim ⱪilsun» — dedi.
5 Då gjorde ættarhovdingarne i Juda og Benjamin seg reiduge til å fara, og det same gjorde prestarne og levitarne, alle dei som Gud vekte hugen i, dei vilde fara upp og byggja Herrens hus i Jerusalem.
Xuning bilǝn Yǝⱨuda wǝ Binyamindiki ⱪǝbilǝ baxliⱪliri, kaⱨinlar, Lawiylar, xundaⱪla Huda tǝripidin roⱨi ⱪozƣitilƣan barliⱪ hǝlⱪ orunliridin ⱪopup Yerusalemdiki Pǝrwǝrdigarning ɵyini [yengiwaxtin] selixⱪa berixⱪa tǝyyarlandi.
6 Og alle grannarne deira hjelpte deim til med gåvor: sylv og gull, lausøyre og bufe og dyrverdige gåvor, umfram alt det som dei sjølve gav godviljugt.
Ətraptiki kixilǝrning ⱨǝmmisi kümüx ⱪaqa-ⱪuqa, altun, mal-mülük, qarpaylar wǝ ⱪimmǝt baⱨaliⱪ buyumlar bilǝn ularni ⱪollap ⱪuwwǝtlidi, buningdin baxⱪa sunulidiƣan ⱨǝrhil ihtiyariy ⱨǝdiyǝ-ⱪurbanliⱪ süpitidǝ ⱨǝrhil sowƣatlarni tǝⱪdim ⱪildi.
7 Kyrus sjølv, kongen, gav frå seg alle dei kjerald som Nebukadnessar hadde teke burt frå Jerusalem og sett inn i huset åt sin gud.
Padixaⱨ Ⱪorǝx Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki ⱪaqa-ⱪuqilirinimu, yǝni ilgiri Neboⱪadnǝsar Yerusalemdin ǝkilip ɵz ilaⱨining buthanisiƣa ⱪoyup ⱪoyƣan ⱪaqa-ⱪuqilarnimu elip qiⱪti.
8 Desse gav no Kyrus, persarkongen, frå seg til Mitredat, som var skattmeister, og han talde deim for Sesbassar, som var hovding yver Juda.
Pars padixaⱨi Ⱪorǝx hǝzinǝ begi Mitrǝdatni buyrup bu ⱪaqa-ⱪuqilarni aldurup qiⱪti; Mitrǝdat xularni Yǝⱨudaning ǝmiri Xǝxbazarƣa sani boyiqǝ sanap tapxurup bǝrdi.
9 Talet på desse kjerald var: Tretti gullfat, tusund sylvfat og ni og tjuge andre offerkjerald,
Ⱪaqa-ⱪuqilarning sani mundaⱪ: — altun das ottuz, kümüx das ming, piqaⱪ yigirmǝ toⱪⱪuz,
10 tretti gullskålar og fire hundrad og ti sylvskålar av ringare slag og tusund andre kjerald.
altun piyalǝ ottuz, bir-birigǝ ohxax bolƣan kümüx piyalǝ tɵt yüz on; baxⱪa ⱪaqa-ⱪuqilar bir ming.
11 Kjeraldi av gull og sylv var i alt fem tusund og fire hundrad. Alt dette førde Sesbassar med seg då dei burtførde for upp frå Babel til Jerusalem.
Barliⱪ altun-kümüx ⱪaqa-ⱪuqa, bǝx ming tɵt yüz. Sürgün ⱪilinƣan hǝlⱪ Babildin Yerusalemƣa elip kelingǝn qaƣda, Xǝxbazar bu ⱪaqa-ⱪuqilarning ⱨǝmmisini elip kǝlgǝnidi.
