Esras 10

1 Ezra låg på marki framfyre gudshuset og gret og bad og sanna synderne. Då samla det seg kring honom ein ovstor skare av Israels folk, karar og kvinnor og born, og folket gret sårt.

Now while Ezra prayed and made confession, weeping and casting himself down before the house of God, there was gathered together to him out of Israel a very great assembly of men and women and children, for the people wept very much.

2 Då tok Sekanja Jehielsson av Olams-sønerne til ords og sagde med Ezra: «Me hev vore utrugne åt mot vår Gud, med di me hev teke framande konor frå dei framande folki her i landet; men endå er ikkje all voni ute for Israel i denne saki.

And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said to Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land. Yet now there is hope for Israel concerning this thing.

3 Lat oss no gjera samband med vår Gud, um at me jagar frå oss alle desse konorne, og borni som dei hev fenge, etter kravet frå Vårherre og frå dei mennerne som ræddast for Guds lov, og lat det so verta gjort etter lovi.

Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those who tremble at the commandment of our God, and let it be done according to the law.

4 Ris upp! for det er du som lyt greida denne saki, og me skal stydja deg. Ver frihuga og set det i verk!»

Arise, for the matter belongs to thee, and we are with thee. Be of good courage, and do it.

5 Då reis Ezras upp og let prestehovdingarne og levithovdingarne og alle andre hovdingar i Israel gjera eid på at det måtte vera som her det var sagt. Og dei gjorde eiden.

Then Ezra arose, and made the chiefs of the priests, the Levites, and all Israel, to swear that they would do according to this word. So they swore.

6 Ezra stod upp frå den staden framfyre gudshuset, og gjekk inn i romet åt Johanan Eljasibsson. Og då han var komen dit, var han ikkje god til å eta eller drikka, soleis syrgde han yver utruskapen åt deim som var attkomne frå utlægdi.

Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib. And when he came there, he ate no bread, nor drank water, for he mourned because of the trespass of those of the captivity.

7 So lyste dei ut yver Juda og Jerusalem til deim som var komen heim or utlægdi, at dei alle skulde samlast i Jerusalem!

And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the sons of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem.

8 Var det nokon som ikkje kom innan tridje dagen etter, soleis som hovdingarne og styringsmennerne hadde sett, so skulde all hans eigedom verta bannstøytt, og han sjølv verta jaga ut or samlingi av deim som var komne heim or utlægdi.

And that whoever did not come within three days, according to the counsel of the rulers and the elders, all his substance should be forfeited, and himself separated from the assembly of the captivity.

9 So samla alle Juda- og Benjamins-mennerne seg i Jerusalem til tridje dagen; det var tjugande dagen i den niande månaden. Alt folket sat på den opne plassen attmed gudshuset og skalv, både for saki skuld og for regnbyorne.

Then all the men of Judah and Benjamin gathered themselves together to Jerusalem within the three days. It was the ninth month, on the twentieth day of the month, and all the people sat in the broad place before the house of God, trembling because of this matter, and for the great rain.

10 Då stod presten reis Ezra upp og sagde til deim: «De hev vore utrugne, med di de hev teke framande kvende til konor, og dermed hev de auka skuldi åt Israel.

And Ezra the priest stood up, and said to them, Ye have trespassed, and have married foreign women to increase the guilt of Israel.

11 Gjev no Herren æra, Gud åt federne dykkar, og gjer etter viljen hans; skil dykk frå dei hine folki her i landet og frå dei framande konorne!»

Now therefore make confession to Jehovah, the God of your fathers, and do his pleasure, and separate yourselves from the peoples of the land, and from the foreign women.

12 Då svara heile lyden med høg røyst: «Ja, som du hev sagt, so er me skuldige å gjera.

Then all the assembly answered and said with a loud voice, As thou have said concerning us, so must we do.

13 Men folket er mange i tal, og no er det regntidi, so me kann ikkje verta standande her ute. Dette er og ei ærend som ikkje verta avgjord på ein dag eller tvo; for me hev mykje synd på oss i dette stykket.

But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand outside. Neither is this a work of one day or two, for we have greatly transgressed in this matter.

14 Lat difor hovdingarne våre gjera greida for heile lyden, og lat so alle deim i byarne våre som hev teke framande kvende til konor, møta fram til tider som vert fastsette, saman med styresmennerne og domarane frå den same byen, til dess me kann få vendt av vår Guds brennande harm for denne saki.»

Let now our rulers be appointed for all the assembly, and let all those who are in our cities who have married foreign women come at appointed times, and with them the elders of every city, and the judges thereof, until the fierce wrath of our God be turned from us, until this matter be dispatched.

15 Einast Jonatan Asaelsson og Jahzeja Tikvason gjorde motmæle mot dette, og Mesullam saman med leviten Sabbetai heldt med deim.

Only Jonathan the son of Asahel and Jahzeiah the son of Tikvah stood up against this, and Meshullam and Shabbethai the Levite helped them.

16 Dei som var attkomne or utlægdi, gjorde som sagt var. Og utvalde vart: Presten Ezras og nokre menner, hovdingar for ættgreinerne sine, alle nemnde på namn. So sette dei rådstemna den fyrste dagen i den tiande månaden til å granska denne saki.

And the sons of the captivity did so. And Ezra the priest, with certain heads of fathers, after their fathers' houses, and all of them by their names, were set apart. And they sat down in the first day of the tenth month to examine the matter.

17 Til fyrste dagen i fyrste månaden hadde dei greidt upp saki for dei mennerne som hadde teke seg framande kvende til konor.

And they made an end with all the men who had married foreign women by the first day of the first month.

18 Millom prestesønerne fann dei desse som hadde teke framande kvende til konor: Av sønerne åt Jesua Josadaksson og brørne hans: Ma’aseja, Eliezer, Jarib og Gedalja;

And among the sons of the priests there were found who had married foreign women, namely, of the sons of Jeshua, the son of Jozadak, and his brothers, Maaseiah, and Eliezer, and Jarib, and Gedaliah.

19 dei vilde styra frå seg konorne sine og ofra ein ver til syndoffer for den skuld dei hadde drege på seg - det lova dei og rette fram handi si på det;

And they gave their hand that they would put away their wives. And being guilty, they offered a ram of the flock for their guilt.

20 av Immers-sønerne: Hanani og Zebadja;

And of the sons of Immer: Hanani and Zebadiah.

21 av Harims-sønerne: Ma’aseja, Elias, Semaja, Jehiel og Uzzia;

And of the sons of Harim: Maaseiah, and Elijah, and Shemaiah, and Jehiel, and Uzziah.

22 av Pashurs-sønerne: Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Jozabad og Elasa.

And of the sons of Pashhur: Elioenai, Maaseiah, Ishmael, Nethanel, Jozabad, and Elasah.

23 Av levitarne: Jozabad, Sime’i og Kelaja, som og heitte Kelita, Petahja, Juda og Eliezer;

And of the Levites: Jozabad, and Shimei, and Kelaiah (the same is Kelita), Pethahiah, Judah, and Eliezer.

24 av songarane: Eljasib; av dørvaktarane: Sallum, Telem og Uri.

And of the singers: Eliashib. And of the porters: Shallum, and Telem, and Uri.

25 Av Israel elles: Av Paros-sønerne: Ramja, Izza, Malkia, Mijamin, Eleazar, Malkia og Benaja;

And of Israel: Of the sons of Parosh, Ramiah, and Izziah, and Malchijah, and Mijamin, and Eleazar, and Malchijah, and Benaiah.

26 av Elams-sønerne: Mattanja, Zakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia;

And of the sons of Elam: Mattaniah, Zechariah, and Jehiel, and Abdi, and Jeremoth, and Elijah.

27 av Zattu-sønerne: Eljoenai, Eljasib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Aziza;

And of the sons of Zattu: Elioenai, Eliashib, Mattaniah, and Jeremoth, and Zabad, and Aziza.

28 av Bebai-sønerne: Johanan, Hananja, Zabbai, Atlai;

And of the sons of Bebai: Jehohanan, Hananiah, Zabbai, Athlai.

29 av Bani-sønerne: Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub, Seal og Jeremot;

And of the sons of Bani: Meshullam, Malluch, and Adaiah, Jashub, and Sheal, Jeremoth.

30 av Pahat-Moabs-sønerne: Adna, Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse;

And of the sons of Pahath-moab: Adna, and Chelal, Benaiah, Maaseiah, Mattaniah, Bezalel, and Binnui, and Manasseh.

31 og Harims-sønerne: Eliezer, Issia, Malkia, Semaja, Simeon,

And of the sons of Harim: Eliezer, Isshijah, Malchijah, Shemaiah, Shimeon,

32 Benjamin, Malluk, Semarja;

Benjamin, Malluch, Shemariah.

33 av Hasums-sønerne: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime’i;

Of the sons of Hashum: Mattenai, Mattattah, Zabad, Eliphelet, Jeremai, Manasseh, Shimei.

34 av Bani-sønerne: Ma’adai, Amram og Uel,

Of the sons of Bani: Maadai, Amram, and Uel,

35 Benaja, Bedeja, Keluhi,

Benaiah, Bedeiah, Cheluhi,

36 Vanja, Meremot, Eljasib,

Vaniah, Meremoth, Eliashib,

37 Mattanja, Mattenai og Ja’asu,

Mattaniah, Mattenai, and Jaasu,

38 Bani, Binnui, Sime’i,

and Bani, and Binnui, Shimei,

39 og Selemja, Natan og Adaja,

and Shelemiah, and Nathan, and Adaiah,

40 Maknadbai, Sasai, Sarai,

Machnadebai, Shashai, Sharai,

41 Azarel, Selemja, Semarja,

Azarel, and Shelemiah, Shemariah,

42 Sallum, Amarja, Josef;

Shallum, Amariah, Joseph.

43 av Nebo-sønerne: Je’iel, Mattitja, Zabad, Zebina, Jaddu, Joel og Benaja.

Of the sons of Nebo: Jeiel, Mattithiah, Zabad, Zebina, Iddo, and Joel, Benaiah.

44 Alle desse hadde teke framande kvende til konor. Og millom konorne var det sume som hadde fenge born.

All these had taken foreign wives, and some of them had wives by whom they had sons.