Esekiel 6

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde;

Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne,

2 Menneskjeson! Vend di åsyn mot Israelsfjelli og spå mot deim.

Vahe'mofo mofavremoka, Israeli agonaramintega kavugosa hunte'nenka amanage hunka kasnampa kea hunto,

3 Og du skal segja: De Israelsfjell, høyr ordi frå Herren, Herren! So segjer Herren, Herren til fjelli og til haugarne, til gili og til dalarne: Sjå, eg let sverd koma yver dykk og øyder dykkar offerhaugar.

Israeli agonaramimoka Ra Anumzamofo nanekea antahio! Ra agonaramine osi agonaramine, tinkrahotamine, aguporaminenkura Ra Anumzamo'a huno, Nagra ha' vahetami huzmanta'nenkeno agonaramimpima havi anumzama mono'ma hunentaza kumara eri haviza hugahaze.

4 Og dykkar altar skal verta lagde i øyde og dykkar solstolpar sundkrasa, og eg vil lata dykkar gjennomstungne falla framfor augo på dykkar ufysne avgudar.

Ana nehu'za havi anumzante'ma kresramnama nevaza itaramina, tapagehu netre'za mnanentake zama kre'mnama nevaza itaramina rurakoraku nehu'za, kaza osu havi anumzantmimofo zamavuga vahetmina zamahe vatu hugahaze.

5 Og eg vil leggja liki av Israels-borni framfor augo på dykkar ufysne avgudar og strå beini dykkar rundt kringum dykkar altar.

Hagi Israeli vahe'ma fri'naza zamavufaga kaza osu havi anumzazmimofo zamavuga eri tru hunente'na, zaferinazmia kresramna vu itaraminte rupanani hu'na atrena kagigahue.

6 På kvar einaste stad der de bur, skal byarne verta lagde i øyde og offerhaugarne verta aude, so altari dykkar kann verta øydelagde og aude og dykkar ufysne avgudar sundkrasa og upp i inkje og solstolparne dykkar nedhogne og dykkar verk utstrokne;

Mika nemaniza kumatamine, rankumatmimo'enena havizantfa hinkeno, mono'ma nehaza agona kumatmimo'enena haviza hugahie. Hagi mono'ma nehaza agona kumatmimpima me'nea kresramna vu itaramine, kaza osu havi anumzantamine, mnanentake zama kre mnama nevaza itaraminena taganavaziza eri havizantfa hanageno, tro'ma hunteneta mono'ma nehaza zantmimo'a maka fanane hugahie.

7 og gjennomstungne skal falla midt ibland dykk. Og de skal sanna at eg er Herren.

Hagi maka kaziga ha' vahe'mo'za vahera zamahe fri vagaresageta, manisaza nagamota negeta Nagrikura Ra Anumza mani'ne huta keta antahita hugahaze.

8 Men nokre vil eg leiva, med di sume av dykk slepp undan sverdet millom folkeslagi, når de vert spreidde kringum i landi.

Hianagi mago'a vahera ozamahe zamatregahue. Na'ankure ha' vahe'mo'za zamavare'za vanage'za ru kumategane mago'a mopafi mago mago hu'za umanigahaze.

9 Og dei av dykk som slepp undan, skal minnast meg millom folki som dei er burtførde til, når eg hev knasa deira utrue hjarta som veik ifrå meg, og deira augo som i utruskap søkte etter deira ufysne avgudar. Og dei skal styggjast ved seg sjølve for det vonde dei hev gjort, med alle sine styggjor.

Hagi kina huzamante'za zamavare'za vanaza vahetmimofo kumatega umani'neza, Nagri'ma zamagenama hunenamiza havi anumzama kezamanunuma hu'za mono'ma huntazage'nama narimpa knama hu'noa zankura zamagesa antahigahaze. Na'ankure zamagra hi'mnage huno kasri avu'ava hu'naza zanku zamagazegu hugahaze.

10 Og dei skal sanna at eg er Herren. Ikkje fåfengt hev eg tala um å senda denne ulukka på deim.

Ana nehu'za Nagrikura Ra Anumza mani'ne nehu'za, kema hu'nea kemo'a amne zanknara osu'neanki, knaza tamino tazeri haviza hie hu'za ke'za antahi'za hugahaze.

11 So segjer Herren, Herren: Slå i hop handlovarne dine og trappa med foten og ropa: «Ai, ei!» yver alle dei vonde styggjorne i Israels-lyden; for dei skal falla for sverd, svolt og sott.

Ra Anumzamo'a huno, Kazana nerunka kagia mopare nemasaginka amanage huo, Avo! Israeli vahe'mo'za kasrino hi'mnage avu'ava'ma hazazamo higeno ha' vahe'mo'zane, agatonto zane, kefo kriramimo'enena zamazeri haviza hie hunka huo.

12 Den som er langt burte, skal døy av sotti, og den som er nær, skal falla for sverdet, og den som er leivd og berga, skal døy av svolten, og eg vil tøma min harm yver deim.

Hagi afete moparegama mani'nesaza vahetmina kefo krimo zamahe nefrinigeno, tavaonte'ma manisaza vahera ha' vahe'mo'za zamahe nefrisageno, mago'ama manisaza vahe'mo'za zamagaku hu'za frigahaze. E'ina hu'na maka narimpa ahe'zana zamagrite maka rupopo hutre vagaregahue.

13 Og de skal sanna et eg er Herren, når deira gjenomstungne ligg midt imillom deira ufysne avgudar, rundt kringum altari deira, på kvar ein høg haug, på alle fjelltoppar og under kvart eit grønt tre og under kvar ei lauvrik eik, på den staden der dei ofra godange åt dei ufysne avgudarne sine.

Hagi ha' vahe'mo'zama zamahesage'za frisaza vahe'mokizmi zamavufagamo'a maka osi agonaramimpine, ranra agonaramimpine, zafa agafafine, anina kuronkuro hu oki zafa agafafine, kaza osu havi anumzazmimofo amu'nompine, mnanentake'zama kremnama nevaza itaramimofo avuganena megagi'nenige'za nege'za Nagrikura Ra Anumza mani'ne hu'za ke'za antahi'za hugahaze.

14 Og eg vil retta ut handi mi mot deim og gjera landet til audn og øyda - verre enn Dibla-øydemarki - kvar dei so bur, og dei skal sanna at eg er Herren.

Ana hute'na mopazmire nazana rutare'na ka'ma mopareti agafa huteno vuno Ribla kumate'ma uhanati'nia mopa eri havizantfa hanuge'za, Nagrikura Ra Anumza mani'ne hu'za ke'za antahi'za hugahaze.