Esekiel 6

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde;

Pakai thusei kahenga ahung lhung kit in,

2 Menneskjeson! Vend di åsyn mot Israelsfjelli og spå mot deim.

“Mihem chapa, kiheiyin lang Israel molsang lang khu namai ngat in lang ama ho dounan gao thu seijin.

3 Og du skal segja: De Israelsfjell, høyr ordi frå Herren, Herren! So segjer Herren, Herren til fjelli og til haugarne, til gili og til dalarne: Sjå, eg let sverd koma yver dykk og øyder dykkar offerhaugar.

Israel molsang ho douna a Thaneipen Pakaija kon thu kisei hi lhangsapin. Hiche hi thaneipen Pakai thusei ahi. Molsang ho leh molho chuleh komtong laileh phaicham ho keiman Pathen houlou ho muntheng ho a ahal halla suchip dinga nachunga gal kahin pohlut ding tin aseije.

4 Og dykkar altar skal verta lagde i øyde og dykkar solstolpar sundkrasa, og eg vil lata dykkar gjennomstungne falla framfor augo på dykkar ufysne avgudar.

Namaicham jouseu kisusea chule na Pathen hounau mun jouse kisumang ding ahi, namilim doi hou masanga namiho katha katha ding ahi.

5 Og eg vil leggja liki av Israels-borni framfor augo på dykkar ufysne avgudar og strå beini dykkar rundt kringum dykkar altar.

Nami thilong hou chu namilim doi masang a kajam ding chule nagubuh hou chu na maicham kimvella kathethang ding ahi.

6 På kvar einaste stad der de bur, skal byarne verta lagde i øyde og offerhaugarne verta aude, so altari dykkar kann verta øydelagde og aude og dykkar ufysne avgudar sundkrasa og upp i inkje og solstolparne dykkar nedhogne og dykkar verk utstrokne;

Hoilaimun hijongle nachenna mun jouse chu mi chen louna mun hintin, chule keiman na Pathen houna muntheng jong kasuh mang peh ding nahi. Namaicham ho jouseu kisusea namillim doiho kitat chip a namilim houna mun jouse kiloi chim ding, chule houlam thua tup le doi nasem jouseu jong kisumang ding ahi.

7 og gjennomstungne skal falla midt ibland dykk. Og de skal sanna at eg er Herren.

Hiche mun chu thilhong ho hung thangdeh duh ding chutah le nangman keima changseh hi Pakai kiti chu kahi ti nahin hetdoh ding ahi.

8 Men nokre vil eg leiva, med di sume av dykk slepp undan sverdet millom folkeslagi, når de vert spreidde kringum i landi.

Ahinvang keiman kamite phabep khat hiche suhgamna a konna hi kasochat sah ding chuleh amaho vannoija namtin vaipi ho lah a kithethang diu ahi.

9 Og dei av dykk som slepp undan, skal minnast meg millom folki som dei er burtførde til, når eg hev knasa deira utrue hjarta som veik ifrå meg, og deira augo som i utruskap søkte etter deira ufysne avgudar. Og dei skal styggjast ved seg sjølve for det vonde dei hev gjort, med alle sine styggjor.

Chutia chu amaho namtin vaipi ho lah a hi akidelmang teng ule amahon eihin geldoh diu ahi. Alungthim u tahsan aum lounau le milim doi angaichat nau mitvet jeh a hahsat genthei athoh u ahi ahetdoh dingu ahi. Hitia chu achaina leh kidah umtah'a achonset nau jeh a amaho leh amaho hung kideimo diu ahi.

10 Og dei skal sanna at eg er Herren. Ikkje fåfengt hev eg tala um å senda denne ulukka på deim.

Amahon keima changseh hi Pakai kahi ti ahin het uva chuleh keiman hitia hi vangsetna kahin pohlut khum ding ahi tia tomngai tah a kasei thu hin aphetdoh diu ahi.

11 So segjer Herren, Herren: Slå i hop handlovarne dine og trappa med foten og ropa: «Ai, ei!» yver alle dei vonde styggjorne i Israels-lyden; for dei skal falla for sverd, svolt og sott.

Hiche hi thaneipen Pakai thusei ahi. Kichat chat um'in nakhut beng inlang nakeng kho tat in, Israel mipite kidah um chonset ana boldoh hou jouseu jeh in kap jengin, tua hi amaho galla kel lha a chuleh natna a thiding ahiuve.

12 Den som er langt burte, skal døy av sotti, og den som er nær, skal falla for sverdet, og den som er leivd og berga, skal døy av svolten, og eg vil tøma min harm yver deim.

Natna hise chun gamla tah a kidelmang ho chu ahin lhun khuma thudiu, anaija umho chu galla thidiu ahi. Chule koitobang khat a hing galkai ana umjongleh kel in atha ding ahi, hijeh a chu achung uva kahin manchai ding ahi.

13 Og de skal sanna et eg er Herren, når deira gjenomstungne ligg midt imillom deira ufysne avgudar, rundt kringum altari deira, på kvar ein høg haug, på alle fjelltoppar og under kvart eit grønt tre og under kvar ei lauvrik eik, på den staden der dei ofra godange åt dei ufysne avgudarne sine.

Molsang ho leh molho chule thingna, thingphungna engnoi tin leh thingphung lim jousea amilim doi hou leh amai houva milim doihou kilhai thilto atonau munho a mikithatsa ahung kithethang tengleh keima hi Pakai kahi ti ahin hetdoh diu ahi.

14 Og eg vil retta ut handi mi mot deim og gjera landet til audn og øyda - verre enn Dibla-øydemarki - kvar dei so bur, og dei skal sanna at eg er Herren.

Lhanglang gammang a patna sahlang Riblah chan geija konna amaho hi kasuh keh a chu khopi jong ahom keuva kalha ding ahi. Hitia chu amahon keima hi Pakai kahi ti ahin hetdoh dingu ahi.