Esekiel 44
1 So let han meg koma tilbake til den ytre porten åt heilagdomen, den som snudde i aust, og han var attlaten.
To pacoengah to kami mah, ni angzae bang ah anghae, tasa bang ih kaciim ahmuen khongkha ah ang caeh haih let; toe khongkha to khah o ving.
2 Og Herren sagde med meg: «Denne porten skal vera attlaten og ikkje verta opna, og ingen skal ganga inn igjenom honom; for Herren, Israels Gud, hev gjenge inn igjenom honom, difor skal han vera attlaten.
Angraeng mah kai khaeah, Hae khongkha loe kha ving tih, paong mak ai, mi doeh a thungah akun mak ai; to khongkha thung hoiah Angraeng, Israel Sithaw akun pongah, to khongkha to kha poe tih.
3 Men fyrsten, han er fyrste, han kann sitja der og eta brød framfor Herrens åsyn. Han skal ganga inn vegen til forhalli i porten, og same vegen skal han ganga ut att.»
Ukkung angraeng han ih ni oh; angraeng loe a thungah anghnu ueloe, Angraeng hma ah buh to caa tih; anih loe to khongkha thok hoiah akun ueloe, to khongkha thok hoiah tacawt let tih, tiah thuih.
4 So let han meg koma gjenom nordporten og fram for huset. Og eg såg, og sjå, Herrens herlegdom fyllte Herrens hus. Og eg fall å gruve på mitt andlit.
To pacoengah aluek bang ih khongkha hoiah tempul hma ah ang caeh haih; ka khet naah Angraeng lensawkhaih hoiah kakoi Angraeng ih tempul to ka hnuk; to naah long ah ka kuep.
5 Då sagde Herren med meg: «Menneskjeson! Legg deg på hjarta og sjå med augo dine og lyd etter med øyro dine alt det som eg segjer med deg um alle fyresegnerne og loverne um Herrens hus. Og du må hugfesta inngangen til huset og alle utgangarne frå heilagdomen.
Angraeng mah kai khaeah, Kami capa, kahoih ah pakuem ah, na mik hoi khenah, ka thuih ih Angraeng tempul thungah pazui han koi atawk hoi paek ih loknawk boih to tahngai ah loe, naa to patueng ah; tempul khongkha thungah akun han koi kami hoi tacawt han koi kami to kahoih ah pakuem ah, tiah ang naa.
6 Og du skal segja med dei tråssuge, med Israels-lyden: So segjer Herren, Herren: No lyt det vera nok med all styggedomen dykkar, du Israels-lyd,
Laisaep karah Israel imthung takohnawk khaeah, Aw Israel imthung takoh, na sak o ih panuet thok hmuennawk to khawt lai nasoe, tiah thui paeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
7 at de let framande, u-umskore på hjarta og u-umskore på kjøt koma inn i heilagdomen min, og vera der til å vanhelga huset mitt, når de ofra brødet mitt, feita og blod. Soleis braut dei pakti mi, attåt alle hine styggjorne dykkar.
Nangcae mah kai ih buh, moithawk hoi athiinawk to nang tathlang o naah, ka tempul amhnongsak hanah, palung tangyat aat ai, angan ah doeh tangyat aat ai, acaeng kalah kaminawk to kai ih hmuenciim ah oh o hanah, ka imthung ah na hoih o, panuet thok na sak o ih hmuennawk boih pongah, ka sak ih lokmaihaih to nihcae mah phraek o boeh.
8 Og de hev ikkje sjølve greidt med tenesta i heilagdomarne mine, men de sette andre i staden for dykk til å gjera tenesta i heilagdomen min.
Kai ih ciimcai hmuennawk to na toep o ai; kai ih kaciim ahmuen toep hanah kalah acaengnawk to na kawk o lat.
9 So segjer Herren, Herren: Ingen framand med u-umskore hjarta og u-umskore kjøt skal koma inn i min heilagdom, ingen av alle dei framande som bur millom Israels-borni.
Angraeng Sithaw mah, Israel kaminawk salakah kaom, palung ah tangyat aat ai, angan ah doeh tangyat hin aat ai, kalah acaeng, kawbaktih kalah acaeng doeh, kai ih kaciim ahmuen thungah akun o mak ai, tiah thuih.
10 Men dei levitarne som gjekk burt ifrå meg, då Israel for vilt, og villa seg burt ifrå meg etter dei ufysne avgudarne sine, skal bera si misgjerning,
Israel kaminawk loe angmacae ih krangnawk to patom o moe, lam amkhraeng o, kai khae hoi loklam amkhraeng o ving boeh; to naah Levi kaminawk doeh kai khae hoi kangthla ah caeh o ving; nihcae mah a sak o ih zaehaih atho to zok o tih.
11 og i heilagdomen min skal dei gjera vakttenesta ved portarne og likeins tenesta i huset; dei skal slagta brennofferet og slagtofferet åt folket, og dei skal standa framfor deira åsyn og tena deim.
Toe nihcae loe kai ih kaciim ahmuen ah toksah o ueloe, tempul khongkhanawk to toep o tih; tempul thungah toksah o tih; kaminawk hanah hmai angbawnhaih moi to bop pae o tih, kaminawk hma ah angdoe o ueloe, nihcae han toksah pae o tih.
12 Etter di dei tente deim framfor dei ufysne avgudarne deira og var støytestein til misgjerning for Israels-lyden, difor hev eg lyft mi hand imot deim, segjer Herren, Herren, og dei skal bera si misgjerning.
Toe nihcae loe angmacae ih krangnawk hma ah tok to sak o moe, Israel imthung takoh to zaehaih thungah amtim o sak boeh pongah, nihcae misa haih ban to ka phok boeh, nihcae mah a sak o ih zaehaih atho to zok o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
13 Og dei skal ikkje koma meg nær til å gjera prestetenesta framfyre meg og ikkje koma nær noko av alle mine heilage ting, dei høgheilage tingi; men dei skal bera skammi si og skjemdarverki som dei hev gjort.
Nihcae loe vaihi qaima baktiah ka tok to sak hanah, kai khaeah angzo o mak ai boeh, ciimcai kai ih hmuennawk hoi ciimcai koek ahmuen thungah doeh angzo o mak ai boeh; nihcae loe azathaih hoi a sak o ih panuet thok zaehaih atho to zok o tih.
14 Og eg vil setja deim til å greida med tenesta i huset, med alt tenar-arbeidet i det og alt som der er å gjera.
Toe nihcae to tempul toepkung ah, toknawk boih hoi a thungah sak han koi hmuen boih sahkung ah ka suek han.
15 Men dei levitiske prestarne, Sadoks-sønerne, som greidde med tenesta i heilagdomen min då Israels-borni villa seg burt ifrå meg, dei skal koma nær til meg og tena meg, og dei skal standa framfor mi åsyn og ofra åt meg feita og blod, segjer Herren, Herren.
Toe Israel caanawk kai khae hoi loklam amkhraeng o naah, qaima ah kaom Zadok ih acaeng Levi kaminawk loe kai ih kaciim ahmuen to toep o; nihcae loe kai ih tok sak hanah kai khaeah angzoh o tih, kai khaeah moithawk hoi athii to angbawn haih ah paek hanah, ka hmaa ah angdoe o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih:
16 Dei skal ganga inn i min heilagdom, og dei skal koma inn åt mitt bord og tena meg, og dei skal greida med mi tenesta.
Kai khae toksak hanah, nihcae loe kai ih kaciim ahmuen thungah akun o tih, kai ih caboi ah angzo o ueloe, ka tok sahkung ah om o tih.
17 Når dei då kjem inn i portarne åt den indre fyregarden, skal dei klæda seg i linklæde, det må ikkje koma ullan på deim når dei tener i portarne åt den indre fyregarden og inni huset.
Nihcae athung longhma ih khongkha thungah akun o naah, puu ngan khukbuen to angkhuk o tih; athung longhma ih khongkha thung hoi tempul thungah toksak o naah, tuumui khukbuen to angkhuk o mak ai.
18 Linhuvor skal dei hava på hovudet og linbrøker um mjødmarne sine; dei skal vera umgyrde med noko som veld sveite.
Nihcae loe puu ngan hoiah lu to zaeng o ueloe, kaeng doeh puu ngan hoiah zaeng o tih; angsatui tacawtsak kawbaktih khukbuen doeh angkhuk o mak ai.
19 Og når dei gjeng ut i den ytre fyregarden, til folket i den ytre fyregarden, skal dei hava av seg dei klædi som dei hev gjort tenesta i, og leggja deim i dei heilage kovarne, og dei skal taka på seg andre klæde, so dei ikkje skal helga folket med klædi sine.
Tasa longhma bang ah, kami ohhaih tasa bang ah caeh o naah, a toksak o haih khukbuen to angkhring o tih, kaciim ahmuen imkhaan thungah suem o ueloe, kalah khukbuennawk to angkhuk o tih; kaminawk ciimsak hanah kaciim angmacae ih khukbuen to patoh o mak ai.
20 Og dei skal ikkje raka hovudet, men ikkje heller lata håret veksa som det vil; dei skal klyppa håret sitt.
Nihcae loe sam aah muilum han om ai, kasawk ah doeh pathlung han om ai; kahoih boek ah aah han oh.
21 Og vin skal ingen av prestarne drikka, når dei gjeng inn i den indre fyregarden.
Athung longhma ah akun naah, kawbaktih qaima doeh misurtui to nae mak ai.
22 Enkja eller fråskild kvinna skal dei ikkje taka til kona, men møyar, ætta frå Israels-lyden. Men ei enkja som er enkja etter prest, kann det taka.
Nihcae loe lamhmaih, to tih ai boeh loe sava hoi ampraek nongpata to zu haih mak ai; Israel imthung takoh atii thung ih tangla cuem, to tih ai boeh loe qaima mah duek taak ih lamhmai to zu ah lak han oh.
23 Og dei skal læra folket mitt å skilja millom heilagt og vanheilagt, og kunngjera deim skilnaden på ureint og reint.
Nihcae mah kai ih kaminawk khaeah, kaciim hoi kamhnong pathlaenghaih to patuk o ueloe, kathoeng hoi kathoeng ai panoek o sak tih.
24 Og i rettssaker skal dei standa fram og døma; etter mine fyresegner skal dei døma i deim. Og mine lover og fyresegner skal dei halda på alle mine høgtider, og kviledagarne mine skal dei halda heilage.
Lok aekhaih oh naah, nihcae mah lok to caek o ueloe, ka lokcaekhaih baktih toengah lok to takroek o tih; kai ih amkhuenghaih ahmuen ah kai ih kaalok hoi ka paek ih loknawk to pazui o ueloe, kai ih Sabbath to zaa o tih.
25 Og til eit lik skal ingen av deim ganga inn, so han vert urein; einast for far og for mor og for son og for dotter, for bror, og for syster som ikkje hev havt mann, kann dei gjera seg ureine soleis.
Angmacae hoi angmacae amhnongsak hanah nihcae loe kadueh kami taengah caeh mak ai; toe ampa maw, am no maw, a capa maw, a canu maw, amnawk maw, sava tawn ai a tanu maw, duek naah loe amhnong o thai tih.
26 Og etter reinsingi hans, skal dei telja sju dagar for honom.
Anih loe kaciim ah amsaeh pacoengah, ni sarihto thung vop zing tih.
27 Og den dagen han gjeng inn i heilagdomen, i den indre fyregarden, og tener i heilagdomen, skal han ofra syndofferet sitt, segjer Herren, Herren.
Anih mah hmueciim thung toksak hanah, athung longhma, hmuenciim thungah caeh na niah, anih mah zae angbawnhaih sak han angaih vop, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
28 Og det skal vera arvluten deira: Eg vil vera arvluten deira. Og nokor eiga skal de ikkje gjeva deim i Israel; eg er deira eiga.
To tok loe qaimanawk ih qawk ah om tih; Kai loe nihcae ih qawk ah ka oh; Israel prae thungah nihcae han kawbaktih qawktoephaih doeh na paek o mak ai; kai loe nihcae ih qawk ah ka oh.
29 Grjonofferet og syndofferet og skuldofferet, deim skal dei eta, og alt som er bannlyst i Israel, skal høyra deim til.
Nihcae loe angbawnhaih hmuen ah paek ih, canghumnawk, zae angbawnhaih, sakpazae pongah angbawnhaih moinawk to caa o tih; Israel prae thungah Angraeng han paek o ih hmuen boih loe nihcae ih hmuen ah om tih.
30 Det aller fyrste av allslags grøda og alle offergåvor av alle slag skal vera åt prestarne. Og det fyrste gropet de mel, skal de gjeva presten, so velsigning må koma yver huset ditt.
Kathai hmaloe kahoih koek thingthainawk boih, angbawnhaih ah paek ih hmuennawk boih, tangqum ah paek ih hmuennawk boih loe qaimanawk ih ni; na imthung ah tahamhoihaih oh hanah, long hoi hmaloe koek na hak o ih buh to qaima han paek oh.
31 Noko sjølvdaudt eller ihelrive av fugl eller fe må ikkje prestarne eta.
Qaimanawk loe angmah koeh ah kadueh moi, to tih ai boeh loe moi kasannawk mah kaek ih tavaa maw, taw ih moinawk maw to caak han om ai.
