< Esekiel 43 >

1 So let han meg ganga til porten, den porten som snudde i aust.
Heneke izay, le nendese’e mb’an-dalambey mb’eo iraho, mb’ an-dalambey miatrek’ atiñanañe.
2 Og sjå, herlegdomen åt Israels Gud kom austan-ifrå, og ljomen av honom var som ljomen av store vatn, og jordi skein av herlegdomen hans.
Indroy te nimb’ etoy boak’ an-dalañ’ atiñanañe ty engen’ Andrianañahare’ Israele; le nanahake ty fitroñan-drano maro ty fiara­ñanaña’e; vaho nireandreañe ami’ty enge’e i taney.
3 Og den syni som eg såg, var likeins som den syni eg hadde set då eg kom og skulde leggja byen i øyde, og som den syni eg hadde set burtmed Kebarelvi, soleis var synerne. Og eg fall å gruve på mitt andlit.
Ty aroñaroñe nitreako toy, le manahake i aroñaroñe nitreako t’ie nimb’ am-pandrotsahañe i rovay mb’eoy; manahake i aroñaroñe nitreako marine i saka Kebarey i aroñaroñey, vaho nihotrak’ an-tareheko eo.
4 Og Herrens herlegdom for inn i huset gjenom den porten som snudde i aust.
Nizilik’ an-kivoho ao ty enge’ Iehovà, hirik’ an-dalambey miatrek’ atiñanañey.
5 Og anden lyfte meg upp og førde meg inn i den indre fyregarden. Og sjå, Herrens herlegdom fyllte huset.
Nampionjone’ i Tiokey iraho, le nampizilihe’e amy kiririsa añ’ate’ey; le indroke ty enge’ Iehovà nandifotse i kivohoy.
6 Og eg høyrde einkvan tala til meg utor huset, og ein mann stod attmed meg.
le tsinanoko ty nitsara amako boak’ amy kivohoy ao, fa nijohañe marine’ ahy eo t’indaty.
7 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Dette er den staden der kongsstolen min og fotskammelen min skal standa, og der eg vil bu hjå Israels-borni æveleg. Og Israels-borni skal aldri meir vanhelga mitt heilage namn, korkje dei eller kongarne deira, med hordomen sin og med liki av kongarne sine og med offerhaugarne sine -
Hoe re amako: O ana’ ondatio, atoy ty toe’ i fiambesakoy naho ty fitimpahan-tomboko amy himoneñako añivo’ o ana’ Israeleo nainai’e doniay; vaho le lia’e tsy handeotse ty añarako masiñe ka ty anjomba’ Israele, ke iereo he o mpanjaka’eo, amo hakarapiloa’eo, naho amo lolom-panjaka’ iareo an-kaboañe ey,
8 dei som sette dørstokken sin attmed dørstokk min og dørskierne sine attmed dørskierne mine, so det berre var veggen millom meg og deim. Og på den måten gjorde dei mitt heilage namn ureint med styggedomen sin som dei for med, so eg laut tyna deim i min vreide.
ie napo’ iareo marine’ i fizilihakoy ty fiziliha’ iareo, naho o tolà’eo tandrife’ o tolàkoo, naho kijoly tsotra avao ty nañefets’ ahy am’ iereo; vaho nileore’ iereo ty añarako masiñe amo haloloañe nitoloñe’ iareoo; izay ty namongorako iareo amy habosehakoy.
9 No skal dei hava sin hordom og liki av kongarne sine langt burt ifrå meg, so eg vil bu hjå deim æveleg.
Aa ehe te hahifi’ iareo añe o hakarapiloa’ iareoo henane zao naho hafahañe lavits’ ahy ty lolo’ o mpanjaka’ iareoo, himoneñako añivo’ iareo ao nainai’e donia.
10 Du menneskjeson! Kunngjer for Israels-lyden um dette huset, so dei må blygjast for misgjerningarne sine, og mæla den vel tilmåta bygnaden.
Ihe, ana’ ondatio, atorò amy anjom­ba’ Israeley i kivohoy; ampanjeheo’ iareo i nisareañe aze, hampisalarañ’ iareo amo tahi’eo,
11 Og når dei blygjest for alt det dei hev gjort, so skal du kunngjera for deim skapnaden på huset og skipnaden i det: utgangar og inngangar og skapnader på alt og alle fyresegnerne um alt, ja, all skapnaden og alle loverne um det; og rit det av framfor deira augo, so dei kann koma i hug heile skapnaden på huset og fyresegnerne um det, og gjera etter deim.
Aa naho fonga imeñara’ iareo o nanoe’ iereoo, le ampandrendreho iareo ty sare’ i kivohoy, i filahara’ey, naho o fiakara’eo, naho o fiziliha’eo, vaho i sare’e iabiy; le ampahafohino iareo o hene fañè’e naho fepè’e ty amo sare’eoo, le patero am-pahaisaha’eo, hañambena’ iareo vaho hañenefa’ iareo i hene nisareañey naho o fañè’eo.
12 Dette er lovi um huset: På toppen av fjellet skal heile umkverven kringum det vera høgheilag. Sjå, dette er lovi um huset.
Zao ty fepè’ i kivohoy: masiñe do’e i toetse mañariary an-kaboa’ i vohitsey rey. Inay, izay ty Hàke ty amy kivohoy.
13 Og dette er måli på altaret i alnetal, kvar aln ei handbreidd lengre enn ei vanleg aln: det skal vera eit fotstykke, ei aln høgt og ei aln breidt, og kantlisti på kanten av det ei spann breid rundt ikring. Dette er underlaget åt altaret.
Le ingo ty zehe’ i kitreliy an-kiho’e—o kiho zao le toe kiho raike mitovoñe ty treham-pitàñe: kiho raike ty halale’ i foto’ey naho kiho raike ty am-pohe’e, vaho zehe raike ty rira’e mañarikatok’ aze; zao ty haabo’ i kitreliy.
14 Og frå fotstykket på jordi uppåt den nedste skori skal det vera tvo alner, og breiddi skal vera ei aln, og frå den litle skori uppåt den store skori skal det vera fire alner, og breiddi skal vera ei aln.
Kiho roe ty boak’an-tane pak’ an-drira’e ambane, kiho raike ty am-pohe’e; le kiho efatse ty boak’an-drira’e kede pak’ andrira’e bey, vaho kiho raike ty am-pohe’e.
15 Og «Guds-fjellet» skal vera fire alner, og frå «Guds-åren» skal dei fire horni stinga upp.
Kiho efatse ty fañoroa’ i kitreliy; naho tsifa efatse ty mitolik’ ambone boak’ amy kitreliy eo.
16 Og Guds-åren skal vera tolv alner lang og tolv alner breid, firkanta med fire jamlange sidor.
Kiho folo-ro’amby ty an-dava’ i kitreliy, le folo-ro’amby ty am-pohe’e; efa-mira i ila’e efatse rey.
17 Og skori skal vera fjortan alner lang og fjortan alner breid, med fire jamlange sidor, og kantlisti kringum henne ei halv aln tjukk, og fotstykket ei aln rundt ikring, og tropperne skal snu i aust.»
Efa-mira ka i lavaranga’ey, kiho folo-efats’ amby ty an-dava’e, naho kiho folo-efats’ amby ty am-pohe’e, naho antsasa’ ty kiho’e ty fitemerañe mañarikatok’ aze, kiho raike ty foto’e mañariary aze; mitolik’ atiñanañe i fanongà’ey.
18 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! So segjer Herren, Herren: Dette er fyresegnerne um altaret den dagen det vert gjort, so ein kann ofra brennoffer og skvetta blod på det.
Le hoe re amako, O ana’ ondatio, hoe ty nafè’ Iehovà Talè: Inao o fañè’ i kitreliy amy andro handranjiañe azey, hañengàñe soroñe, naho hamitsezan-dio.
19 Du skal gjeva dei levitiske prestarne, dei som er av Sadoks-ætti, og som stig nær meg og tener meg, segjer Herren, Herren, ein ungukse til syndoffer.
Ho tolora’o amo mpisoroñe nte-Levy, tarira’ i Tsadoke, mpitotok’ amakoo, hitoroñe ahy, hoe t’Iehovà Talè, ty bania ho engan-kakeo.
20 Og du skal taka noko av blodet hans og strjuka på dei fire altarhorni og på dei fire skorhyrno og på kantlisti rundt ikring; soleis skal du reinsa det frå synd og gjera soning for det.
Le handrambesa’o ty lio’e naho hatente’o amy tsifa efatse rey, naho an-kotso-efats’ i olotse rey vaho an-drira’e mañarikatok’ aze: izay ty hañaliova’o naho hijebaña’o aze.
21 Og du skal taka syndofferuksen, og honom skal dei brenna på mynstringsplassen åt huset, utanfor heilagdomen.
Ho rambese’o amy zao i bania engan-kakèoy, vaho horoa’o amy toetse tinendre añ’anjomba ao alafe’ i toetse miavakey eiy.
22 Og andre dagen skal du ofra ein lytelaus bukk til syndoffer, og dei skal reinsa altaret frå synd likeins som dei reinsa det med uksen.
Amy andro faharoey le hibana­bana’o ty oselahy tsy aman-kila ho engan-kakeo, hañeferañe i kitreliy manahake ty nañeferañe aze amy baniay.
23 Når du då hev gjort frå deg reinsingi, skal du leida fram ein lytelaus ungukse og ein lytelaus ver or saueflokken.
Ie fa heneke i fañeferañey le hengae’o ty bania tsy aman-kandra naho ty añondri­lahy tsy aman-kila boak’an-dia-raike ao,
24 Du skal leida deim fram for Herrens åsyn, og prestarne skal strå salt på deim og ofra deim til brennoffer åt Herren.
le hisoroña’o añatrefa’ Iehovà, naho hafitse’ i mpisoroñey ama’e ty sira, le hengae’ iereo ho soroñe am’ Iehovà.
25 I sju dagar skal du ofra ein bukk til syndoffer kvar dag; og ein ungukse og ein ver or saueflokken, båe lytelause, skal du ofra.
Boak’ andro, ho fito andro ty hañajaria’o ty oselahy ho engan-kakeo; le halankañeñe ka ty bania naho ty añondrilahy tsy aman-kandra boak’an-dia-raike ao.
26 I sju dagar skal dei gjera soning for altaret og reinsa det og vigja det.
Fito andro ty fijebañañe i kitreliy hañalio aze, zay ty fanokanañe aze.
27 Og når dei hev fullenda dei dagarne, skal prestarne åttande dagen og fremetter ofra brennofferet dykkar og takkofferi dykkar på altaret, og eg vil hava hugnad i dykk, segjer Herren, Herren.»
Ie heneke i andro rey, mifototse amy andro fahavaloy mb’eo, le hisoroña’ o mpisoroñeo o engan-koroa’ areoo amy kitreliy naho o engam-panintsiña’ areoo vaho ho noko nahareo, hoe t’Iehovà Talè.

< Esekiel 43 >