Esekiel 42
1 So let han meg ganga ut i den ytre fyregarden den vegen som gjekk nordetter. Og han let meg koma til den kovebygnaden som låg midt framfor det fråskilde tunet og beint imot bygnaden i nord,
And he brings me forth to the outer court, the way northward, and he brings me into the chamber that [is] opposite the separate place, and that [is] opposite the building at the north.
2 til langsida som var på hundrad alner, med inngang i nord, men breiddi var femti alner.
At the front of the length [is] one hundred cubits [at] the north opening, and the breadth—fifty cubits.
3 Beint imot eit stykke på tjuge alner av den indre fyregarden og midt framfor steingolvet i den ytre fyregarden, var det sval mot sval i tri høgder.
Opposite the twenty [cubits] that are of the inner court, and opposite the pavement that [is] of the outer court, [is] gallery [with] face toward gallery, in the three [stories].
4 Og framanfor kovarne var det ein ti alner breid gang innetter, ein veg på ei aln; og dørerne deira snudde i nord.
And at the front of the chambers [is] a walk of ten cubits in breadth to the inner part, a way of one cubit, and their openings [are] at the north.
5 Og dei øvste kovarne var dei minste, for svalerne tok burt meir rom frå deim enn frå dei nedste og dei millomste i bygnaden.
And the upper chambers [are] short, for the galleries contain more than these, than the lower, and than the middle one, of the building;
6 For dei låg i tri høgder, men hadde ikkje stolpar so som dei i fyregarden; difor smalkast det meir for dei øvste kovarne enn for dei nedste og millomste, frå jordi og uppetter.
for they [are] threefold, and they have no pillars as the pillars of the court, therefore it has been kept back—more than the lower and than the middle one—from the ground.
7 Og ein mur som var utanfor, frammed kovarne, imot den ytre fyregarden, gjekk framanfor kovarne. Han var femti alner lang.
As for the wall that [is] at the outside, alongside the chambers, the way of the outer-court at the front of the chambers, its length [is] fifty cubits;
8 For lengdi på dei kovarne som låg imot den ytre fyregarden, var femti alner, men sjå, mot templet: hundrad alner.
for the length of the chambers that [are] in the outer court [is] fifty cubits, and of those on the front of the temple—one hundred cubits.
9 Og nedunder desse kovarne var inngangen mot aust, når ein gjekk inn i deim frå den ytre fyregarden.
And under these chambers [is] the entrance from the east, in one’s going into them from the outer court.
10 Der fyregardsmuren imot aust var på det tjukkaste, framanfor det fråskilde tunet og framanfor bygnaden, var det kovar.
In the breadth of the wall of the court eastward, to the front of the separate place, and to the front of the building, [are] chambers.
11 Og ein veg gjekk framanfor deim. Dei såg ut som dei kovarne som låg mot nord, like lange og like breide; likeins alle utgangar og tilskipnader elles og dørgap.
And the way before them [is] as the appearance of the chambers that [are] northward, according to their length so [is] their breadth, and all their outlets, and according to their fashions, and according to their openings.
12 Og likeins dørerne på dei kovarne som låg mot sud; det var ei dør der som vegen tok til, vegen frammed den muren som høyrde til, vegen austetter når ein gjekk inn i deim.
And according to the openings of the chambers that [are] southward [is] an opening at the head of the way, the way directly in the front of the wall eastward in entering them.
13 So sagde han med meg: «Kovarne mot nord og kovarne mot sud, som ligg innmed det fråskilde tunet, dei er heilage kovar, der prestarne som er nær Herren skal eta det høgheilage. Der skal dei leggja det høgheilage, både grjonofferet og syndofferet og skuldofferet, for staden er heilag.
And he says to me, “The north chambers, the south chambers, that [are] at the front of the separate place, they [are] holy chambers, where the priests (who [are] near to YHWH) eat the most holy things, there they place the most holy things, and the present, and the sin-offering, and the guilt-offering, for the place [is] holy.
14 Når prestarne gjeng inn, so skal dei ikkje ganga ut att or heilagdomen og ut i den ytre fyregarden, men der skal dei leggja av seg klædi som dei hev gjort tenesta i, for dei er heilage. Dei skal taka på seg andre klæde og so ganga dit der folket må vera.»
In the priests’ going in, they do not come out from the sanctuary to the outer court, and there they place their garments with which they minister, for they [are] holy, and have put on other garments, and have drawn near to that which [is] for the people.”
15 Og då han hadde gjort mælingi frå seg i det indre huset, fylgde han meg ut gjenom den porten som hadde framsida mot aust, og der mælte han rundt ikring.
And he has finished the measurements of the inner house, and has brought me forth the way of the gate whose front [is] eastward, and he has measured it all around.
16 Han mælte austsida med mælestongi: fem hundrad stenger etter mælestongi rundt ikring.
He has measured the east side with the measuring-reed, five hundred reeds, with the measuring-reed all around.
17 Han mælte nordsida: fem hundrad stenger etter mælestongi rundt ikring.
He has measured the north side, five hundred reeds, with the measuring reed all around.
18 Sudsida mælte han: fem hundrad stenger etter mælestong.
The south side he has measured, five hundred reeds, with the measuring-reed.
19 Han snudde og gjekk mot vestsida; han mælte fem hundrad stenger etter mælestong.
He has turned around to the west side, he has measured five hundred reeds with the measuring-reed.
20 På dei fire sidorne mælte han det. Det hadde ein mur rundt ikring: fem hundrad stenger lang og fem hundrad breid, til å skilja det heilage frå det som var uhelga.
At the four sides he has measured it; it had a wall all around, the length—five hundred, and the breadth—five hundred, to separate between the holy and the profane place.
