Esekiel 37
1 Herrens hand kom yver meg, og han førde meg i Herrens ande og sette meg ned midt i dalen, som no var full av bein.
A mão de Javé estava sobre mim, e ele me trouxe em Espírito de Javé, e me colocou no meio do vale; e estava cheio de ossos.
2 Og han let meg ganga framum deim rundt ikring, og sjå, det var ei ovmengd av deim utyver dalen, og sjå, dei var ovleg turre.
Ele me fez passar por todos eles ao redor; e eis que havia muitos no vale aberto, e eis que eles estavam muito secos.
3 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Skal tru dei vil livna upp att, desse beini?» Og eg sagde: «Herre, Herre, du veit det.»
Ele me disse: “Filho do homem, estes ossos podem viver?”. Respondi: “Senhor Yahweh, você sabe”.
4 Og han sagde med meg: «Spå yver desse beini! Og seg med deim: De turre bein, høyr Herrens ord!
Again ele me disse: “Profetiza sobre estes ossos, e diz-lhes: 'Vocês secam os ossos, ouçam a palavra de Javé'.
5 So segjer Herren, Herren, med desse beini: Sjå, eg let ånd koma i dykk, og de skal livna upp att.
O Senhor Javé diz a estes ossos: “Eis que farei entrar em vós a respiração e viverão”.
6 Og eg vil setja senar på dykk og lata det koma kjøt på dykk og draga hud yver utanpå dykk og gjeva ånd i dykk, og de skal livna upp att. Og de skal sanna at eg er Herren.»
Eu farei entrar em vós, farei nascer carne em vós e vos cobrirei de pele, e porei em vós a respiração, e vivereis”. Então saberás que eu sou Yahweh””.
7 Og eg spådde so som eg var fyresagd. Då vart det ei skråving medan eg spådde, og sjå, det tok til å braka, og beini drog seg imot kvarandre, bein til bein.
Por isso, profetizei como me foi ordenado. Como profetizei, houve um barulho, e eis que houve um terremoto. Então os ossos se uniram, osso a osso.
8 Og eg såg, og sjå, det kom senar og kjøt på deim, og det drog seg hud utanpå deim. Men ånd var det ikkje i deim.
Eu vi, e eis que havia nervos neles, e a carne subiu, e a pele os cobriu acima; mas não havia respiração neles.
9 Og han sagde med meg: «Spå til anden! Spå, menneskjeson, og seg med anden: So segjer Herren, Herren: Kom, du ande, frå dei fire vindar og anda på desse drepne menner, so dei kann livna upp att!»
Então ele me disse: “Profetiza ao vento, profetiza, filho do homem, e diz ao vento: 'O Senhor Javé diz: “Vem dos quatro ventos, respira, e respira sobre estes mortos, para que vivam””.
10 Og eg spådde so som han sette meg til. Og anden kom i deim, og dei livna, og dei stod på føterne sine, ein ovleg, ovleg stor her.
Assim, profetizei como ele me ordenou, e a respiração entrou neles, e eles viveram, e se levantaram de pé, um exército extremamente grande.
11 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Desse beini, dei er heile Israels-lyden. Sjå, dei segjer: «Turre er våre bein; vår von vart um inkje, det er ute med oss.»
Então ele me disse: “Filho do homem, estes ossos são toda a casa de Israel. Eis que eles dizem: “Nossos ossos estão secos, e nossa esperança está perdida”. Estamos completamente isolados”.
12 Spå difor og seg med deim: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg opnar graverne dykkar og let dykk, lyden min, risa upp or graverne dykkar, og eg vil føra dykk til Israels land.
Portanto, profetiza, e diz-lhes: 'O Senhor Javé diz: “Eis que eu abrirei vossos túmulos, e vos farei sair de vossos túmulos, meu povo; e vos trarei à terra de Israel.
13 Og de skal sanna at eg er Herren når eg opnar graverne dykkar og let dykk, folket mitt, risa upp or graverne dykkar.
Vocês saberão que eu sou Yahweh, quando eu tiver aberto seus túmulos e feito com que vocês saiam de seus túmulos, meu povo”.
14 Og eg vil senda min ande i dykk, og de skal livna upp att, og eg vil lata dykk få bu i landet dykkar. Og de skal sanna at eg er Herren; eg hev tala og vil setja det i verk, segjer Herren.»
porei em vós o meu Espírito e vivereis. Então eu vos colocarei em vossa própria terra; e sabereis que eu, Javé, o falei e o realizei”, diz Javé”.
15 Herrens ord kom til meg; han sagde:
A palavra de Javé veio novamente a mim, dizendo:
16 Og du, Menneskjeson! Tak deg ein trestav og skriv på honom: «For Juda og dei Israels-born som er med honom.» Og tak deg ein annan stav og skriv på honom: «For Josef, ein stav for Efraim og all Israels-lyden som er med honom!»
“Você, filho do homem, pegue um pau e escreva nele: 'Para Judá, e para os filhos de Israel seus companheiros'. Então pegue outro pau e escreva nele: “Para José, o pau de Efraim, e para toda a casa de Israel, seus companheiros”.
17 Legg deim so i hop, ein attåt hin, so du fær deim til ein stav, og dei vert til eitt i handi di.
Em seguida, junte-os uns aos outros em uma vara, para que eles se tornem um na sua mão.
18 Og når landsmennerne dine segjer til deg: «Vil du ikkje lata oss få vita kva du meiner med dette?»
“Quando os filhos de seu povo lhe falarem, dizendo: 'Não nos mostrará o que quer dizer com isso?
19 tala då til deim: «So segjer Herren, Herren: Sjå, eg tek Josefs stav, som er i Efraims hand, og Israels ætter som er med honom, og eg legg deim attåt Judas stav og gjer deim til ein stav, so dei vert til eitt i handi mi.»
diga-lhes: 'O Senhor Javé diz: “Eis que eu pegarei o bastão de José, que está na mão de Efraim, e as tribos de Israel seus companheiros; e os porei com ele, com o bastão de Judá, e os farei um bastão, e eles serão um na minha mão.
20 Og stavarne som du skriv på, skal du halda i handi di framfor augo på deim.
As varas nas quais você escreve estarão em sua mão diante dos olhos deles”'.
21 Og du skal tala til deim: «So segjer Herren, Herren: Sjå, eg tek Israels-borni burt frå dei folki som dei for til, og eg vil samla deim frå alle stader og føra deim inn i landet sitt.
Diz-lhes: 'O Senhor Javé diz: “Eis que tomarei os filhos de Israel de entre as nações para onde eles foram, e os congregarei de todos os lados, e os trarei à sua própria terra.
22 Og eg vil gjera deim til eitt folk i landet, på Israelsfjelli, og ein konge skal vera konge yver deim alle, og dei skal aldri meir vera tvo folk, og aldri meir vera sundbytte i tvo rike.
Farei deles uma nação na terra, nas montanhas de Israel”. Um rei será rei para todos eles. Eles não serão mais duas nações. Eles não serão mais divididos em dois reinos.
23 Og dei skal aldri meir sulka seg med dei ufysne avgudarne sine og med styggjorne sine eller med nokor av alle misgjerningarne sine. Og eg vil fri deim ut frå alle sine bustader, der dei hev synda, og eg vil reinsa deim, og dei skal vera mitt folk, og eg vil vera deira Gud.
Não se contaminarão mais com seus ídolos, nem com suas coisas detestáveis, nem com nenhuma de suas transgressões; mas eu os salvarei de todas as suas moradas em que pecaram e os purificarei. Assim, eles serão meu povo e eu serei seu Deus.
24 Og min tenar David skal vera konge yver deim, og ein hyrding skal vera åt deim alle. Og i mine lover skal dei ferdast, og mine bod skal dei halda og gjera etter deim.
“““Meu servo David será rei sobre eles. Todos eles terão um só pastor. Eles também caminharão em minhas ordenanças e observarão meus estatutos, e os cumprirão.
25 Og dei skal bu i det landet som eg gav min tenar Jakob, der som federne dykkar budde. Dei skal bu i det, dei sjølve og borni deira og barneborni deira, æveleg, og David, min tenar, skal vera deira fyrste, æveleg.
Eles habitarão na terra que eu dei a Jacó, meu servo, na qual viveram seus pais. Eles habitarão nela, eles e seus filhos, e os filhos de seus filhos, para sempre. David, meu servo, será para sempre o príncipe deles.
26 Og eg vil gjera ei fredspakt med deim, ei ævepakt med deim skal det vera. Og eg vil busetja deim og lata deim aukast og setja min heilagdom midt ibland deim æveleg.
Além disso, eu farei um pacto de paz com eles. Será um pacto eterno com eles. Vou colocá-los, multiplicá-los e estabelecer meu santuário entre eles para sempre mais.
27 Og min bustad skal vera yver deim, og eg skal vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.
Minha tenda também estará com eles. Eu serei seu Deus, e eles serão meu povo.
28 Og folki skal sanna at eg er Herren som helgar Israel, når min heilagdom vert verande millom deim æveleg.»
As nações saberão que eu sou Yahweh que santifica Israel, quando meu santuário estiver entre elas para sempre mais””.
