Esekiel 35
1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskjeson! Vend di åsyn mot Se’irfjellet og spå imot det.
kami capa, Seir Mae bangah angqoi ah loe, anih misa haih lok to thui ah;
3 Og du skal segja med det: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil finna deg, Se’irfjell, og eg vil retta ut mi hand imot deg og leggja deg i audn og øyde.
khenah, Seir mae, nang loe Angraeng Sithaw mah misa ah kang suek, nang tuk hanah ban ka phok moe, kang pongsak sut han.
4 Byarne dine vil eg gjera til steinrøysar, og du sjølv skal verta ei audn. Og du skal sanna at eg er Herren.
Na vangpuinawk to kam rosak moe, angqai krang ah kang suek han, to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek tih.
5 Etter di du ber på ein æveleg fiendskap og let Israels-borni koma under sverds-egg i deira usæletid, den tidi då misgjerningi laut enda,
Nang loe hnukmahaih na tawnh moe, Israel caanawk raihaih tongh o nathuem ih a sakpazae o haih pongah, boenghaih phak o naah nihcae to sumsen hoiah na hum o, tiah thuih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
6 difor, so sant eg liver, segjer Herren, Herren, til blod vil eg gjera deg, og blod skal søkja på deg. Sidan du ikkje hev hata blod, so skal blod søkja på deg.
To pongah Kai ka hing baktih toengah, Angraeng Sithaw mah, athii kang palong han, to athii mah na patom tih; kami athii palonghaih to na hnuma ai pongah, athii mah na patom tih.
7 So vil eg då leggja Se’irfjellet i audn og øyde, og eg vil rydja ut or det både komande og farande.
To tiah Seir maesom to kam rosak moe, to ah caeh tathuk, caeh tahang kaminawk to ka boengsak han.
8 Og eg vil fylla fjelli med slegne menner. På dine haugar og i dine dalar og i alle dine gil skal menner falla, slegne med sverd.
Nangmah ih maenawk to kami qok hoiah ka koisak han; sumsen hoi hum ih kaminawk loe nangmah ih maesomnawk, longhawhnawk hoi vapuinawk thungah amtim o tih.
9 Til ævelege audner vil eg gjera deg, og byarne dine skal ikkje atter verta bustader, og de skal sanna at eg er Herren.
Nang loe pong sut tih boeh, na vangpuinawk thungah kami om o mak ai boeh; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
10 For di du sagde: «Båe folki og båe landi skal verta mine, og eg vil taka deim til eiga, » endå Herren hev vore der,
To prae thungah Angraeng oh to mah, nangcae mah, Hae acaeng hnik, Israel hoi Judah, nihnik ih prae to ka lak moe, qawk ah ka toep o han boeh, tiah na thuih o:
11 difor, so sant eg liver, segjer Herren, Herren, vil eg gjera med deg etter den vreiden og ovundi som du hev synt i ditt hat imot deim, og eg skal verta kjend hjå deim når eg dømer deg.
Kai ka hing baktih toengah, Angraeng Sithaw mah, Kai ih kaminawk nuiah palungphuihaih hoi uthaih na tawnh o pongah, lok kang caek o han; lok kang caek o naah, nihcae khaeah kam tueng pae han.
12 Og du skal sanna at eg Herren. Eg hev høyrt alle hæde-ordi dine, som du hev tala mot Israelsfjelli, då du sagde: «Dei er i øyde lagde! dei er gjevne åt oss til mat.»
Nangcae mah Israel maenawk loe pong sut boeh, a caak o hanah aicae han ang paek boeh, tiah kasae na thuih o haih loknawk to Kai Angraeng mah ka thaih boih boeh, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
13 Og de hev bruka munnen mot meg i ovmod og var ordrame mot meg; eg hev nok høyrt det.
Pakha hoiah kai nam oek o thuih moe, kai misa ah nang suek o haih lok to angsum ai ah na thuih o, to loknawk doeh ka thaih boeh.
14 So segjer Herren, Herren: Medan all jordi fagnar seg, vil eg leggja deg i øyde.
Angraeng Sithaw mah, Long pum anghoe naah, nang loe angqai krangah kang ohsak han.
15 Likeins som du fagna deg yver arvluten åt Israels-lyden, at han vart avøyd, so vil eg gjera med deg; til audn skal du verta, du Se’irfjell, og alt Edom - alt i hop, og dei skal sanna at eg er Herren.
Israel imthung takoh ih qawk to pong sut naah, nang hoe o baktih toengah, nangcae khaeah doeh ka sak han; Aw Seir mae, Edumea loe amro boih tih; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
