Esekiel 32
1 So hende i det tolvte året, den fyrste dagen i tolvte månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:
Saning hathlai hnetto, khra hathlai hnetto haih, ni hmaloe koek ah, Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskjeson! Set i med ein syrgjesong yver Farao, egyptarkongen, og seg til honom: Ei ungløva millom folki vilde du vera lik, og so var du som draken i havet, og du for fram i elvarne dine, og grugga upp vatnet med føterne dine og rota upp straumarne.
kami capa, Izip siangpahrang Faro hanah qahhaih laa to sah paeh, anih khaeah, Nang loe prae thung ih saning kanawk kaipui baktiah na oh moe, tuipui thung ih tanga pui baktiah na oh; tuipui ah nang zoh, khok hoiah tui to na haeh moe, tuipui to nam nusak.
3 So segjer Herren, Herren: Eg vil då breida ut garnet mitt yver deg i ei samling av mange folkeslag, og dei skal draga deg upp med noti mi.
Angraeng Sithaw mah, Pop parai kaimah ih kaminawk hoi na nuiah palok kang yang thuih han; nihcae mah kai ih palok hoiah na ruet o tih.
4 Eg vil kasta deg upp på land og burt på marki vil eg slengja deg, og eg vil gjeva alle himmelens fuglar tilhelde på deg og lata dyri på heile jordi metta seg med deg.
Nang to long ah kang suek moe, azawn ah kang vah sut han; van ih tavaanawk boih na nuiah ka cuksak moe, long ih moinawk to zok kam hahsak han.
5 Eg vil kasta kjøtet ditt upp på fjelli og fylla dalarne med den store skrotten din.
Mae hoi longhawhnawk loe kaqongh na qok hoiah ka koisak han.
6 Og eg vil vatna landet som du sym i med blodet ditt, heilt upp til fjelli, og bekkjefari skal verta fulle av deg.
Na thii longhaih hoiah maenawk karoek to long to ka suihsak han, vapuinawk loe na thii hoiah koi o tih.
7 Og når let deg slokna, vil eg breida yver himmelen og klæda hans stjernor i svart, yver soli vil eg breida skyer, og månen skal ikkje skina med sitt skin.
Nang to kang hmuh dip naah, vannawk to ka khuk khoep moe, cakaehnawk to ka vingsak han; Ni to tamai hoi ka pakaa khoep han, khrah mah doeh a aanghaih to paek mak ai boeh, tiah thuih.
8 Alle skinande himmelljos vil eg klæda i svart for di skuld, og eg vil leggja myrker på landet ditt, segjer Herren, Herren.
Van aanghaihnawk boih mah na ving o thui tih, na prae nuiah vinghaih ka phaksak han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
9 Og eg vil lata mange folkeslag gremmast i hjarta, når eg gjer tjonet på deg kunnigt millom folki i land som du ikkje kjenner.
Na panoek ai ih prae kaminawk salakah, nam rohaih to ka panoeksak naah, pop parai kaminawk dawn ka raisak han.
10 Eg vil gjera mange folkeslag forfærde yver deg, og deira kongar skal rysja i holdet yver deg, når eg svingar mitt sverd framfor augo deira, og dei skal bivra kvar augneblink, kvar og ein for sitt liv, den dagen du fell.
Ue, nang pongah pop parai kaminawk to dawn ka raisak moe, nihcae hmaa ah sumsen ka laek naah, nang pongah nihcae ih siangpahrangnawk loe paroeai zithaih hoiah om o tih; nam timhaih niah loe, kami boih tasoehhaih hoiah hing o tih.
11 For so segjer Herren, Herren: Sverdet åt Babel-kongen skal koma yver deg.
Angraeng Sithaw mah, Babylon siangpahrang ih sumsen to na nuiah angzo tih.
12 Di ståkande hop vil eg lata falla for sverdi at kjempor, valdsmenner millom folki alle saman. Og dei skal tyna Egyptarlands ovmod, og all den ståkande hopen skal verta øydd.
Nang ih kaminawk loe tahmenhaih tawn ai prae kaminawk, thacak kaminawk ih sumsen hoiah amtimh o tih; Izip kaminawk amoekhaih to nihcae mah phrae pae o ueloe, to ah kaom kaminawk to paduek o boih tih.
13 Og eg vil rydja ut alt feet frå dei mange vatni, og ingen manns fot skal heretter grugga deim, og ingi ku-klauv skal grugga deim.
Tui pop vapuinawk taengah kaom moinawk to ka paduek boih han, to tui to amnusak hanah kami maw, moi maw maeto doeh om o mak ai, tiah thuih.
14 Då vil eg lata vatni deira minka og løkjerne deira renna som olje, segjer Herren, Herren,
To pacoengah to tuinawk to ka ciimsak moe, vapuinawk to situi baktiah ka longsak han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
15 når eg legg Egyptarlandet i øyde og audn - eit tomt land, av di eg slær ned alle som i det bur. Og dei skal sanna at eg er Herren.
Izip prae to ka pongsak naah, prae thung ih hmuennawk boih ka boengsak han; a thungah kaom kaminawk ka hum boih naah, nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.
16 Ein syrgjesong er dette, og syngja honom skal dei, folke-døtterne skal syngja honom; um Egyptarland med si ståkande mengd skal dei kveda det, segjer Herren, Herren.
Hae loe nihcae mah Izip qah haih lok ah om tih; prae canunawk mah anih to qah o haih tih; Izip hoi angmah ih kaminawk boih hanah, nihcae mah qah o haih tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih, tiah ang naa.
17 So hende det i det tolvte året, den femtande dagen i månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:
Saning hathlai hnetto, khrah tangsuekhaih, ni hathlai pangato naah, Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
18 Menneskjeson! Barma deg yver Egyptarlands ståkande mengd og send henne ned, henne og døtterne åt herlege folkeslag, til nedheimen med deim som fer i gravi.
kami capa, Izip kaminawk to tha hoi qah haih ah, anih hoi ahmin kamthang prae kaminawk ih canunawk to tangqom thungah kacaeh kaminawk hoi nawnto long thungah pakhrah tathuk ah.
19 Kven gjeng du no framum i vænleik? Far ned og få deg læger millom u-umskorne.
Nihcae khaeah, Kami kalah pongah krang na hoih kue maw? Caeh tathuk ah loe, tangyat hin aat ai kaminawk hoi nawnto angsong ah, tiah thui paeh.
20 Ibland sverdslegne menner skal dei falla. Sverdet er gjeve; drag henne burt og heile hennar ståkande mengd!
Nihcae loe sumsen hoi hum ih kaminawk salakah amtimh o tih; anih loe sumsen hoi loih thai mak ai boeh, anih hoi angmah ih kaminawk to ruet ah.
21 Velduge millom kjempor skal tala um honom og hans hjelpesmenner midt utor helheimen: «Ned er dei farne, der ligg dei, dei u-umskorne, slegne i hel med sverd.» (Sheol h7585)
Thacak misatuh kaminawk mah nang hoi nang abomh kaminawk to hell thung hoiah na dawt o tih, nihcae loe long thungah caeh o tathuk boeh; nihcae loe sumsen hoi hum ih tangyat hin aat ai kaminawk hoi nawnto angsong o. (Sheol h7585)
22 Der er Assur og heile hans lyd, rundt kringum honom er hans graver; alle er dei slegne i hel, falne for sverd.
Asshur loe to ahmuen ah angmah ih kaminawk hoi nawnto oh; nihcae to hum o boih, nihcae loe sumsen hoiah amtim o, nihcae ih taprong loe a taeng boih ah oh:
23 Han fekk sine graver inst inni hola, og hans lyd er rundt kringum hans graver; alle er dei slegne i hel, falne for sverd, dei som breidde ut skræmsla i landet åt dei livande.
nihcae ih tarpong loe tangqom taengah oh, anih ih taprong loe angmah ih kaminawk mah takui o; to kaminawk to hum o boih moe, sumsen hoiah amtim o, nihcae loe kahing kaminawk prae thungah zit thohhaih omsakkung ah oh o.
24 Der er Elam og heile hans ståkande mengd, rundt kringum hans graver; alle er dei slegne i hel, falne for sverd, dei som u-umskorne for ned til nedheimen, dei som breidde ut skræmsla i landet åt dei livande, og bar si skam med deim som fer ned i gravi.
To ahmuen ah Elam loe angmah ih taprong taengah angmah ih kaminawk hoi nawnto duek o; nihcae to hum o boih, nihcae loe sumsen hoiah amtim o; kahing kaminawk prae thungah zit thohhaih omsakkung kaminawk loe tangyat hin aat ai ah long thungah caeh o tathuk; tangqom thungah caeh tathuk kaminawk hoi nawnto azathaih a tongh o.
25 Midt imillom drepne menner gav dei honom læger med heile hans ståkande mengd, rundt ikringum honom er hans graver. Alle er dei u-umskorne, slegne i hel med sverd, di at dei breidde ut skræmsla i landet åt dei livande, og dei bar si skam med deim som for ned i gravi; midt imillom drepne menner vart han lagd.
Anih loe a um ah oh, angmah ih kaminawk boih mah anih ih taprong to takui o; nihcae loe tangyat hin aat ai kami ah oh o moe, sumsen hoiah hum o boih; nihcae loe kahing kaminawk ih prae thungah zit thohhaih omsakkung ah oh o, toe tangqom thungah caeh tathuk kaminawk hoi nawnto azathaih to a tongh o; anih loe hum ih kaminawk salakah pasongh o.
26 Der er Mesek-Tubal og heile hans ståkande mengd, rundt kringum honom er hans graver. Alle er dei u-umskorne, slegne i hel med sverd, di at dei breidde ut skræmsla i landet åt dei livande.
Meshek, Tubal hoi anih han misatuh kaminawk boih ih taprong loe to ah oh o; taprongnawk doeh anih taengah oh o; nihcae loe kahing kaminawk ih prae thungah zit thohhaih omsakkung ah oh o, toe nihcae loe tangyat hin aat ai kami ah oh o boih moe, sumsen hoiah hum o.
27 Skulde dei då ikkje liggja hjå kjempor, hjå dei falne av dei u-umskorne, som for ned i helheimen med sin stridsbunad og fekk sverdi sine lagde under sine hovud, og misgjerningarne sine yver sine bein, for dei hadde vore ei skræmsla for kjempor i landet åt dei livande? (Sheol h7585)
Nihcae loe misatukhaih maiphaw sinh hoi tangyat hin aat ai ah hell thungah kacaeh, thacak dueh kaminawk hoi nawnto angsong o mak ai; nihcae loe angmacae lu tlim ah sumsen to a suek o, toe kahing kaminawk prae thungah zit thohhaih omsak kami ah oh o pongah, nihcae zaehaih loe angmacae ahuh nuiah om tih. (Sheol h7585)
28 Og du, midt ibland u-umskorne skal du verta krasa, og du skal liggja hjå deim som er slegne i hel med sverd.
Ue, nang Faro loe tangyat hin aat ai kaminawk salakah nang khaek lawt ueloe, sumsen hoi hum ih kaminawk hoi nawnto nang song tih.
29 Der er Edom med sine kongar og alle sine fyrstar, som, med alt sitt velde, er lagde hjå deim som er slegne i hel med sverd. Dei skal liggja hjå dei u-umskorne, og hjå deim som fer ned i gravi.
Edom, anih ih siangpahrangnawk, anih ih toksah angraengnawk boih ih taprong loe to ahmuen ah oh; nihcae loe sumsen hoi hum ih thacak kaminawk hoi nawnto angsong o; nihcae loe tangyat hin aat ai ah tangqom thungah kacaeh kaminawk hoi nawnto angsong o tih.
30 Der er fyrstarne frå Norderland alle saman, og alle Sidon-buarne som for ned med drepne menner og vart til skammar, endå dei i sitt velde hadde vore til skræmsla, og u-umskorne fekk dei læger hjå dei som var slegne i hel med sverd. Og dei bar si skam med deim som fer ned i gravi.
Aluek bang ih siangpahrang capanawk boih hoi Sidon kaminawk boih loe hum ih kaminawk hoi nawnto caeh o tathuk; nihcae loe thacakhaih hoiah zit kathok hmuen to sak o pongah, azathaih hoiah tangyat hin aat ai ah sumsen hoi hum ih kaminawk hoi nawnto angsong o; tangqom thungah kacaeh tathuk kaminawk hoi nawnto azathaih a tongh o.
31 Deim skal Farao sjå, og huggast yver all si ståkande mengd. Slegne i hel med sverd er Farao og heile hans her, segjer Herren, Herren.
Faro mah nihcae to hnu tih, sumsen hoi kadueh angmah ih kaminawk boih a hnuk naah loe, angmah ih kaminawk nuiah palungboeng tih; hum ih angmah ih kaminawk pongah Faro to pathloep o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
32 For eg breidde ut rædsla for honom i landet åt dei livande. Og han skal verta lagd hjå dei u-umskorne, med deim som er slegne i hel med sverd, Farao og all hans ståkande mengd, segjer Herren, Herren.
Kai mah kahing kaminawk prae thungah zit kathok hmuen to ka ohsak, toe Faro hoi anih ih kaminawk boih loe sumsen hoi kadueh, tangyat hin aat ai kaminawk salakah pasong o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
