Esekiel 30
1 Og Herrens ord kom til meg, han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskjeson! Spå og seg: So segjer Herren, Herren: Barma dykk: «Å! for ein dag!»
kami capa, lok to taphong ah loe hae tiah thui ah; Angraeng Sithaw mah, To na niah loe khosak bing! tiah hang ah.
3 For nær er ein dag, ein dag for Herren; ein myrkskya dag, ei uppgjerdstid for folkeslagi skal det vera.
Atue loe anghnai boeh, Angraeng ih ni, tamai hoi kho amnimhaih ni loe zoi boeh; to loe Sithaw panoek ai kaminawk ih niah om tih.
4 Og sverd skal koma mot Egyptarland, og Ætiopia skal få skjelve-rider når ihelstungne fell i Egyptarland. Og dei skal taka landsens rikdom, og grunnvollarne skal verta nedrivne.
Izip tuk hanah sumsen to angzo tih, Izip prae kaminawk hum naah loe, Ethiopia ah tasoeh takuenhaih to om tih; hmuenmaenawk to la pae o boih ueloe, asip kaom hmuennawk to phrae pae o tih.
5 Ætiopar og folk frå Put og Lud og alt blandingsfolket og Kub og sønerne åt sambandslandet skal falla for sverd i lag med deim.
Ethiopia, Libya, Lidia, athii kangbaeh kaminawk boih, Kup hoi ampui ah kaom prae thung ih kaminawk boih loe Izip hoi nawnto sumsen hoiah dueh o tih, tiah thuih.
6 So segjer Herren: Dei som styd Egyptarland, skal falla, og ovmodet og magti skal kverva; frå Migdol til Syene skal folket falla for sverd, segjer Herren, Herren.
Angraeng mah, Izip abomh kaminawk loe amtim o tih; amoekhaih hoi a thacakhaih doeh zok sut tih; Migdol hoi Saien karoek to sumsen hoiah amtim o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
7 Og i øyde skal dei liggja millom øydeland, og byarne skal vera millom øydestader.
Nihcae loe kamro praenawk salakah amro o tih, kapong sut vangpuinawk thungah anih ih vangpuinawk athum o tih.
8 Og dei skal sanna at eg er Herren, når eg kveikjer eld på Egyptarland, og alle deira hjelparar vert krasa.
Izip prae to hmai hoiah ka thlaek moe, anih bomkungnawk boih ka hum naah, Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.
9 Den dagen skal det fara sendemenner frå mi åsyn på skip til å setja støkk i det ottelause Ætiopia, og det skal få skjelve-rider som på Egyptarlands dag. For sjå, det kjem.
To naah mawnhaih tawn ai Ethiopia kaminawk to tasoehsak hanah, laicaehnawk to palongpui hoiah ka patoeh han, Izip khaeah khosak binghaih to phak baktih toengah, nihcae nuiah pha tih; khenah, ang phak li boeh, tiah thuih.
10 So segjer Herren, Herren: Eg vil hava Nebukadressar, Babel-kongen, til å gjera ende på den ståkande mengdi i Egyptarland.
Angraeng Sithaw mah, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar ih ban hoiah pop parai Izip kaminawk to ka tamit han.
11 Han og lyden hans med honom, valdsmennerne millom folki, skal verta henta til å herja landet. Og dei skal draga sine sverd mot Egyptarland og fylla landet med drepne menner.
To siangpahrang hoi angmah ih misatuh kaminawk, zit kaom kaminawk loe Izip prae paro hanah angzo o tih; Izip kaminawk hum hanah sumsen aphong o ueloe, prae boih kami qok hoiah koi o sak tih, tiah thuih.
12 Eg vil lata elvarne torna og selja landet i henderne på illmenne. Og eg vil hava framande til å øyda landet og alt som i det er; eg, Herren, hev tala.
Vapuinawk to ka kanghsak moe, kasae kaminawk ban ah prae to ka zawh han; Prae kalah kaminawk ih ban hoiah prae hoi a thung ih hmuenmaenawk to ka pongsak boih han; Kai Angraeng mah thuih boeh.
13 So segjer Herren, Herren: Eg vil tyna dei ufysne gudarne og rydja ut avgudarne or Nof, og aldri meir skal der vera ein fyrste or Egyptarland, og eg vil leggja rædsla på Egyptarland.
Angraeng Sithaw mah, Krangnawk to kam rosak han, Noph prae ih krangnawk doeh ka boengsak han; Izip prae ah siangpahrang capa om let mak ai boeh; Izip prae thungah tasoehhaih ka phaksak han.
14 Og eg vil leggja Patros i øyde og setja eld på Soan, og halda dom yver No.
Pathros prae to ka pongsak han, Zoan vangpui to hmai hoiah ka thlaek moe, No vangpui to lok ka caek han.
15 Eg vil renna ut min harm yver Sin, den sterke verni åt Egyptarland, og rydja ut den ståkande mengdi i No.
Izip prae thacakhaih, Sin vangpui nuiah palungphuihaih to ka kraih moe, pop parai No vangpui kaminawk to ka hum han.
16 Og eg vil setja eld på Egyptarland, Sin skal bivrande skjelva, og i No bryt dei seg inn, og inn i Nof kjem fiendar ljose dagen.
Izip to hmai ka thlaek han; Sin vangpui loe nganbawh kana zok tih, No vangpui sipae to tanim ueloe, Noph loe ni thokkruek palungboenghaih hoiah om tih.
17 Dei unge menner i Aven og Pibeset skal falla for sverd, og sjølve skal dei fara i utlægd.
Aven hoi Pi-Beseth vangpui ih thendoengnawk loe sumsen hoiah dueh o tih; vangpuinawk loe misong ah om o tih.
18 I Tehafnehes skal dagen myrkna når eg der bryt sund egyptaroket, og ovmodet og magti skal endast. Sjølv vert det sveipt i skyer, og døtterne lyt fara i utlægd.
Izip prae ih hnam to ka petsak naah, Tehpanhes vangpui ah khovinghaih to om tih; a thacakhaih to boeng tih boeh; anih to tamai mah khuk khoep ueloe, a canunawk loe misong ah laem o tih.
19 Og eg vil halda dom yver Egyptarland, og dei skal sanna at eg er Herren.
To tiah Izip to lok ka caek han; to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.
20 So hende det i det ellevte året, den sjuande dagen i fyrste månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:
Saning hathlaito, khrah tangsuekhaih, ni sarihto naah, Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
21 Menneskjeson! Armen åt Farao, egyptarkongen, hev eg brote forderva. Og sjå, han er ikkje vorten umbunden til helsebot, og linda til å bera i fatle, so han kunde sterkna til å gripa sverdet.
kami capa, Izip siangpahrang Faro ih ban to ka khaeh pae boeh; khenah, ahmaa hoih thaih hanah mi mah doeh tasi hoiah kom pae mak ai, thacakhaih hoiah sumsen a sinh thai han ai ah, laprawn hoiah doeh zaeng pae o mak ai, tiah thuih.
22 Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg skal finna Farao, Egyptarlands-kongen, og eg skal brjota armarne hans sund, både den heile og den sundbrotne, og lata sverdet falla or handi hans.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, Izip siangpahrang Faro to misa ah ka suek; canghni ah ka khaeh pae ih, thacak ban to ka khaeh moe, a nuiah sumsen to ka laek han.
23 Eg vil spreida egyptarane ibland folki og strå deim ut i landi.
Izip kaminawk to prae kaminawk salakah kam hetsak moe, prae kruekah kang haehsak han.
24 Og Babel-kongens armar skal eg styrkja og gjeva honom sverdet mitt i hand. Men Faraos armar vil eg brjota, og han skal stynja for hans åsyn som ein stungen mann.
Babylon siangpahrang to bantha ka caksak moe, a ban ah kai ih sumsen to ka sinsak han; toe Faro ih ban loe ka khaeh pae han, anih to hum ih kami kahang baktiah Babylon siangpahrang hmaa ah ka hangsak han.
25 Ja, Babel-kongens armar vil eg styrkja, men Faraos armar skal siga ned. Og dei skal sanna at eg er Herren, når eg gjev Babel-kongen sverdet mitt i hand, og han retter det ut mot Egyptarland.
Babylon siangpahrang to bantha ka caksak han, to naah Faro ih ban loe thazok tih; Babylon siangpahrang ih ban ah sumsen ka suek han, anih mah Izip nuiah sumsen hoi ban payangh naah, Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.
26 Og eg vil spreida egyptarane ibland folki og strå deim ut i landi, og dei skal sanna at eg er Herren.
Izip kaminawk to prae kaminawk boih salakah kam hetsak moe, prae kruekah ka haeh han; to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih, tiah thuih.
