< Esekiel 27 >

1 Herrens ord kom til meg; han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Og du, menneskjeson! Set i med ein syrgjesong yver Tyrus!
Tura qah haih laa to sah ah;
3 Og du skal segja til Tyrus som bur attmed innlaupet frå havet, som handlar med folkeslagi på mange havstrender: So segjer Herren, Herren: Tyrus, du segjer: «Storfager er eg og frid.»
Aw tuipui taengah kaom vangpui, praenawk mah hmuenmae zawhhaih ih ahmuen, Angraeng Sithaw mah, Aw Tura, nang mah, Ka krang hoihaih loe coek koi om ai, tiah na thuih.
4 I havsens hjarta er dine landskil, dei som bygde deg, gjorde deg storfager.
Na prae angzithaih loe tuipui thungah oh, nang loe sahkungnawk mah coek koi om ai ah sak ih palong ah na oh.
5 Av cypresstre frå Senir bygde dei alt plankeverket på deg. Cedertre frå Libanon tok dei og gjorde til mastr på deg.
Nang sak han ih thingpaek loe Senir ih hmaica thing to patoh o moe, palong nui ih kahni payanghaih thing sak hanah Lebanon ih sidar thing to lak o.
6 Av eik frå Basan gjorde dei årarne dine. Dekket ditt gjorde dei av filsbein, innlagt i buskbom frå Kittim-øyarne.
Bashan ih oak thing hoiah palong thoekhaih cung to a sak o; to thing loe Kittim tuipui thung ih prae hoiah a sin o moe, tasaino hoi pathoep ih Ashurite thing hoiah palong imcih to a sak o.
7 Manglita linty frå Egyptarland hadde du til segl, til å vera ditt merke, blått og purpurraudt ty frå Elisa-øyarne var ditt soltjeld.
Sahkungnawk mah Izip prae ih aem kaom puu ngan kahni to palong payanghaih kahni ah patoh o moe, Elishah tuipui thung ih prae hoiah sin o ih rong kahing hoi kamling kahni hoiah a nui to khuk o.
8 Folk frå Sidon og Arvad var roarar åt deg, dei kunnige av dine eigne, Tyrus, dei vart hovudsmennerne dine.
Sidon hoi Arvat ih kaminawk loe nang ih palong thoekkung ah oh o; Aw Tura, nang khaeah kaom palungha kaminawk loe nang loklam patuekkung ah oh o.
9 Dei øvste og visaste frå Gebal hadde du til å bøta lekarne dine. Alle havskip og deira sjømenner var i deg og handla med deg.
Na thungah kaom Gebal ih mitongnawk hoi palungha kaminawk loe palong pakhraikung ah oh o; tuipui ih palongnawk hoi palong thoek kaminawk boih loe nang hoi hmuenmae zawhhaih toksak hanah ang zoh o.
10 Menner frå Persia, Lud og Put var i din her, dine stridsmenner. Skjoldar og hjelmar hengde dei upp i deg, dei gav deg pryda.
Persia kami, Lud kami hoi Put ih kaminawk loe nang ih misatuh kami ah oh o moe, misatuhkung ah oh o; misa pakaahaih aphaw hoi lumueknawk to a bangh o, to tiah na lensawkhaih to amtueng o sak.
11 Arvads søner og din eigen her var på dine murar rundt ikring, og gammaditar var i dine tårn. Sine skjoldar hengde dei på murarne dine rundt ikring; dei gjorde deg fulleleg fager.
Arvat ih kaminawk loe nang ih misatuh kaminawk hoi nawnto sipae to takui o moe, misa a toep o; Gammad ih kaminawk loe na misa toephaih imsang to a toep o; na sipaenawk boih nuiah misa pakaahaih aphawnawk to a bangh o; to tiah na kranghoihaih to koep o sak.
12 Tarsis handla med deg, av di du hadde so mykje gods. Sylv, jarn, tin og bly gav dei deg for varorne dine.
Hmuenmae hoi nang raeng parai pongah, Tarshish loe nang hoi hmuenmae zawhhaih sahkung ah oh; sum kanglung, sum, camphaeh hoi atui amkhawk sumnawk to nang hanah ang paek.
13 Javan, Tubal og Mesek, deim hadde du til kræmarar; menneskje og koparkjerald gav dei deg i varebyte.
Javan, Tubal hoi Meshek thung ih kaminawk doeh nang hoi hmuenmae zawhhaih tok to sak o; misongnawk, sum kamling laomnawk to nang khaeah ang zawh o.
14 Frå Togarma-lyden fekk du vognhestar og ridehestar og muldyr for varorne dine.
Togarmah kaminawk loe hrangnawk, hrang angthueng kaminawk hoi laa hrangnawk to nang khaeah zawh o.
15 Dedans søner var kræmarane dine. Mange havstrender kjøpte av di hand; filsbein og ibenholt gav dei deg i skatt.
Dedan kaminawk doeh nang hoi hmuenmae zawhhaih sak o; tuipui thungah kaom pop parai prae kaminawk mah nang ih hmuenmae to ang qan pae o; nihcae mah tasaino hoi eboni to tangqum ah ang paek o.
16 Syria handla med deg, av di du hadde mang ein eignalut; karfunkelstein, purpur og manglita ty og fint linty og korallar og rubinar gav dei deg i varebyte.
Hmuenmae pop parai ah na pathok pongah Syria doeh nang hoi hmuenmae zawhhaih to sak toeng; nihcae loe thlung kahing, thlung kamling, aem kaom khukbuen, puu kahni, Koral hoi thlung kathimnawk to a zawh o.
17 Juda og Israelslandet, dei var kræmarane dine; kveite frå Minnit og søt-kakor og honning og olje og balsam gav dei deg i varebyte.
Judah hoi Israel doeh nang hoi hmuenmae zawhhaih sak hoi toeng; nihcae loe Minnith ih takawdip, tunh, khoitui, situi hoi thing tasinawk to nang khaeah ang zawh o.
18 Damaskus handla med deg, av di du hadde mang ein eignalut, ein ovmengd med allslags gods. Dei gav deg vin frå Hebron og kvit ull.
Hmuenmae hoi nang raeng o parai moe, hmuen pop parai ah na pathok o pongah, Damuscus doeh nang hoi hmuenmae zawhhaih to sak; Helbon ih mu hoi tuumuinawk to nang khaeah ang zawh o.
19 Vedan og Javan frå Uzal gav att for varorne dine; jarnsmide, kassia og kalmus fekk du i varebyte.
Dan hoi Javan loe nang ih hmuenmae to zawh moe, a qan o; nihcae mah rong kampha sumnawk, hmuihoih thing hoi paciknawk to nang khaeah ang zawh o.
20 Dedan handla med deg med salklæde til å rida på.
Dedan loe misatukhaih hrang nuiah baih han ih kahoih kahninawk to nang khaeah ang zawh.
21 Arabia og alle fyrstarne i Kedar kjøpte av di hand; lamb og verar og bukkar selde dei deg.
Arab prae hoi Kedar siangpahrang capanawk boih loe nang hoi hmuenmae zawhhaih sah kami ah oh o; nihcae loe tuu caanawk, tuu taenawk hoi maehnawk to nang khaeah ang zawh o.
22 Kræmarane i Sjeba og Rama, dei var dine kræmarar; krydda av aller gjævaste slag og allslags dyreverdige steinar og gull gav dei for varorne dine.
Sheba hoi Ramah ih hmuenmae zaw kaminawk loe nang hoi hmuenmae zawhhaih to sak o; atho kana koek hmuihoih hmuennawk, atho kana thlungnawk boih hoi suinawk to nang khaeah ang zawh o.
23 Kharan og Kanne og Eden, kræmarane i Sjeba, Assur, Kilmad handla med deg.
Haran ih kaminawk, Kanneh ih kaminawk hoi Eden ih kaminawk, Sheba, Asur hoi Kilmad ih hmuenmae zaw kaminawk loe nang hoi hmuenmae zawhhaih to sak o.
24 Dei var dine kræmarar med prydelege eignating, med kåpor av purpurblått og manglita ty og med spriklute tæpe med tvinna sterke snøre på din marknad.
Na sak ih hmuenmae zawhhaih thungah, rong kahing khukbuennawk, aem kaom kahninawk, rong congca kaom kahninawk, tlangqui hoi sak ih phaknawk to ang zawh o.
25 Med Tarsis-skip gjorde du kjøpstemnorne dine. Du vart fyllt og ovende rik - midt i havet.
Tarshish ih palongpuinawk mah nang ih hmuenmae ang phawh pae o; to tiah nang loe na len tahang moe, tuipui um li ah na lensawkhaih to amtueng.
26 Utpå storhavet førde dine roarar deg - austanvinden bryt deg sund midt i havet.
Nang ih palong thoek kaminawk mah tuipui thungah ang hoih o; toe ni angzae bang ih takhi mah nang to tuipui um li ah ang vah ving boeh.
27 Ditt gods, dine salsvaror og bytevaror, dine sjøfolk, dine skiprar, dei som bøter lekarne dine, og dei som driv din handel, og kvar ein stridsmann som i deg er, med heile ditt mannskap som er um bord, skal stupa midt i havet den dagen du fell.
Nang raenghaih, na tawnh ih hmuenmaenawk, na zawh ih hmuenmaenawk, tuipui loklam patuekkungnawk, palong pakhraih kaminawk, nang hoi hmuenmae zawhhaih sah kaminawk, misatuh kaminawk, nang khaeah kaom kaminawk loe nam rohaih niah tuipui um li ah krah o boih tih.
28 For naudropi frå skiprarne dine skal markerne bivra.
Nang ih tuipui loklam patuekkungnawk ih hanghaih lok pongah, tui taeng ih hmuennawk mataeng doeh anghuen o tih.
29 Og dei skal stiga utor sine skip alle som med årarne sit, mannskapet og kvar skiper på havet, til land skal dei søkja.
Palong thoekhaih cung kasin, palong thoek kaminawk hoi tuipui loklam patuekkungnawk boih loe, palongpui thung hoiah anghum o ueloe, saoeng ah angdoe o tih;
30 Dei skal barma seg yver deg og anka seg sårt. Og dei skal kasta mold på sine hovud, i oska skal dei velta seg.
nang to na hang o thuih ueloe, qah o tih; lu nuiah maiphu ang phuih o ueloe, maiphu pongah asawt o tih:
31 Og dei skal raka seg snaude i kruna for di skuld og gyrda seg med sekk. Og dei skal gråta yver deg med sjælekvida og øya seg sårt.
Lu sam aat o boih ueloe, kazii angzaeng o tih; palung boeng, palungsethaih hoiah na qah o thui tih.
32 Og med dei barmar seg, skal dei setja i med ein syrgjesong yver deg og syrgjande kveda um deg: «Kven er lik Tyrus, som no er tagna midt uti havet?»
Na nuiah palungnat hoi ang qah o thuih naah, Tuipui um li ah kamro, Tura vangpui baktiah mi maw om tih? tiah qahhaih zuklaeng hoi na qah o haih tih.
33 Medan varorne dine kom frå havet, metta du mange folkeslag. Med ovmengdi av ditt gods og med dine bytevaror gjorde du kongarne på jordi rike.
Nang ih hmuenmaenawk tuipui thung hoiah tacawt naah, pop parai kaminawk to nang hoesak; paroeai hmuennawk hoiah long nui ih siangpahrangnawk to nang raengsak.
34 No då du er skipbroten og burtkomen på sjøen og ligg på havsens botn, no er dine bytevaror og alt ditt mannskap søkkt i kav med deg.
Vaihi kathuk tuipui thungah nam ro naah, na zawh ih hmuenmaenawk hoi nang khaeah kaom kaminawk loe amtimh o boih tih.
35 Alle som bur på havstrenderne, tek fæla av din lagnad; det rys deira kongar i holdet, deira andlit bivra.
Tuipui thungah kaom prae kaminawk boih loe na nuiah kaom hmuen pongah dawnrai o tih, siangpahrangnawk mikhmai sae o ueloe, tasoeh takuenhaih hoiah om o tih.
36 Kjøpmennerne ibland folkeslagi hæder deg; Ei skræma er du vorten, du er ikkje til - i all æva.
Hmuenmae zaw kaminawk mah prae kaminawk boih salakah nang to padaeng o tih, nang loe zit kaom kami ah na om ueloe, dungzan ah nang hmaa tih boeh, tiah thuih tiah, thuih paeh, tiah ang naa.

< Esekiel 27 >