Esekiel 25

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,

2 Menneskjeson! Vend di åsyn mot Ammons-sønerne og spå imot deim!

kami capa, Ammon kaminawk khaeah angqoi ah loe, nihcae koeh ai ih lok to thui ah;

3 Og du skal segja med Ammons-sønerne: Høyr Herrens, Herrens ord! So segjer Herren, Herren: Etter di du sagde: «Hå, hå!» yver heilagdomen min, for di han vart vanhelga, og yver Israels land, for di det er i øyde lagt, og yver Juda-lyden, for di han laut fara i utlægd,

nihcae khaeah, Angraeng Sithaw ih lok tahngai oh; Angraeng Sithaw mah, Nangcae mah, Kai ih hmuenciim amhnong o sak moe, Israel prae amro nathuem, Judah imthung takoh misong ah naeh o naah, “Ha, ha!” tiah na pahnuih o.

4 difor, sjå, so skal austmennerne få deg til eiga, og dei skal slå sine tjeldlæger i deg og finna seg bustader i deg. Dei skal eta frukti di, og dei skal drikka mjølki di.

To pongah khenah, Nangcae hae ni angzae bang ih kaminawk khaeah kang paek han, nihcae loe nangcae salakah ohhaih im to sah o ueloe, nangcae salakah atai o tih; nangcae ih thingthai qumpo to na caa pae o ueloe, nangcae ih tahnu tui to nae o tih.

5 Og eg vil gjera Rabba til beitemark åt kamelar og Ammonlandet til felæger. Og de skal sanna at eg er Herren.

Rabbah to tahnongsawk hrang prathaih ahmuen ah ka sak moe, Ammon to tuunawk prathaih ahmuen ah ka sak han; to naah Kai loe Angraeng ni, tito na panoek o tih, tiah ang naa.

6 For so segjer Herren, Herren: Av di du klappa med henderne og trappa med føterne og med all vanvyrdnaden i di sjæl fagna deg yver Israels land,

Angraeng Sithaw mah, Israel prae to na ut moe, ban na tabaeng thuih, khok hoiah na pathuih moe, palung nang hoe pongah,

7 difor, sjå, so retter eg handi mi imot deg og gjev deg til herfang åt folki og ryd deg ut or folkeslagi og let deg tynast ut or landi. Eg vil øyda deg ut, so du skal sanna at eg er Herren.

khenah, na nuiah ban ka phok moe, hum hanah Sithaw panoek ai kaminawk khaeah kang paek han; prae congca kaminawk salak hoiah kang hmatsak moe, kang dueksak han; to naah Kai loe Angraeng ni, tito na panoek o tih, tiah thuih.

8 So segjer Herren, Herren: Av di Moab og Se’ir segjer: «Sjå, det gjekk med Juda-lyden likeins som med alle hine folki,

Khenah, Moab hoi Seir mah, Judah imthung takoh loe Sithaw panoek ai kaminawk hoiah ni anghmong tiah a thuih hoi;

9 difor, sjå, so vil eg gjera eit op i sida åt Moab frå der byarne ligg, frå byarne hans alle stader, landepryda Bet-Jesjimot, Ba’al-Meon og alt til Kirjatajim,

To pongah Moab ih vangpuinawk, prae thung ih kahoih koek vangpui Beth-Jesi-moth, Baal-meon hoi Kiriathaim angzithaih ramri khoek to misa ka tuksak han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.

10 so Austheims-sønerne kann koma seg inn, likeins som eg vil gjera med Ammons-sønerne, som eg gjev deim til eiga, so ein ikkje meir skal minnast Ammons-sønerne millom folki.

To vangpuinawk to Ammon kaminawk hoi ni angzae bang ih kaminawk khaeah ka paek han, to naah Ammon kaminawk loe prae kaminawk salakah ahmin panoekhaih om mak ai boeh.

11 Og yver Moab vil eg halda dom, so dei skal sanna at eg er Herren.

To pacoengah Moab nuiah lok ka caek han, to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tito panoek o tih, tiah thuih.

12 So segjer Herren, Herren: Av di Edom var so hemnfus mot Juda-lyden og førde skuld yver seg, med di dei hemnde seg på deim,

Angraeng Sithaw mah, Edom mah Judah imthung takoh to lu lak pongah, anih loe paroeai zaehaih sak boeh, tiah thuih: to tiah nihcae nuiah lu a lak;

13 difor - segjer Herren, Herren - so vil eg retta ut handi mi mot Edom og øyda for honom folk og fe, og eg vil gjera det til ei audn frå Teman, og heilt burt til Dedan skal dei falla for sverd.

to pongah Angraeng Sithaw mah, Edom nuiah ban ka payangh moe, kami hoi pacah ih moinawk to ka hum pae han; Teman hoi Dedan khoek to kam rosak moe, sumsen hoiah ka dueksak han, tiah thuih.

14 Og min hemn mot Edom vil eg leggja i henderne på mitt folk Israel, og dei skal fara åt med Edom etter min vreide og harm, og dei skal få kjenna min hemn, segjer Herren, Herren.»

Kaimah ih kami Israelnawk ih ban hoiah Edom to lu ka lak han; palung ka phuihaih hoi hmai baktiah kamngaeh palungphuihaih baktih toengah, nihcae mah Edom nuiah sah o tih; to naah lu ka lakhaih to nihcae mah panoek o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.

15 So segjer Herren, Herren: Av di filistarane for hemnfuse fram, av di dei med all vanvyrdnaden i si sjæl hemnde seg med tynarverk, av eit ævelegt hat,

Angraeng Sithaw mah, Philistin kaminawk loe canghni ih hnukmahaih pongah nihcae to hum moe, uthaih palung hoiah lu lak o, tiah thuih;

16 difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg rettar ut handi mi mot filistarane og ryd ut kretarane og tyner det som vert leivt attmed havstrandi.

to pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, Philistin kaminawk nuiah ban ka phok moe, Kherethim kaminawk to kang hmatsak pacoengah, tuipui taengah kaom kanghmat kaminawk to ka hum boih han.

17 Og eg vil lata stor hemn råma deim vreide-refsingar, og dei skal sanna at eg er Herren, når eg let hemnen min nå deim.

Nihcae nuiah kalen parai lu lakhaih to ka sak moe, anih to palungphuihaih hoiah ka thuitaek han; nihcae nuiah lu ka lak naah loe, nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tito panoek o tih, tiah thuih.