Esekiel 23
1 Herrens ord kom til meg; han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskjeson! Det var tvo kvinnor, døtter åt ei mor.
kami capa, amno maeto ih canu, nongpata hnetto oh.
3 Og dei dreiv hor i Egyptarland, i sin ungdom dreiv dei hor; der tukla dei med brjosti deira og klemde på deira møyarbarm.
Nihnik loe Izip prae ah tangzat to a zawh hoi; nawksai nathuem hoiah ni tangzat to a zawh hoi boeh; to ah anih to tahnu panamh pae o, tangla hnik ih tahnu mong to ahnoih pae o.
4 Og namni deira var: Åhåla, den største, og Åhåliba, syster hennar. Og dei vart mine og fødde søner og døtter. Og um namni deira er å segja: Samaria er Åhåla, og Jerusalem Åhåliba.
Amza kacoeh ih ahmin loe Aholah, tiah sak moe, amnawk nongpata ih ahmin loe Aholibah, tiah sak; nihnik loe kai ih hmuen ah oh hoi moe, capanawk hoi canunawk a sak hoi. Aholah loe Samaria, tiah ahmin paek moe, Aholibah loe Jerusalem, tiah paek.
5 Men Åhåla gav seg frå meg og dreiv hor, og ho tok til å lysta etter elskarane sine, etter assyrarane, dei våpndjerve,
Aholah loe ka zu ah oh nathuem hoiah tangzat to a zawh boeh; anih mah angmah ih tlangai hoi a imtaeng Assyria kaminawk to a zoek.
6 som var klædde i blått purpur, jarlar og landshovdingar, fagre sveinar alle saman, ridarar, ridande på hestar.
Anih loe khukbuen kahing hoiah amthoep, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, kranghoih kaminawk boih, hrang angthueng kaminawk hoiah zae sak koehhaih to a tawnh.
7 Og med deim heldt ho seg i hordom, med alle dei gildaste av Assurs-sønerne. Og ho sulka seg med alle ho lyste etter, og med alle deira ufysne avgudar.
To kaminawk khaeah tangzat to zawh moe, kahoih koek qoih ih Assyria kaminawk boih, anih mah zoek ih kaminawk boih, krangnawk boih hoiah panuet thok zaehaih to a sak.
8 Og ho heldt seg ikkje frå sin hordom frå Egyptarland. For dei hadde lege med henne i hennar ungdom, og dei hadde klemt på hennar møyarbarm og helt ut yver henne sin hordom.
Izip prae hoiah sin ih tangyat zawhhaih to toengh sut ai; anih loe nongpanawk mah nawksai nathuem hoiah ni iih o haih boeh, tahnu to panamh pae o moe, anih nuiah taksa koehhaih to dip o sak.
9 Difor gav eg henne i henderne på hennar elskarar, i henderne på Assurs-sønerne, som ho hadde lysta etter.
To pongah angmah zoek ih tlangai, Assyria kaminawk ban ah anih to ka paek.
10 Dei nækte blygsli hennar. Hennar søner og døtter tok dei, og henne sjølv drap dei med sverd. Og ho vart namnspurd ibland kvinnor, og dom heldt dei yver henne.
Khukbuen to a khring pae o; a capanawk hoi a canunawk to lomh pae o moe, sumsen hoiah hum o; to tiah anih nuiah lokcaek o pongah, anih loe nongpatanawk thungah ahmin kamthang nongpata ah oh.
11 Og endå hennar syster Åhåliba såg det, vart ho skamlausare i sine lyster enn ho, og verre i sin hordom enn syster si.
Amnawk Aholibah mah hnuk naah, amza pongah zae sak koehhaih to nung kue; to pongah amza pong pop kue ah tangyat zawhhaih to a sak.
12 Ho lysta etter Assurs-sønerne, jarlar og landshovdingar, våpndjerve karar, gildt klædde, ridarar, ridande på sine hestar, fagre sveinar alle saman.
Anih mah khukbuen kahoih angkhuk Assyria kaminawk, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, hrang angthueng kaminawk, kranghoih kaminawk to zoek boih.
13 Og eg såg at ho vart sulka; ein og same veg gjekk dei båe.
To naah anih doeh panuet thok hmuen to sak moe, amza ih loklam ni pazui toeng, tiah ka hnuk.
14 Og ho for endå lenger med sin hordom; då ho såg menner rita på veggen, bilæte av kaldæarar, måla med raude liter,
Anih mah tasi kathim hoi tapang nuiah soi ih Khaldian kaminawk ih krang to hnuk naah, khit moe, pop aep ah tangyat zawhhaih to a sak;
15 gyrde med belte um lenderne, med breide huvor på hovudet, sjåande til som vognkjempor alle saman, på skap Babels-sønerne som hev Kaldæa til heimland
Khaldian prae Babylon kaminawk tapenhaih ahmuen ih, kaeng ah kaengkaeh to angzaeng, lu loe angan kahoih kahni hoiah angzaeng, angraengnawk baktiah kaom krangnawk to a hnuk:
16 - då lysta ho etter deim fyrst ho såg deim for sine augo, og ho sende bod til deim i Kaldæa.
to naah a khit moe, Khaldian prae ah laicaeh to patoeh roep.
17 Og Babels-sønerne kom til henne og låg med henne i elskhug og sulka henne med sin hordom. Men då ho var utsulka med deim, vende hennar sjæl seg frå deim.
Babylon kaminawk anih khaeah angzoh o moe, zae sak koehhaih iihkhun ah panuet thok hmuensakhaih hoiah anih to amhnong o sak; anih to panuet thok ah sak o moe, poekhaih palungthin doeh amkraih o sak.
18 Og ho for berrsynt fram med sin hordom og nækte blygsli. Då vende mi sjæl seg ifrå henne likeins som mi sjæl hadde vendt seg frå syster hennar.
To tiah tangzat zawhhaih amtueng moe, bangkrai ah ohhaih amtueng naah, amza kacoeh to kang qoi taak baktih toengah, anih doeh kang qoi taak boeh.
19 Men ho gjekk endå lenger i sin hordom, med di ho kom i hug ungdomsdagarne sine, då ho dreiv hor i Egyptarland.
Toe anih loe nawksai nathuem ah Izip prae ah tangyat zawhhaih ninawk to a poek pongah, kanung aep ah tangzat zawhhaih to a sak.
20 So tok ho til å lysta etter horkallarne deira, som hadde kjøt nett som asen og fløde som hestar.
To ah angmah ih tlangainawk to a zoek, nihcae ih tangzat loe laa hrang tangzat baktiah oh, nihcae ih tangzat tui doeh hrang tangzat tui baktiah oh.
21 Og du trådde etter ulivnaden i din ungdom, då egyptarane klemde på barmen din medan du hadde møyarbrjost.
Na qoeng thuem naah Izip kaminawk mah tahnu mong to ang hnoih pae o, tahnu ang panamh pae o moe, nihcae hoi na sak ih zaehaih to na poek.
22 Difor, Åhåliba, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg vekkjer upp elskarane dine imot deg, deim som sjæli di hev vendt seg frå, og let deim koma yver deg frå alle stader.
To pongah Aw Aholibah, Angraeng Sithaw mah, Khenah, nang tuksak hanah, na poekhaih amkhraisakkung, na tlangainawk to ka pathawk han, nihcae to ahmuen kruek hoiah ka hoih han.
23 Babels-sønerne og alle kaldæarar, Pekod og Sjoa og Koa, og alle Assurs-sønerne med deim, fagre sveinar, jarlar og hovdingar alle saman, vognkjempor, namnfræge menner, ridande på hestar alle saman.
To kaminawk thungah Babylon kaminawk, Khaldian kaminawk boih, Pekod, Shoa hoi Koa ih kaminawk, Assyria kaminawk boih; kranghoih thendoengnawk, prae ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk, kalen angraengnawk hoi ahmin kamthang kaminawk, hrang angthueng kaminawk boih athum o tih.
24 Og dei skal koma yver deg med stridsmagt, vogner og hjul, og med ein flokk med folkeslag. Store skjoldar og små-skjoldar og hjelmar skal dei setja upp imot deg rundt ikring. Og eg vil setja deim til domarar, og dei skal døma deg med domarne sine.
Nihcae loe misatukhaih hrang lakok, rel hoi hrangnawk to sin o tih, kami paroeai angzo o tih, nang kah hanah misa angvaenghaih hoi lumueknawk hoiah amthoep o ueloe, nang to takui o tih; nihcae khaeah lokcaekhaih to ka paek han, nihcae loe angmacae koeh baktiah lokcaek o tih.
25 Og min brennhug skal finna deg, og dei skal fara ått med deg i vreide; nosi di og øyro dine skal dei skjera av, og det som endå er att av deg, skal falla for sverd. Dei skal taka dine søner og døtter, og dei som endå vert att av deg, skal øydast i eld.
Palungphuihaih nang khaeah kang paqoi, nihcae mah palungphuihaih hoiah na naeh o tih, hnah hoi naanawk to na aat pae o ueloe, anghmat kaminawk doeh sumsen hoiah hum o tih; na capanawk hoi na canunawk to na naeh pae o tih, anghmat kaminawk loe hmai hoiah thlaek o tih.
26 Og dei skal draga av deg klædi dine, og dei skal taka dine prydeting.
Na khukbuennawk to na khring pae o ueloe, kahoih khukbuennawk to la o ving tih.
27 So vil eg gjera ende på di skjemdarferd og på din hordom frå Egyptarland, og du skal ikkje lyfta augo dine til deim, og Egyptarland skal du ikkje minnast meir.
To naah hnukbang na khet moe, Izip prae na poek let han ai ah, na sak ih zaehaih, Izip prae thung hoiah na sin ih tangzat zawhhaihnawk to kang toengh sak han, tiah thuih.
28 For so segjer Herren, Herren: Sjå, eg gjev deg i henderne på deim som du hatar, og i henderne på deim som di sjæl hev vendt seg frå.
Angraeng Sithaw mah, Khenah, nang hnuma kaminawk hoi na poekhaih palung amkhraisak kaminawk ban ah kang paek han,
29 Og dei skal fara åt med deg i hat og taka alt det du hev stræva i hop og lata deg etter seg naki og berr, horeblygsli di skal verta nækt, og di skjemdarferd og din hordom skal verta synberr.
nihcae mah nang to hnuma o tih, toksak moe na patung ih hmuenmaenawk to na la pae o boih ueloe, bangkrai ah na suem o sut tih; tangzat to zawh moe, zae sakhaih, tangyat zawh moe, bangkrai ah na ohhaihnawk to amtueng boih tih.
30 Dette skal dei gjera med deg, av di du for etter heidningfolk i hordom, for di du sulka deg med deira ufysne avgudar.
Nang loe Sithaw panoek ai kaminawk khaeah tangzat na zawh moe, nihcae ih krangnawk hoiah nam hnong pongah, hae hmuennawk hae na nuiah kang phaksak boeh.
31 På vegen åt syster di hev du gjenge; so gjev eg deg hennar staup i di hand.
Nam ya ih loklam to na pazui pongah, anih ih boengloeng to na ban ah ka suek han, tiah a thuih.
32 So segjer Herren, Herren: Staupet åt syster di skal du drikka, det djupe og vide - til lått og til spott skal du verta - det tek mykje.
Angraeng Sithaw mah, Nang loe nam ya ih kalen hoi kathuk boengloeng to na nae tih; to boengloeng loe paroeai acaeh boengloeng ah oh baktih toengah, nang loe minawk mah pahnui thuihaih hoi padaenghaih to na tong tih.
33 Av rus og sorg skal du verta full, eit øgjelegt tynar-staup er staupet åt di syster Samaria.
Nam nawk Samaria mah naek ih anghmanghaih hoi amrohaih boengloeng to na nae ueloe, paquih pacoengah palungsethaih hoiah na koi tih, tiah thuih.
34 Og du skal drikka det ut og suga utor det, og på broti av det skal du gnaga, og flengje brjosti dine sund, for eg hev tala, segjer Herren, Herren.
To boengloeng to na nae ueloe, atui to na pazop boih tih, na koisak ueloe, na tahnu to nam tuengsak tih; Kai mah thuih boeh, tiah Angraeng Sithaw mah ang naa.
35 Difor, so segjer Herren, Herren: Etter di du gløymde meg og kasta meg attum din rygg, so ber då du med di skjemd og din hordom.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Kai nang pahnet moe, na hnuk bangah nang vah ving boeh pongah, tangzat to zawh moe, na sak ih zaehaih atho to na zok tih, tiah thuih.
36 Og Herren sagde med meg: Menneskjeson! Vil du døma Åhåla og Åhåliba? Lat deim få vita sin styggedomen!
Angraeng mah kai khaeah, Kami capa, Aholah hoi Aholibah to lok na caek han maw? Ue, a sak hoi ih panuet thok zaehaihnawk to thui paeh;
37 For dei hev drive hor, og det er blod på henderne deira og med sine ufysne avgudar hev dei drive hor, ja, jamvel borni sine, som dei hadde født åt meg, hev dei lata ganga gjenom elden, so dei skulde eta deim.
nihnik loe zaehaih sak hoi moe, a ban ah kami ih athii to oh, krangnawk hoiah zaehaih a sak hoi, kai hoiah sak ih a caanawk mataeng doeh krang pacah hanah hmai angbawnhaih ah a paek hoi.
38 Dessforutan gjorde dei dette mot meg: Dei sulka min heilagdomen same dagen og vanhelga mine kviledagar.
To na niah kai khaeah angzoh hoi moe, kai ih hmuenciim to amhnong hoi sak, kai ih Sabbath doeh zaa hoi ai.
39 Når dei hadde slagta borni sine åt sine ufysne avgudar, so kom dei inn i min heilagdom, den same dagen, og vanhelga honom; og sjå, soleis for dei åt midt i mitt hus!
Krangnawk hmaa ah a caanawk to hum hoi, to ni roe ah kai ih hmuenciim ah angzoh hoi moe, amhnong hoi sak; khenah, to tiah ka imthung ah hmuen to a sak hoi.
40 Ja, dei sende jamvel bod etter menner som skulde koma langt burtanfrå, ein sendemann gjekk til deim, og sjå, dei kom: for deim hadde du lauga deg, sminka deg i augo og prydt deg med prydeting.
Kangthla parai ahmuen hoiah kaminawk angzoh o hanah, laicaehnawk to na patoeh hoi; khenah, nihcae loe angzoh o, nihcae hanah tui nam hluk hoi, mik ah rong nang nok hoi moe, atho kana khukbuen to nang khuk hoi.
41 Og du sat på ein røseleg legebenk, og framanfor honom var duka eit bord, og min røykjelse og min olje hadde du sett uppå det.
Atho kana anghnuthaih pongah nang hnut hoi moe, anih hmaa ah caboi na suek hoi pacoengah, a nuiah hmuihoih tui hoi kai ih situi to na suek pae hoi.
42 Og ståket av ein velnøgd folkehop kunde ein høyra der inne, og attåt menner som var med utav ålmugen, fekk dei seg drykkjebrør frå øydemarki. So gav dei kvendi armband på henderne og ei prydeleg kruna på hovudet.
Nongpata khae hoiah mawnhaih tawn ai kaminawk ih lok to tacawt, kalah kaminawk loe Sabean, tiah kawk ih praezaek hoiah angzo kami ah oh o, nihcae mah nongpata hanah ban lakok, kranghoih lumuek to angmuek o sak, tiah thuih.
43 Då sagde eg um den utlivde skjøkja: «No fyrst driv dei ukjurskapen i det store med henne - ja, rett med henne.»
To naah kai mah, to tangzat zaw nongpata kawng pongah, nihnik loe mitong khoek to tangzat zaw nongpata hoi zaehaih sah o tih maw? tiah ka naa.
44 Dei gjekk inn til henne nett som dei gjeng inn til ei skjøkja; soleis gjekk dei inn til Åhåla og Åhåliba, horkonorne.
Nongpanawk mah tangzat zaw nongpata khaeah caeh o baktih toengah, nihcae loe nongpata khaeah caeh o; kami zoek thaih nongpata, Aholah hoi Aholibah khaeah a caeh o.
45 So skal då rettferdige menner døma deim etter lovi um horkonor, og um kvende som renner ut blod; for horkonor er dei, og det er blod på henderne deira.
Nihnik loe daan ai ah zaehaih sak hoi moe, athii longsak nongpata ah oh hoi; zaehaih a sak hoi moe, ban ah athii to oh pongah, katoeng nongpanawk mah lokcaek tih, tiah thuih.
46 For so segjer Herren, Herren: Eg vil føra fram ein mannefjølde mot deim, og eg vil gjera deim til ei skræma og eit ran.
Angraeng Sithaw mah, Nihnik khaeah kami paroeai ka hoih han, raihaih ka paeksak moe, hmuenmae to ka lomsak han.
47 Mannfjølden skal steina deim i hel og hogga deim sund med sverdi sine. Deira søner og døtter skal dei drepa, og husi deira skal dei brenna upp med eld.
Paroeai kaminawk mah nihnik to thlung hoiah va o ueloe, sumsen hoiah takroek o tih; a capanawk hoi a canunawk to hum pae o ueloe, a imnawk to hmai hoiah thlaek pae o tih.
48 Soleis vil eg gjera ende på skjemdarferdi i landet, og alle kvinnor skal læra å vara seg, so dei ikkje fer med slik ei skjemdarferd som dei.
Nang hnik baktiah nongpatanawk boih mah zaehaih sak o han om ai, tiah panoeksak hanah, prae thungah to baktih zaehaih to ka toenghsak han.
49 Og dei skal leggja dykkar skjemdarferd på dykk, og dykkar synder med dei ufysne avgudarne dykkar skal de bera, og de skal sanna at eg er Herren, Herren.
Na sak o ih zaehaih baktih toengah nihcae mah lok na caek o tih, krang hoiah na sak o ih zaehaih atho to na zok o tih; to naah Kai loe Angraeng Sithaw ni, tito na panoek tih, tiah thuih.
