Esekiel 22
1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And the word of the Lord came to me, saying:
2 Og du, menneskjeson! Vil du døma, vil du døma blodbyen? So lat honom få vita um all sin styggedom!
“And you, son of man, should you not judge, should you not judge the city of blood?
3 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Å, for ein by! som renner ut blod midt inni seg, so tidi hans må koma, og som gjer seg ufysne avgudar til å sulka seg med!
And you shall reveal to her all her abominations. And you shall say: Thus says the Lord God: This is the city which sheds blood in her midst, so that her time may come, and which has made idols against herself, so that she may be defiled.
4 Med blodet som du hev rent ut, hev du ført skuld yver deg, og med dei ufysne avgudarne dine som du gjorde, hev du sulka deg, og du hev fenge dagarne dine til å nærma seg, og åri hev du nått. Difor gjer eg deg til spe åt folki og til spott for alle land.
You have offended by your blood, which you shed from yourself. And you have been defiled by your idols which you yourself made. And you have caused your days to approach, and you have brought on the time of your years. Because of this, I have made you a disgrace to the Gentiles, and a derision to all the lands.
5 Dei som er nær og dei som er langt ifrå deg, skal hæda deg, du med ditt utskjemde namn og di vimande villa.
Those that are near and those that are far from you will triumph over you. You are filthy, infamous, great in destruction.
6 Sjå, Israels fyrstar hjå deg leit kvar på sin arm - til å renna ut blod.
Behold, the leaders of Israel have each used his arm to shed blood within you.
7 Far og mor vanvyrde dei hjå deg, mot den framande for dei fram med vald hjå deg, den farlause og enkja var dei harde med hjå deg.
They have abused father and mother within you. The new arrival has been oppressed in your midst. They have grieved the orphan and the widow among you.
8 Heilagdomarne mine svivyrde du, og kviledagarne mine vanhelga du.
You have spurned my sanctuaries, and you have defiled my Sabbaths.
9 Baktalarar var det hjå deg til å renna ut blod, på fjelli åt dei offermat hjå deg, skjemdarverk for dei med hjå deg.
Maligning men were within you, in order to shed blood, and they have eaten upon the mountains within you. They have worked wickedness in your midst.
10 Hjå deg nækte dei fars blygsl, hjå deg skjemde dei kvende som var ureine i sine månadstider.
They have uncovered the nakedness of their father within you. They have debased the uncleanness of the menstruous woman within you.
11 Ein for med skjæmdarverk med grannekona si, ein annan skjemde ut sonekona si i skamlaus ulivnad, og endå ein annan skjemde syster si, dotter åt far sin, hjå deg.
And each one has committed abomination with the wife of his neighbor. And the father-in-law has heinously defiled his daughter-in-law. The brother has oppressed his sister, the daughter of his father, within you.
12 Mutor tok dei hjå deg for å renna ut blod. Renta og yvermål tok du, og mot grannen din gjorde du uskil med vald, og meg gløymde du, segjer Herren, Herren.
They have accepted bribes among you to shed blood. You have received usury and superabundance, and in avarice you have oppressed your neighbors. And you have forgotten me, says the Lord God.
13 Og sjå, eg hev slege henderne mine i hop yver syndepengarne du hev samla, og yver blodspillet som var hjå deg.
Behold, I have clapped my hands over your avarice, which you have worked, and over the blood that has been shed in your midst.
14 Kann hjarta ditt standa seg eller henderne dine vera fullsterke i dei dagarne då du fær med meg å gjera? Eg, Herren, hev tala og vil setja det i verk.
How can your heart endure, or your hands prevail, in the days that I will bring upon you? I, the Lord, have spoken, and I will act.
15 Og eg vil spreida deg millom folki og strå deg i landi, og eg skal få ureinska di av deg.
And I will disperse you among the nations, and I will scatter you among the lands, and I will cause your uncleanness to fade away from you.
16 Og du skal varta vanhelga ved deg sjølv framfor augo på folki. Då skal du sanna at eg er Herren.
And I will possess you in the sight of the Gentiles. And you shall know that I am the Lord.”
17 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And the word of the Lord came to me, saying:
18 Menneskjeson! Israels-lyden vart berre til slagg for meg; alle i hop er dei kopar og tin og jarn og bly inni ein omn, dei er sylvslagg vortne.
“Son of man, the house of Israel has become like dross to me. All these are brass, and tin, and iron, and lead in the midst of the furnace; they have become like the dross of silver.
19 Difor, so segjer Herren, Herren: Etter di de er vortne til slagg alle saman, sjå, so vil eg samla dykk i hop midt i Jerusalem.
Because of this, thus says the Lord God: Since you have all turned into dross, therefore, behold, I will gather you together in the midst of Jerusalem,
20 Likeins som ein samlar i hop sylv og kopar og jarn og bly og tin midt i ein omn og blæs upp eld på det og smelter det, soleis vil eg samla dykk i hop - i min vreide og harm - og eg vil hava dykk nedi og smelta dykk.
just as they gather silver, and brass, and tin, and iron, and lead in the midst of the furnace, so that I may kindle in it a fire to melt it. So will I gather you together in my fury and in my wrath, and I will be quieted, and I will melt you down.
21 Ja, eg vil sanka dykk saman og blåsa min vreide-eld på dykk, og der skal de smelta.
And I will gather you together, and I will burn you in the fire of my fury, and you will be melted in its midst.
22 Likeins som sylv smelter i ein omn, soleis skal de smelta der. Og de skal sanna at eg, Herren, hev rent ut min harm yver dykk.
Just as silver is melted in the midst of the furnace, so will you be in its midst. And you shall know that I am the Lord, when I will have poured out my indignation upon you.”
23 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And the word of the Lord came to me, saying:
24 Menneskjeson! seg til det: Du er eit land som ikkje er reinsa, som ikkje hev fenge regn på ein vreide-dag.
“Son of man, say to her: You are a land unclean and not rained upon, in the day of fury.
25 Eit samansvore lag er deira profetar der, dei er som ei burande løva, ranande ran; sjæler et dei upp, eignaluter og dyrverdige ting tek dei, mange gjer dei der til enkjor.
There is a conspiracy of prophets in her midst. Like a lion, roaring and seizing the prey, they have devoured souls. They have taken riches and a price. They have multiplied widows in her midst.
26 Prestane deira gjer vald på mi lov og vanhelgar heilagdomarne mine. Heilagt frå vanheilagt skil dei ikkje, millom ureint og reint lærer dei ikkje nokon å skilja, og for kviledagarne mine let dei att sine augo, og eg vert vanhelga midt ibland deim.
Her priests have despised my law, and they have defiled my sanctuaries. They have held no distinction between holy and profane. And they have not understood the difference between defiled and clean. And they have averted their eyes from my Sabbaths. And I was profaned in their midst.
27 Fyrstarne deira er som vargar, ranande ran - med å renna ut blod, med å tyna sjæler, so dei kann auka syndepengarne sine.
Her leaders in her midst are like wolves seizing the prey: to shed blood, and to perish souls, and to continually pursue profit with avarice.
28 Profetarne stryk på kalk åt deim, med di dei skodar fåfengd og spår lygn åt deim; dei segjer: «So segjer Herren, Herren, » endå Herren ikkje hev tala.
And her prophets have covered them without tempering the mortar, seeing emptiness, and divining lies for them, saying, ‘Thus says the Lord God,’ when the Lord has not spoken.
29 Landslyden fer med valdsverk, med flåing og ran, og med arming og fatigmann er dei harde, og mot den framande gjer dei vald og urett.
The people of the land have oppressed with slander and have seized with violence. They have afflicted the needy and the poor, and they have oppressed the new arrival by accusations without judgment.
30 Og eg leita etter ein mann millom deim som vilde mura mur og standa i gapet framfor mi åsyn til vern for landet, so eg ikkje skulde leggja det i øyde, men eg fann ingen.
And I sought among them for a man who might set up a hedge, and stand in the gap before me on behalf of the land, so that I might not destroy it; and I found no one.
31 So vil eg då renna ut min vreide, i min brennande harm gjer eg ende på deim. Åtferdi deira legg eg på deira eige hovud, segjer Herren, Herren.
And so I poured out my indignation upon them; in the fire of my wrath I consumed them. I have rendered their own way upon their head, says the Lord God.”
