Esekiel 22
1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Og du, menneskjeson! Vil du døma, vil du døma blodbyen? So lat honom få vita um all sin styggedom!
kami capa, lok na caek han maw? Athii longsak vangpui lokcaek han nam sak coek boeh maw? Ue, a sak ih panuet thok hmuenawk to amtuengsak boih ah.
3 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Å, for ein by! som renner ut blod midt inni seg, so tidi hans må koma, og som gjer seg ufysne avgudar til å sulka seg med!
Anih khaeah, Angraeng Sithaw mah, Vangpui loe a thungah kami athii to longsak moe, angmah amhnong hanah krangnawk to a sak, anih ih atue loe pha tih boeh.
4 Med blodet som du hev rent ut, hev du ført skuld yver deg, og med dei ufysne avgudarne dine som du gjorde, hev du sulka deg, og du hev fenge dagarne dine til å nærma seg, og åri hev du nått. Difor gjer eg deg til spe åt folki og til spott for alle land.
Nang loe na palongh ih athii hoiah na zae boeh moe, na sak ih krangnawk hoiah nam hnong boeh; na hing boenghaih atue loe zoi boeh moe, na saning boenghaih atuenawk doeh phak boeh; to pongah Sithaw panoek ai kaminawk mah kasae thuih moe, prae congca kaminawk mah pahnui thuih hanah kang sak han, tiah thui paeh, tiah ang naa.
5 Dei som er nær og dei som er langt ifrå deg, skal hæda deg, du med ditt utskjemde namn og di vimande villa.
Ahmin kasae, lokpunghaih hoiah kakoi vangpui nang loe kazoi ah om kaminawk hoi angthla ah om kaminawk mah pahnui o thui tih.
6 Sjå, Israels fyrstar hjå deg leit kvar på sin arm - til å renna ut blod.
Khenah, nang thungah kaom Israel angraengnawk boih loe tha patohhaih hoiah athii long o sak boeh.
7 Far og mor vanvyrde dei hjå deg, mot den framande for dei fram med vald hjå deg, den farlause og enkja var dei harde med hjå deg.
Nang thungah kaom kaminawk mah amno hoi ampa to patoek o: nang thungah kaom kaminawk mah angvinnawk to pacaekthlaek o moe, ampa tawn ai kami hoi lamhmainawk doeh pacaekthlaek o.
8 Heilagdomarne mine svivyrde du, og kviledagarne mine vanhelga du.
Kai ih kaciim hmuennawk to na patoek moe, kai ih Sabbath doeh panuet om ah na sak.
9 Baktalarar var det hjå deg til å renna ut blod, på fjelli åt dei offermat hjå deg, skjemdarverk for dei med hjå deg.
Kami athii palong han pacuek kaminawk loe nang thungah oh o; maenawk nuiah buh caa kaminawk doeh nang thungah oh o, zaehaih sah kaminawk doeh nang thungah ni khosak o.
10 Hjå deg nækte dei fars blygsl, hjå deg skjemde dei kvende som var ureine i sine månadstider.
Nang thungah ampa iihhaih ahmuen amhnongsak kaminawk to oh o; athii kalong nongpata hoi iip kaminawk doeh nang thungah oh o.
11 Ein for med skjæmdarverk med grannekona si, ein annan skjemde ut sonekona si i skamlaus ulivnad, og endå ein annan skjemde syster si, dotter åt far sin, hjå deg.
Nang thung ih kami maeto loe a imtaeng kami ih zu hoiah panuet thok hmuen to sak, kalah thoemto kaminawk mah loe a capa ih zu to muk pae o, nang thung ih kalah thoemto kaminawk loe angmah ih tanuh, ampa ih canu to zae o haih.
12 Mutor tok dei hjå deg for å renna ut blod. Renta og yvermål tok du, og mot grannen din gjorde du uskil med vald, og meg gløymde du, segjer Herren, Herren.
Nang thung ih kami mah athii palong hanah tangqum to lak o; a caa kapung caak hanah phoisa to na coisak, na imtaeng kaminawk ih hmuenmae to na lomh pae o moe, kai nang pahnet o boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
13 Og sjå, eg hev slege henderne mine i hop yver syndepengarne du hev samla, og yver blodspillet som var hjå deg.
Khenah, na lomh ih hmuennawk hoi nang thungah kalong athii pongah, ban ka tabaeng.
14 Kann hjarta ditt standa seg eller henderne dine vera fullsterke i dei dagarne då du fær med meg å gjera? Eg, Herren, hev tala og vil setja det i verk.
Lok kang caek naah, na palung mah khaang thaih ueloe, na ban thacak poe tih maw? Kai Angraeng loe ka thuih ih lok baktih toengah ka sak han.
15 Og eg vil spreida deg millom folki og strå deg i landi, og eg skal få ureinska di av deg.
Sithaw panoek ai kaminawk salakah kang haehsak phang moe, prae congca boih ah kam hetsak han, nam hnonghaih doeh kang pasaeh pae han.
16 Og du skal varta vanhelga ved deg sjølv framfor augo på folki. Då skal du sanna at eg er Herren.
Nangcae loe Sithaw panoek ai kaminawk salakah panuet thok ah na om o tih, to pacoengah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
17 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
To pacoengah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
18 Menneskjeson! Israels-lyden vart berre til slagg for meg; alle i hop er dei kopar og tin og jarn og bly inni ein omn, dei er sylvslagg vortne.
kami capa, Israel imthung takoh loe kai hanah sum aek ah ni oh boeh; nihcae boih loe sum pakawhaih hmai kamngaeh thung ih rong kamling sum, camphaeh, sum hoi kanglung sumtui baktiah oh o moe, sum aek ah ni a oh o.
19 Difor, so segjer Herren, Herren: Etter di de er vortne til slagg alle saman, sjå, so vil eg samla dykk i hop midt i Jerusalem.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, nangcae loe sum aek kanglung ah na oh o boih boeh pongah, Jerusalem thungah kang pakhueng o han.
20 Likeins som ein samlar i hop sylv og kopar og jarn og bly og tin midt i ein omn og blæs upp eld på det og smelter det, soleis vil eg samla dykk i hop - i min vreide og harm - og eg vil hava dykk nedi og smelta dykk.
Sum kanglung, sum kamling, sum, sumtui hoi camphaehnawk atui pakaw hanah, sumtui pakawhaih ahmuen ah, hmai pangaeh o thuih baktih toengah, nangcae doeh palungphuihaih hoiah kang lak o moe, vangpui thungah kang pakhueng o pacoengah, atui kang pakaw o han.
21 Ja, eg vil sanka dykk saman og blåsa min vreide-eld på dykk, og der skal de smelta.
Ue, kang lak o moe, palungphuihaih hmai hoiah kang hmuh o thuih han, nangcae loe a thungah atui nam kaw o tih.
22 Likeins som sylv smelter i ein omn, soleis skal de smelta der. Og de skal sanna at eg, Herren, hev rent ut min harm yver dykk.
Sum kanglung loe hmai kamngaeh thungah atui amkaw baktih toengah, nangcae doeh a thungah atui nam kaw o toeng tih; to naah Kai, Angraeng mah nangcae nuiah palungphuihaih kraih thuih boeh, tito na panoek o tih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
23 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
To pacoengah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
24 Menneskjeson! seg til det: Du er eit land som ikkje er reinsa, som ikkje hev fenge regn på ein vreide-dag.
kami capa, prae khaeah, Nang loe palungphuihaih niah, kho angzo ai, ciimcai ai prae ah ni na oh, tiah thui paeh.
25 Eit samansvore lag er deira profetar der, dei er som ei burande løva, ranande ran; sjæler et dei upp, eignaluter og dyrverdige ting tek dei, mange gjer dei der til enkjor.
To prae thung ih tahmaanawk loe kaipui mah hang moe, moi to kaek baktih toengah, kaminawk ih hinghaih lak hanah pacaeng o boeh; hmuenmae hoi atho kana hmuennawk to a lak o; prae thungah lamhmainawk pop o sak boeh.
26 Prestane deira gjer vald på mi lov og vanhelgar heilagdomarne mine. Heilagt frå vanheilagt skil dei ikkje, millom ureint og reint lærer dei ikkje nokon å skilja, og for kviledagarne mine let dei att sine augo, og eg vert vanhelga midt ibland deim.
Anih ih qaimanawk loe ka patuk ih loknawk to aek o moe, kai ih ciimcai hmuennawk to panuet thok ah a sak o; ciimcai hmuen hoi ciimcai ai hmuen to pathlaenghaih tawn o ai; panuet thok hmuen hoi panuet thok ai hmuen doeh pathlaeng o ai; kai ih Sabbath to angqoi o taak moe, nihcae salakah mikhmai ang set o sak.
27 Fyrstarne deira er som vargar, ranande ran - med å renna ut blod, med å tyna sjæler, so dei kann auka syndepengarne sine.
Athung ih angraengnawk doeh moi kaek tasuinawk baktiah oh o, amsoem ai loklam hoi hmuen hak thai hanah, athii long o sak moe, kaminawk to hum o.
28 Profetarne stryk på kalk åt deim, med di dei skodar fåfengd og spår lygn åt deim; dei segjer: «So segjer Herren, Herren, » endå Herren ikkje hev tala.
Tahmaanawk doeh Angraeng mah thui ai to mah, Angraeng Sitawh mah thuih, tiah tidoeh avang ai hnuksakhaih hmuen to a hnuk o, amsawnlok a thuih o moe, nihcae to param long hoiah pazut o.
29 Landslyden fer med valdsverk, med flåing og ran, og med arming og fatigmann er dei harde, og mot den framande gjer dei vald og urett.
Prae thung ih kaminawk loe pacaekthlaekhaih, minawk ih hmuenmae taekhaih, mithoe hoi amtang kaminawk to hnaphnae o; ue, angvinnawk to amsoem ai ah pacaekthlaek o.
30 Og eg leita etter ein mann millom deim som vilde mura mur og standa i gapet framfor mi åsyn til vern for landet, so eg ikkje skulde leggja det i øyde, men eg fann ingen.
To prae to ka phraek han ai ah pakaakung, sipae salakah ka hmaa ah angdoet moe, pading thaih koi kami to nihcae thungah ka pakrong; toe mi doeh ka hnu ai.
31 So vil eg då renna ut min vreide, i min brennande harm gjer eg ende på deim. Åtferdi deira legg eg på deira eige hovud, segjer Herren, Herren.
To pongah nihcae nuiah palungphuihaih ka kraih moe, palungphuihaih hmai hoiah nihcae to ka paduek han; a sak o ih hmuennawk to angmacae lu nuiah ka kraksak let han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih, tiah thuih pae han ang naa.
