Esekiel 20

1 Og det hende i det sjuande året, den tiande dagen i den femte månaden, at det kom nokre av Israels styresmenner og vilde spyrja Herren. Og dei sette seg framfor mi åsyn.

And it happened that, in the seventh year, in the fifth month, on the tenth of the month, men from the elders of Israel arrived, so that they might inquire of the Lord, and they sat before me.

2 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

And the word of the Lord came to me, saying:

3 Menneskjeson! Tala til Israels styresmenner og seg med deim: So segjer Herren, Herren: Er det komne og vil spyrja meg? So sant som eg liver, so let eg ikkje dykk få spyrja meg, segjer Herren, Herren.

“Son of man, speak to the elders of Israel, and you shall say to them: Thus says the Lord God: Have you arrived in order to inquire of me? As I live, I will not answer you, says the Lord God.

4 Vil du døma deim, vil du døma, menneskjeson? Lat deim få vita styggedomen åt sine feder!

If you judge them, if you judge, O son of man, reveal to them the abominations of their fathers.

5 Og du skal segja med deim: So segjer Herren, Herren: Den dagen eg valde ut Israel, og rette handi mi i veret for avkjømet i Jakobs hus og let deim verta kjende med meg i Egyptarlandet, då eg rette upp handi mi for deim og sagde: «Eg er Herren, dykkar Gud» -

And you shall say to them: Thus says the Lord God: In the day when I chose Israel, and I lifted up my hand on behalf of the stock of the house of Jacob, and I appeared to them in the land of Egypt, and I lifted up my hand on their behalf, saying, ‘I am the Lord your God,’

6 den dagen rette eg upp handi på det, at eg vilde føra deim ut or Egyptarlandet og til eit land som eg hadde set ut åt deim, som fløymer med mjølk og honning; det er det fagraste av alle land.

in that day, I lifted up my hand for their sake, so that I would lead them away from the land of Egypt, into a land which I had provided for them, flowing with milk and honey, which was singular among all lands.

7 Og eg sagde med deim: «Kvar og ein av dykk kaste burt dei styggetingi han hev framfor augo, og gjer dykk ikkje ureine med Egyptarlands ufysne avgudar! Eg er Herren, dykkar Gud.»

And I said to them: ‘Let each one cast away the offenses of his eyes, and do not choose to defile yourselves with the idols of Egypt. I am the Lord your God.’

8 Men dei var tråssuge mot meg og vilde ikkje høyra på meg; styggetingi dei hadde framfor augo, kasta dei ikkje burt, og Egyptarlands ufysne avgudar vende dei seg ikkje ifrå. Då sagde eg at eg vilde renna ut yver deim min harm og tøma ut min vreide på deim midt i Egyptarlandet.

But they provoked me, and they were not willing to listen to me. Each one of them did not cast away the abominations of his eyes, nor did they leave behind the idols of Egypt. And so, I said that I would pour out my indignation upon them, and fulfill my wrath against them, in the midst of the land of Egypt.

9 Og eg gjorde det for mitt namn skuld, so det ikkje skulde verta vanhelga framfor augo på dei folki som dei budde ibland, og som såg på at eg let deim verta kjende med meg og vilde føra deim ut or Egyptarland.

But I acted for the sake of my name, so that it would not be violated in the sight of the Gentiles, in the midst of whom they were, and among whom I appeared to them, so that I might lead them away from the land of Egypt.

10 Og eg førde deim ut or Egyptarland og let deim koma inn i øydemarki.

Therefore, I cast them out of the land of Egypt, and I led them away into the desert.

11 Og eg gav deim bodi mine og kunngjorde deim mine lover, som menneskja skal helda og so liva ved deim.

And I gave them my precepts, and I revealed to them my judgments, which, if a man does them, he shall live by them.

12 Og eg gav deim og kviledagarne mine, so dei skulde vera til eit teikn millom meg og deim, so dei skulde vita at eg er Herren som helgar deim.

Moreover, I also gave to them my Sabbaths, so that these would be a sign between me and them, and so that they would know that I am the Lord, who sanctifies them.

13 Men Israels-lyden var tråssug imot meg i øydemarki; i mine bod ferdast dei ikkje, og dei svivyrde loverne mine, som menneskja skal halda og so liva ved deim, og kviledagarne mine vanhelga dei ovleg. Då sagde eg at eg vilde renna utyver deim min harm og tyna deim i øydemarki.

But the house of Israel provoked me in the desert. They did not walk in my precepts, and they cast aside my judgments, which, if a man does them, he shall live by them. And they grievously violated my Sabbaths. Therefore, I said that I would pour out my fury upon them in the desert, and that I would consume them.

14 Men det vilde eg gjera for mitt namn skuld, so det ikkje skulde verta vanhelga framfor augo på dei folki som såg på at eg førde deim ut.

But I acted for the sake of my name, lest it be violated before the Gentiles, from whom I cast them out, in their sight.

15 So rette eg og upp handi i øydemarki på det, at eg ikkje vilde lata deim koma inn i det landet som eg hadde gjeve, som fløymer med mjølk og honning, det som er det fagraste av alle land,

And so I lifted up my hand over them in the desert, so as not to lead them into the land that I had given to them, flowing with milk and honey, the foremost of all lands.

16 for di dei svivyrde loverne mine og ikkje ferdast i bodi mine og vanhelga kviledagarne mine. For etter deira ufysne avgudar for deira hjarto.

For they cast aside my judgments, and they did not walk in my precepts, and they violated my Sabbaths. For their heart went after idols.

17 Men mitt auga sparde deim, so eg ikkje tynte deim, og eg gjorde ikkje reint ende på deim i øydemarki.

Yet my eye was lenient concerning them, so that I did not utterly destroy them, nor did I consume them in the desert.

18 Og eg sagde til borni deira i øydemarki: «I bodi åt federne dykkar må de ikkje ferdast, og loverne deira må det ikkje halda, og med deira ufysne avgudar må de ikkje gjera dykk ureine.

Then I said to their sons in the wilderness: ‘Do not choose to advance by the precepts of your fathers, nor should you observe their judgments. And do not be defiled by their idols.

19 Eg er Herren, dykkar Gud; i bodi mine skal det ferdast, og loverne mine skal det halda, og etter deim skal det gjera.

I am the Lord your God. Walk in my precepts, and observe my judgments, and accomplish them.

20 Og kviledagarne mine skal de helga, og dei skal vera eit teikn millom meg og dykk, so de skal vita at eg, Herren, er dykkar Gud.»

And sanctify my Sabbaths, so that these may be a sign between me and you, and so that you may know that I am the Lord your God.’

21 Men dei var tråssuge mot meg, borni; i bodi mine ferdast dei ikkje, og loverne mine heldt dei ikkje, so dei gjorde etter deim, dei som menneskja skal gjera etter og so liva ved deim; kviledagerne mine vanhelga dei. Då sagde eg at eg vilde renna utyver deim min harm og tøma ut min vreide på deim i øydemarki.

But their sons provoked me. They did not walk in my precepts. And they did not observe my judgments, so as to do them; for if a man does them, he shall live by them. And they violated my Sabbaths. And so, I threatened that I would pour out my fury upon them, and that I would fulfill my wrath among them in the desert.

22 Men eg tok handi mi tilbake og gjorde det for mitt namn skuld, so det ikkje skulde verta vanhelga framfor augo på dei folki som hadde set på at eg førde deim ut.

But I turned aside my hand, and I acted for the sake of my name, so that it would not be violated before the Gentiles, from whom I cast them out, before their eyes.

23 So rette eg og upp handi i øydemarki på det, at eg vilde spreida deim millom heidningfolki og strå deim i landi,

Again, I lifted up my hand against them, in the wilderness, so that I would disperse them among the nations, and scatter them among the lands.

24 for di dei ikkje heldt loverne mine, men svivyrde bodi mine og vanhelga kviledagarne mine, og deira augo for etter dei ufysne avgudarne åt federne deira.

For they had not accomplished my judgments, and they had rejected my precepts, and they had violated my Sabbaths. And their eyes had been after the idols of their fathers.

25 So gav eg deim og bod som ikkje var gode, og lover som dei ikkje kunde liva ved.

Therefore, I also gave them precepts that were not good, and judgments by which they shall not live.

26 Og eg let deim verta ureine med offergåvorne sine, med di dei let ganga gjenom elden alt som opnar morsliv, so eg kunde tyna deim, for at dei skulde skyna at eg er Herren.

And I defiled them by their own gifts, when they offered everything that opened the womb, because of their offenses. And they shall know that I am the Lord.

27 Difor, tala til Israels-lyden, du menneskjeson! og du skal segja med deim: So segjer Herren, Herren: Med det og hædde dykkar feder meg, at dei for med svik imot meg.

For this reason, son of man, speak to the house of Israel, and you shall say to them: Thus says the Lord God. Yet also in this did your fathers blaspheme me, after they had spurned and despised me,

28 For eg førde deim inn i landet som eg med upprett hand hadde lova deim; men fyrst dei såg ein høg haug eller eit lauva tre, so ofra dei der sine slagtoffer, og der bar dei fram gåvor til å harmast av, og dit kom dei med godangen sin, og der rende dei ut sine drykkoffer.

though I had led them into the land, about which I lifted up my hand, so that I might give it to them: They saw every lofty hill and every leafy tree, and there they immolated their victims, and there they presented the provocation of their oblations, and there they stationed their sweet fragrances, and poured out their libations.

29 Då sagde eg med deim: «Kva er det med haugen, sidan de kjem dit?» Og han fekk namnet «haug» alt til denne dag.

And I said to them, ‘What is exalted about the place to which you go?’ And yet its name is called ‘Exalted,’ even to this day.

30 Difor, seg med Israels-lyden: so segjer Herren, Herren: Vil de sulka dykk likeins som federne dykkar og i hordom renna etter deira styggedom?

Because of this, say to the house of Israel: Thus says the Lord God: Certainly, you are defiled by the way of your fathers, and you have fornicated after their stumbling blocks.

31 Ved gåvorne det kjem med og ved borni dykkar, som det let ganga gjenom elden, sulkar de dykk med alle dykkar ufysne avgudar alt til denne dag - og so skulde eg lata dykk spyrja meg, du Israels-lyd! So visst som eg liver, segjer Herren, Herren, dykk let eg ikkje spyrja meg.

And you are being defiled by all of your idols, even to this day, by the oblation of your gifts, when you lead your sons through the fire. And should I respond to you, O house of Israel? As I live, says the Lord God, I will not answer you.

32 Og det som leikar dykk i hugen, skal ikkje henda - når de segjer: «Me vil vera som heidningfolki, som hitt folket i landi; me vil tena tre og stein.»

And the plan of your mind will not occur, saying: ‘We will be like the Gentiles, and like the families of the earth, so that we worship what is wood and stone.’

33 So sant som eg liver, segjer Herren, Herren: med sterk hand og med strak arm og med utrend harm vil eg rikja yver dykk.

As I live, says the Lord God, I will reign over you with a strong hand, and with an outstretched arm, and with fury poured forth.

34 Og eg vil føra dykk ut frå folki og samla dykk ut or landi, der som de var spreidde, med sterk hand og med strak arm og med utrend harm.

And I will lead you away from the peoples. And I will gather you from the lands into which you were dispersed. I will reign over you with a powerful hand, and with an outstretched arm, and with fury poured out.

35 Og eg vil føra dykk til folkeheidi, og der vil eg ganga til doms med dykk, andlit til andlit.

And I will lead you into the desert of the peoples, and there I will enter into judgment with you, face to face.

36 Likeins som eg gjekk til doms med federne dykkar i øydemarki attmed Egyptarlandet, so vil eg ganga til doms med dykk, segjer Herren, Herren.

Just as I contended in judgment against your fathers in the desert of the land of Egypt, so also will I enter into judgment with you, says the Lord God.

37 Og eg vil lata dykk ganga framum under hyrdingstaven, og eg vil leida dykk inn i pakt-bandet.

And I will subject you to my scepter, and I will lead you into the bonds of the covenant.

38 Og eg vil skilja ut ifrå dykk deim som sette seg upp imot meg og fall frå meg. Ut or landi der dei bur i utlægd, vil eg føra deim, men inn i Israels land skal dei ikkje koma. Og de skal sanna at eg er Herren.

And I will select, from among you, the transgressors and the impious. And I will lead them away from the land of their sojourn, but they shall not enter into the land of Israel. And you shall know that I am the Lord.

39 Og du, Israels-lyd! So segjer Herren, Herren: Berre gakk, kvar ein av dykk, og ten dykkar ufysne avgudar! Men sidan skal de, sant og visst, høyra på meg og aldri meir vanhelga mitt heilage namn med gåvorne dykkar og med dei ufysne avgudarne dykkar.

And as for you, house of Israel: thus says the Lord God: Walk, each one of you, after your idols and serve them. But if in this also you will not listen to me, and you continue to defile my holy name with your gifts and with your idols,

40 For på mitt heilage fjell, på Israels høge fjell, segjer Herren, Herren, der skal de tena meg, all Israels lyd, alle som i landet er. Der vil eg hava hugnad i deim, og der vil eg spyrja etter offergåvorne dykkar og etter fyrstegrøda som de kjem med av alt det de helgar.

on my holy mountain, on the exalted mountain of Israel, says the Lord God, there all the house of Israel shall serve me; all of them, I say, in the land in which they shall please me, and there I will require your first-fruits, and the foremost of your tithes, with all your sanctifications.

41 For den gode angen skuld vil eg hava hugnad i dykk, når eg fører dykk ut frå folki og samlar dykk ut or landi der som de var spreidde, og helgar dykk framfor augo på folkeslagi.

I will receive from you a fragrance of sweetness, when I will have led you away from the peoples, and gathered you from the lands into which you were dispersed. And I will be sanctified in you before the eyes of the nations.

42 Og de skal sanna at eg er Herren, når eg fører dykk til Israels land, det landet som eg med upprett hand hadde lova federne dykkar.

And you shall know that I am the Lord, when I will have led you into the land of Israel, into the land about which I lifted up my hand, so that I would give it to your fathers.

43 Der skal de minnast dykkar vegar og alle dei gjerningar som de hev sulka dykk med, og de skal styggjast ved dykk sjølve for alt det vonde som de hev gjort.

And there you shall remember your ways and all your wickedness, by which you have been defiled. And you will be displeased with yourselves in your own sight, over all your evil deeds which you did.

44 Og de skal sanna at eg er Herren, når eg fer so åt med dykk for mitt namn skuld, ikkje etter dykkar vonde vegar og dykkar illgjerningar, du Israels-lyd, segjer Herren, Herren.

And you shall know that I am the Lord, when I will have acted well toward you for the sake of my name, and not according to your evil ways, nor according to your very great wickedness, O house of Israel, says the Lord God.”

45 Herrens ord kom til meg; han sagde:

And the word of the Lord came to me, saying:

46 Menneskjeson! Snu di åsyn mot sud og preika mot sud og spå imot skogen på marki i sud!

“Son of man, set your face against the way of the south, and pour in drops toward Africa, and prophesy against the forest of the field of the meridian.

47 Og du skal segja til skogen i sud: Høyr Herrens ord! so segjer Herren, Herren: Sjå, eg set eld på deg, og han skal svida av kvart eit grønt tre og kvart eit turt tre i deg. Den logande elden skal ikkje slokna, men han skal skambrenna kvart eit andlit frå sud til nord.

And you shall say to the meridian forest: Listen to the word of the Lord. Thus says the Lord God: Behold, I will kindle a fire in you, and I will burn up within you every green tree and every dry tree. The flame of the kindling will not be extinguished. And every face will be burned up within it, from the south, even to the north.

48 Og alt kjøt skal sjå at eg, Herren, hev kveikt honom; slokna skal han ikkje.

And all flesh will see that I, the Lord, have kindled it, and that it will not be extinguished.”

49 Då sagde eg: «Å, Herre, Herre! Dei segjer um meg: «Er det ikkje berre i likningar han talar?»»

And I said: “Alas, alas, alas, O Lord God! They are saying about me: ‘Does this man not speak except through parables?’”