< Esekiel 2 >

1 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Statt upp på føterne dine so eg kann få tala med deg!»
This was the vision of the likeness of the glory of the Lord. And I saw, and I fell on my face, and I heard the voice of someone speaking. And he said to me: “Son of man, stand on your feet, and I will speak with you.”
2 Og det kom ånd i meg med det same han tala med meg, og reiste meg upp på mine føter, og eg lydde på honom som tala til meg.
And after this was spoken to me, the Spirit entered into me, and he set me on my feet. And I heard him speaking to me,
3 Og han sagde til meg: «Menneskjeson! Eg sender deg til Israels-borni, dei upprørske heidningar som hev gjort upprør imot meg. Dei sjølve og deira feder hev forbrote seg mot meg alt til den dag i dag.
and saying: “Son of man, I am sending you to the sons of Israel, to an apostate nation, which has withdrawn from me. They and their fathers have betrayed my covenant, even to this day.
4 Og til borni med dei harde andliti og stive hjarto - eg sender deg til deim. Og du skal segja med deim: «So segjer Herren, Herren.»
And those to whom I am sending you are sons with a hard face and an unyielding heart. And you shall say to them: ‘Thus says the Lord God.’
5 Og dei, anten dei lyder på eller ikkje - for ei tråssug ætt er dei - so skal dei få vita at ein profet hev vore midt imillom deim.
Perhaps it may be that they will hear, and perhaps they may be quieted. For they are a provoking house. And they shall know that there has been a prophet in their midst.
6 Og du, menneskjeson! Ikkje ottast deim! og ordi deira ottast du ikkje! For tistlar og klunger er hjå deg, og med skorpionar bur du. For ordi deira ottast du ikkje, og for deira åsyn vere du ikkje forfærd! For ei tråssug ætt er dei.
But as for you, son of man, you should not fear them, and you should not dread their words. For you are among unbelievers and subversives, and you are living with scorpions. You should not fear their words, and you should not dread their faces. For they are a provoking house.
7 Og du skal tala ordi mine til deim, anten dei lyder på eller ikkje, for tråssuge, det er dei.
Therefore, you shall speak my words to them, so that perhaps they may hear and be quieted. For they are provoking.
8 Men du, menneskjeson, lyd på det som eg vil tala til deg! Ver ikkje tråssug som den tråssuge ætti! Lat upp munnen din og et det som eg gjev deg!»
But as for you, son of man, listen to all that I say to you. And do not choose to be provoking, as that house is a provoker. Open your mouth, and eat whatever I give to you.”
9 Og som eg såg, og sjå, ei hand var rett ut til meg. Og sjå, i den var ein bokrull.
And I looked, and behold: a hand was put forth toward me; there was a scroll rolled up in it.
10 Og han rulla honom upp framfor mi åsyn, og han var fullskriven inni og utanpå. Og skrive var det på honom syrgjesongar, sukkar og verop.
And he spread it out before me, and there was writing on the inside and on the outside. And there were written in it lamentations, and verses, and woes.

< Esekiel 2 >