Esekiel 2
1 Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Statt upp på føterne dine so eg kann få tala med deg!»
Hahoi, kai koe vah, tami capa na khok hoi kangdout nateh, nang koe lawk ka dei han telah ati.
2 Og det kom ånd i meg med det same han tala med meg, og reiste meg upp på mine føter, og eg lydde på honom som tala til meg.
Kai koe lawk a dei lahun nah, Muitha ka thung vah a kâen. Ka khok hoi na kangdue sak teh kai koe lawk a dei e ka thai.
3 Og han sagde til meg: «Menneskjeson! Eg sender deg til Israels-borni, dei upprørske heidningar som hev gjort upprør imot meg. Dei sjølve og deira feder hev forbrote seg mot meg alt til den dag i dag.
Kai koe vah tami capa nang teh taran na ka thaw e Isarel miphun, taran ka thaw e miphun, kai na ka hmuhma e miphun koe na patoun han. Amamouh hoi a na mintoenaw ni sahnin ditouh hawihoehnae lahoi kai na taran.
4 Og til borni med dei harde andliti og stive hjarto - eg sender deg til deim. Og du skal segja med deim: «So segjer Herren, Herren.»
Bangkongtetpawiteh, ahnimanaw teh a lung ka patak e hoi dei ka ru poung e lah ao awh. Ahnimouh koe na patoun teh, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei telah na ti han.
5 Og dei, anten dei lyder på eller ikkje - for ei tråssug ætt er dei - so skal dei få vita at ein profet hev vore midt imillom deim.
Ahnimouh ni a tarawi hai thoseh, a tarawi hoeh hai thoseh, bangkongtetpawiteh, taran ka thaw e imthung lah ao awh. Hateiteh, ahnimouh koe profet ao tie a panue awh han.
6 Og du, menneskjeson! Ikkje ottast deim! og ordi deira ottast du ikkje! For tistlar og klunger er hjå deg, og med skorpionar bur du. For ordi deira ottast du ikkje, og for deira åsyn vere du ikkje forfærd! For ei tråssug ætt er dei.
Nang tami capa, ahnimouh taket hanh. A lawknaw ni hai takinae na poe hanh naseh. Nang koe vah pâkhing a phun phun hoi kâhmo nakunghai, aikamnaw koe kho na ka sak nakunghai, taran ka thaw e lah na kaawm awh nakunghai, ahnimae lawk taket awh hanh. A meilamnaw ni na taket sak awh hanh naseh.
7 Og du skal tala ordi mine til deim, anten dei lyder på eller ikkje, for tråssuge, det er dei.
A tarawi hai a tarawi hoeh nakunghai thoseh, ahnimouh koe kaie ka lawk na dei han. Bangkongtetpawiteh, taran ka thaw awh e doeh.
8 Men du, menneskjeson, lyd på det som eg vil tala til deg! Ver ikkje tråssug som den tråssuge ætti! Lat upp munnen din og et det som eg gjev deg!»
Hatei, nang tami capa nang koe ka dei lawk ngai haw. Taran ka thaw e imthung patetlah taran thaw van awh hanh. Na pahni ang nateh kai ni na poe e hah cat loe telah atipouh.
9 Og som eg såg, og sjå, ei hand var rett ut til meg. Og sjå, i den var ein bokrull.
Ka khet torei teh, a kut hoi na kâyap teh, khenhaw! a kut dawk cakalawng teh ao.
10 Og han rulla honom upp framfor mi åsyn, og han var fullskriven inni og utanpå. Og skrive var det på honom syrgjesongar, sukkar og verop.
Ka hmalah a rathap teh, athung, avanlah hoi thut e doeh. Khuinae, khopoukrunae, yawthoenae naw hah a kâthut.
