< Esekiel 17 >
1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And it came [the] word of Yahweh to me saying.
2 Menneskjeson! Legg upp ei gåta og set fram ein liknad åt Israels-lyden.
O son of humankind ask a riddle a riddle and speak a parable a parable concerning [the] house of Israel.
3 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Den store ørnen med dei store vengjerne, dei lange slagfjørerne, og fjørhamen fullsett med spriklute fjører, kom til Libanon og tok toppen av cedertreet.
And you will say thus he says - [the] Lord Yahweh the eagle great great of wings long of pinion full plumage which [belonged] to it variegated plumage it came to Lebanon and it took [the] treetop of the cedar.
4 Øvste kvisten braut han av og førde honom til eit kræmarland og sette honom ned i ein kjøpmannsby.
[the] top Shoots its it plucked off and it brought it to a land of merchant[s] in a city of traders it placed it.
5 Sidan tok han ein renning der i landet og sette honom i dyrka jord; han tok og sette honom som ein seljetein der det var nøgdi med vatn.
And it took one of [the] seed of the land and it put it in a field of seed take [it] at waters many a willow it placed it.
6 Og han voks og vart til eit vintre, vidt og lågvakse, so hans rankar skulde venda seg til ørnen og røterne hans skulde vera under honom. Han vart soleis til eit vintre som fekk greiner og skaut renningar.
And it sprouted and it became a vine spreading low of stature to turn branches its to it and roots its under it they were and it became a vine and it produced shoots and it sent out boughs.
7 So var det ein annan stor ørn med store vengjer og yven fjørham. Og sjå, dette vintreet krøkte røterne sine burtåt honom, og frå den sengi der det var planta, tøygde det rankorne sine mot honom for at han skulde vatna det,
And it was an eagle one great great of wings and great of plumage and there! the vine this it bent roots its on it and branches its it sent out to it to water it from [the] beds of planting its.
8 endå at det var planta i god jord og attmed mykje vatn, so det kunde skjota greiner og bera frukt og verta eit gildt vintre.
To a field good to waters many it [was] planted to produce branch[es] and to bear fruit to become a vine of splendor.
9 Seg: So segjer Herren, Herren: Skal det trivast? Vil ikkje hin ørnen slita upp røterne og riva frukti av det so det tornar? Kvart eit sprettande blad skal torna, so ein tarv ikkje stor magt og mykje folk til å riva det upp mot rotom.
Say thus he says [the] Lord Yahweh will it prosper? ¿ not roots its will it pull up and fruit its - will it strip off? and it will wither all [the] fresh [things] of growth its it will wither and not by an arm great and by a people numerous to lift up it from roots its.
10 Sjå, det er planta; skal det trivast? Vil det ikkje torna, verta knas-turt, når austanvinden kjem burti det? I sengi der det veks, skal det torna.
And there! [it is] planted ¿ will it prosper ¿ not when touches it [the] wind of the east will it wither completely on [the] beds of growth its it will wither.
11 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And it came [the] word of Yahweh to me saying.
12 Seg til den tråssuge lyden: Skynar de ikkje kva dette er? Seg: Sjå, Babel-kongen kom til Jerusalem, og han tok kongen og hovdingarne og førde deim med seg til Babel.
Say please to [the] house of rebellion ¿ not do you know what? [are] these [things] say there! he went [the] king of Babylon Jerusalem and he took king its and princes its and he brought them to himself Babylon towards.
13 Og han tok ein utav kongsætti og gjorde pakt med honom og let honom gjera eiden, og dei megtige i landet tok han burt,
And he took one of [the] offspring of royalty and he made with him a covenant and he made go him in an oath and [the] leaders of the land he took.
14 for at det skulde vera eit litevore kongerike og ikkje hevja seg upp, so det skulde halda pakti med honom og standa seg.
To be a kingdom lowly to not to exalt itself to keep covenant his to continue it.
15 Men han sette seg upp imot honom, med di han let sine sendemenner fara til Egyptarland, for at dei skulde gjeva honom hestar og mykje folk. Skal det ganga honom vel? Skal han sleppa undan, den som gjer slikt? Skal han få brjota pakt og sleppa frå det?
And he rebelled against him by sending messengers his Egypt to give to him horses and a people numerous ¿ will he prosper ¿ will he escape the [one who] does these [things] and will he break? a covenant and will he escape?
16 So sant som eg liver, segjer Herren, Herren, sanneleg, på den staden der han er, den kongen som gjorde honom til konge - eiden hans svivyrde han, og pakti med honom braut han - hjå honom, midt i Babel, skal han døy.
[by] [the] life Of me [the] utterance of [the] Lord Yahweh if not in [the] place of the king who made king him whom he despised oath his and whom he broke covenant his with him in [the] midst of Babylon he will die.
17 Og Farao skal ikkje hjelpa honom i striden med stor her og mykje folk, når dei kastar upp ein voll og byggjer åtaksmurar til å tyna mange liv.
And not with an army large and with a company great he will do with him Pharaoh in battle when pour out a mound and when build a siege-wall to cut off lives many.
18 Han svivyrde eiden då han braut pakti, og sjå, han hadde gjeve handtak på det, og alt dette hev han gjort; sleppa undan skal han ikkje.
And he despised [the] oath by breaking [the] covenant and there! he had given hand his and all these [things] he did not he will escape.
19 Difor, so segjer Herren, Herren: So sant som eg liver, sanneleg, eiden min som han svivyrde, og pakti mi som han braut, vil eg leggja på hans hovud.
Therefore thus he says [the] Lord Yahweh [by] [the] life of me if not oath my which he despised and covenant my which he broke and I will requite it on own head his.
20 Og eg vil breida ut garnet mitt yver honom, og han skal verta fanga i mitt net. Og eg vil føra honom til Babel og ganga til doms med honom der for sviket han sette upp imot meg.
And I will spread over him net my and he will be caught in hunting net my and I will bring him Babylon towards and I will enter into judgment with him there unfaithfulness his which he has acted unfaithfully against me.
21 Og alle som vil røma undan ut or alle hans fylkingar, for sverd skal dei falla, og dei som vert leivde, skal verta spreidde for alle vindar, og de skal sanna at eg, Herren, hev tala.
And all (fugitives his *Q(K)*) among all troops his by the sword they will fall and the [ones who] survive to every wind they will be scattered and you will know that I Yahweh I have spoken.
22 So segjer Herren, Herren: Då vil eg taka av toppen på det høge cedertreet og setja; av dei øvste kvisterne vil eg brjota ein grann teinung, og eg vil planta honom på eit høgt og rise fjell.
Thus he says [the] Lord Yahweh and I will take I from [the] treetop of the cedar high and I will place [it] from [the] top of young shoots its a tender [shoot] I will pluck off and I will plant [it] I on a mountain high and lofty.
23 På Israels høge fjell vil eg planta honom, og han skal få greiner og bera frukt og verta eit gildt cedertre. Og alle fuglar, alt fljugande, skal bu under det, i skuggen av greinerne på det skal dei bu.
On [the] mountain of [the] height of Israel I will plant it and it will bear branch[es] and it will produce fruit and it will become a cedar majestic and they will dwell under it every bird every wing in [the] shadow of branches its they will dwell.
24 Og alle trei på marki skal skyna at eg, Herren, hev gjort eit høgt tre lågt og eit lågt tre høgt, hev late eit grønt tre torna og eit turt tre grønka. Eg, Herren, hev tala, og eg set det i verk.
And they will know all [the] trees of the field that I Yahweh I bring low - a tree tall I raise up a tree low I make dry a tree moist and I make sprout a tree dry I Yahweh I have spoken and I will act.