Esekiel 15

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

E veiu a mim a palavra do Senhor, dizendo:

2 Menneskjeson! Kva fyremun hev vintreet framfor alle andre tre, den vintre-renningen som er millom trei i skogen?

Filho do homem, que mais é o pau da videira do que todo outro pau? ou o sarmento entre os paus do bosque?

3 Brukar ein det til noko slag gagnved? eller lagar ein av det ein nabb til å hengja noko slag bunad på?

Toma-se porventura d'elle madeira para fazer alguma obra? ou toma-se d'elle alguma estaca, para que se lhe pendure algum traste?

4 Sjå, ein nører elden med det, og elden brenner båe endarne, og midluten vert sviden. Kann det då duga til noko yrke?

Eis que o entregam ao fogo, para que seja consumido; ambas as suas extremidades consome o fogo, e o meio d'elle fica queimado: serviria porventura para alguma obra?

5 Sjå, medan det var heilt, var det ikkje brukande til noko yrke: kor mykje minder når elden hev brent på det, og det er svide! Skulde det då vera brukande til yrke?

Eis que, estando inteiro, não se fazia d'elle obra, quanto menos sendo consumido do fogo? e, sendo queimado, se faria ainda obra d'elle?

6 Difor, so segjer Herren, Herren: Likeins som med veden av vintreet millom trei i skogen, som eg nører elden med, soleis gjer eg og med Jerusalems-buarne.

Portanto, assim diz o Senhor Jehovah: Como é o pau da videira entre os paus do bosque, o que entrego ao fogo para que seja consumido, assim entregarei os habitantes de Jerusalem.

7 Og eg vil setja mi åsyn mot deim; utor elden gjekk dei, men elden skal endå øyda deim ut. Og de skal sanna at eg er Herren, når eg set mi åsyn mot deim.

Porque porei a minha face contra elles; saindo elles de um fogo, outro fogo os consumirá; e sabereis que eu sou o Senhor, quando tiver posto a minha face contra elles.

8 Og eg vil gjera landet til ei øydemark, for di dei hev svike meg, segjer Herren, Herren.

E tornarei a terra em assolação, porquanto grandemente prevaricaram, diz o Senhor Jehovah.