Esekiel 15

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

The LORD’s word came to me, saying,

2 Menneskjeson! Kva fyremun hev vintreet framfor alle andre tre, den vintre-renningen som er millom trei i skogen?

“Son of man, what is the vine tree more than any tree, the vine branch which is amongst the trees of the forest?

3 Brukar ein det til noko slag gagnved? eller lagar ein av det ein nabb til å hengja noko slag bunad på?

Will wood be taken of it to make anything? Will men take a pin of it to hang any vessel on it?

4 Sjå, ein nører elden med det, og elden brenner båe endarne, og midluten vert sviden. Kann det då duga til noko yrke?

Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire has devoured both its ends, and the middle of it is burnt. Is it profitable for any work?

5 Sjå, medan det var heilt, var det ikkje brukande til noko yrke: kor mykje minder når elden hev brent på det, og det er svide! Skulde det då vera brukande til yrke?

Behold, when it was whole, it was suitable for no work. How much less, when the fire has devoured it, and it has been burnt, will it yet be suitable for any work?”

6 Difor, so segjer Herren, Herren: Likeins som med veden av vintreet millom trei i skogen, som eg nører elden med, soleis gjer eg og med Jerusalems-buarne.

Therefore the Lord GOD says: “As the vine wood amongst the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so I will give the inhabitants of Jerusalem.

7 Og eg vil setja mi åsyn mot deim; utor elden gjekk dei, men elden skal endå øyda deim ut. Og de skal sanna at eg er Herren, når eg set mi åsyn mot deim.

I will set my face against them. They will go out from the fire, but the fire will still devour them. Then you will know that I am the LORD, when I set my face against them.

8 Og eg vil gjera landet til ei øydemark, for di dei hev svike meg, segjer Herren, Herren.

I will make the land desolate, because they have acted unfaithfully,” says the Lord GOD.