Esekiel 15

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,

2 Menneskjeson! Kva fyremun hev vintreet framfor alle andre tre, den vintre-renningen som er millom trei i skogen?

kami capa, tipongah maw misurkung loe kalah thingnawk pongah hoih kue moe, tu thung ih thing tanghangnawk pongah doeh hoih kue?

3 Brukar ein det til noko slag gagnved? eller lagar ein av det ein nabb til å hengja noko slag bunad på?

Hmuen maeto sak hanah misurkung to lak o vai maw? To tih ai boeh loe kami mah misurkung hoiah hmuen bangh haih sak o vai maw?

4 Sjå, ein nører elden med det, og elden brenner båe endarne, og midluten vert sviden. Kann det då duga til noko yrke?

Khenah, hmai ah ni a tik o, hmai mah loe takung, a um hoi tadong khoek to kangh. Hmai mah kang pacoengah to thing to patoh han hoih vop maw?

5 Sjå, medan det var heilt, var det ikkje brukande til noko yrke: kor mykje minder når elden hev brent på det, og det er svide! Skulde det då vera brukande til yrke?

Khenah, hmai mah kang ai akung ah oh naah mataeng doeh avanghaih om ai nahaeloe, hmai mah kangh moe, hmai saae ah oh pacoeng naah cae loe, kawkruk maw patoh han avang ai ah om tih?

6 Difor, so segjer Herren, Herren: Likeins som med veden av vintreet millom trei i skogen, som eg nører elden med, soleis gjer eg og med Jerusalems-buarne.

To pongah Angraeng Sithaw mah, Tupui thung ih thingnawk salak ih misurkung to hmaitik hanah ka paek baktih toengah, Jerusalem vangpui thungah kaom kaminawk to ka paek han.

7 Og eg vil setja mi åsyn mot deim; utor elden gjekk dei, men elden skal endå øyda deim ut. Og de skal sanna at eg er Herren, når eg set mi åsyn mot deim.

Nihcae to mikhmai ka set thuih han; nihcae loe hmai maeto thung hoiah tacawt o tih, toe kalah hmai maeto mah nihcae to kang tih; nihcae mikhmai ka set thuih naah loe, Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.

8 Og eg vil gjera landet til ei øydemark, for di dei hev svike meg, segjer Herren, Herren.

Nihcae mah zaehaih sak o pongah prae to ka pongsak sut han boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.