< Esekiel 14 >

1 Og det kom til meg nokre av styresmennerne i Israel og sette seg for mi åsyn.
And men among the elders of Israel came to me, and they sat down before me.
2 Og Herrens ord til meg; han sagde:
And the word of the Lord came to me, saying:
3 Menneskjeson! Desse mennerne hev teke dei ufysne avgudarne sine upp i sitt hjarta, og det som er støytestein og fører deim til misgjerning, hev dei sett framfor si åsyn: skulde eg lata deim spyrja meg?
“Son of man, these men have placed their uncleanness in their hearts, and they have stationed the scandal of their iniquities before their face. So why should I respond when they inquire of me?
4 Difor, tala til deim og seg med deim: So segjer Herren, Herren: Ein og kvar av Israels-lyden som tek dei ufysne avgudarne sine upp i sitt hjarta, og set framfor si åsyn det som er støytestein til misgjerning, og so kjem til profeten, honom vil eg, Herren, gjeva svar som høver honom med dei mange ufysne avgudarne hans,
Because of this, speak to them, and you shall say to them: Thus says the Lord God: The man, the man of the house of Israel, who places his uncleanness in his heart, and who stations the scandal of his iniquities before his face, and who approaches a prophet, so as to inquire of me through him: I, the Lord, will respond to him in accord with the multitude of his uncleannesses,
5 so eg kann gripa Israels-lyden i deira hjarta, for di dei alle saman hev vendt seg frå meg med dei ufysne avgudarne sine.
so that the house of Israel may be seized within their own heart, by which they have withdrawn from me to all their idols.
6 Difor, seg med Israels-lyden: So segjer Herren, Herren: Vend um og vend dykk burt frå dei ufysne avgudarne dykkar, og vend dykkar åsyn burt frå alle styggjorne dykkar!
Because of this, say to the house of Israel: Thus says the Lord God: Be converted, and withdraw from your idols, and turn your faces away from all your abominations.
7 For kvar og ein av Israels-lyden - eller av framande som bur i Israel - som skil seg frå meg og tek dei ufysne avgudarne sine upp i sitt hjarta, og set framfor si åsyn det som er støytestein til misgjerning, og so kjem til profeten og ved honom vil spyrja meg, honom vil eg, Herren, sjølv svara;
For the man, the man of the house of Israel, and the new arrival among the converts who may be in Israel, if he is alienated from me, and he sets his idols in his heart, and he stations the scandal of his iniquity before his face, and he approaches the prophet, so that he may inquire of me through him: I, the Lord, will respond to him through myself.
8 og eg vil setja mi åsyn mot den mannen og tyna honom og gjera honom til eit teikn og eit ordtøke og rydja honom ut or mitt folk. Og de skal sanna at eg er Herren.
And I will set my face against that man, and I will make him an example and a proverb. And I will perish him from the midst of my people. And you shall know that I am the Lord.
9 Og når profeten let seg lokka og talar eit ord, so hev eg, Herren, lokka den profeten, og eg vil retta ut handi mi mot honom og øyda honom ut or mitt folk Israel.
And when a prophet has gone astray and has spoken a word: I, the Lord, have deceived that prophet. And I will extend my hand over him, and I will wipe him away from the midst of my people, Israel.
10 Og dei skal bera si misgjerning; likeins som med misgjerningi åt spyrjaren skal det vera med misgjerningi åt profeten,
And they shall bear their iniquity. In accord with the iniquity of the one who inquires, so shall the iniquity of the prophet be.
11 so Israels-lyden ikkje meir skal villast burt frå meg og ikkje meir sulka seg med alle sine misgjerningar. Men dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud, segjer Herren, Herren.
So may the house of Israel no longer go astray from me, nor be polluted by all their transgressions. Instead, may they be my people, and may I be their God, says the Lord of hosts.”
12 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
And the word of the Lord came to me, saying:
13 Menneskjeson! Når eit land syndar mot meg og fer med svik, og eg retter ut mi hand imot det og bryt sund brødstaven for det og sender svolt i det og ryd ut or det folk og fe,
“Son of man, when a land will have sinned against me, so that it transgresses grievously, I will extend my hand over it, and I will crush the staff of its bread. And I will send a famine upon it, and I will destroy from it both man and beast.
14 og desse tri menner vøre der: Noah og Daniel og Job, då skulde dei med si rettferd berre berga si eigi sjæl, segjer Herren, Herren.
And if these three men, Noah, Daniel, and Job, were in it, they would deliver their own souls by their justice, says the Lord of hosts.
15 Og um eg let udyr fara gjenom landet og gjera det folketomt, so det vart likt ei øydemark, at ingen kunde ferdast der berre for udyri,
And if I also lead in very harmful beasts upon the land, so that I devastate it, and it becomes impassable, so that no one may cross through it because of the beasts,
16 då skulde, so sant som eg liver, segjer Herren, Herren, desse tri mennerne, um dei vøre der, korkje berga søner eller døtter; dei åleine skulde verta berga, men landet verta ei øydemark.
if these three men were in it, as I live, says the Lord God, they will deliver neither sons, nor daughters. But only they themselves will be delivered, for the land shall be desolated.
17 Eller um eg let sverd koma yver det landet og sagde: «Sverd skal fara gjenom landet, » og eg rudde ut or det folk og fe,
Or if I lead in the sword upon that land, and if I say to the sword, ‘Pass through the land,’ and so I destroy from it both man and beast,
18 og desse tri mennerne vøre der - so sant som eg liver, segjer Herren, Herren - dei skulde ikkje berga søner og døtter, berre dei åleine skulde verta berga.
and if these three men were in its midst, as I live, says the Lord God, they will deliver neither sons, nor daughters, but only they themselves will be delivered.
19 Eller um eg sende sott i det landet og rende ut harmen min yver det med blod til å rydja ut or det folk og fe,
Then, if I also send the pestilence upon that land, and I pour out my indignation upon it with blood, so that I take away from it both man and beast,
20 og Noah og Daniel og Job vøre der - so sant som eg liver, segjer Herren, Herren - dei skulde ikkje berga son eller dotter; dei skulde, ved si rettferd, berga berre si eigi sjæl.
and if Noah, and Daniel, and Job were in its midst, as I live, says the Lord God, they will deliver neither son, nor daughter, but they will deliver only their own souls by their justice.
21 For so segjer Herren, Herren: Enn når eg då sender dei fire øgjelege straffedomarne mine: sverd og svolt og udyr og sott yver Jerusalem til å rydja ut or det både folk og fe!
For thus says the Lord God: Even though I will send upon Jerusalem my four most grievous judgments, sword and famine and harmful beasts and pestilence, so that I destroy from it both man and beast,
22 Men sjå, det vert leivt nokre undankomne, som vert burtførde, søner og døtter - sjå, dei skal fara til dykk, og de skal sjå deira åtferd og gjerningar; då skal de trøysta dykk etter ulukka som eg førde yver Jerusalem, alt som eg let koma yver det.
yet still there shall be left within it some who will be saved, who shall lead away their own sons and daughters. Behold, they will enter to you, and you will see their way and their accomplishments. And you shall be consoled concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, concerning all the things that I have brought to bear upon it.
23 Og dei skal trøysta dykk, når de ser deira åtferd og gjerningar. Då skal de skyna at eg ikkje utan grunn hev gjort alt det eg hev gjort imot det, segjer Herren, Herren.
And they shall console you, when you see their ways and their accomplishments. And you shall know that I have not acted to no purpose in all that I have done within it, says the Lord God.”

< Esekiel 14 >