Esekiel 13
1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskjeson! Spå mot profetarne i Israel, som spår, og seg med deim som spår utav eige hjarta: Høyr Herrens ord!
kami capa, vaihi lok kathui Israel tahmaanawk misa haih lok to thui ah; angmacae poek rumramhaih thui kaminawk khaeah, Angraeng ih lok hae tahngai oh!
3 So segjer Herren, Herren: Usæla yver profetarne, dei dårar, som gjeng etter si eiga ånd og etter det dei ikkje hev set!
Angraeng Sithaw mah, Angmacae ih pakhra patom, hnuksakhaih tidoeh hnu ai, kamthu tahmaanawk loe khosak bing o!
4 Som revar i røysar er dine profetar, Israel.
Aw Israel, nang ih tahmaanawk loe praezaek ih tasui baktiah ni oh o.
5 De er ikkje stigne upp i murrivorne og hev ikkje mura upp verjemur kring Israels-lyden, so han kunde standa seg i striden på Herrens dag.
Nihcae loe misatukhaih Angraeng ih ani phak naah kacakah angdoet moe, kamro Israel imthung takoh sipae nuiah daw han ai ah, sipae pathoep o hanah thui pae o ai.
6 Deira syner var fåfengd og deira spådomar lygn, dei som segjer: So segjer Herren, endå Herren ikkje hev sendt deim. Like vel vonar dei å vera sannspådde.
A hnuk o ih hnuksakhaihnawk loe azom pui ah oh, amsawnlok ni a thuih o; nihcae loe Angraeng mah thui ai to mah, Angraeng mah thuih, tiah thuih o, a thuih o ih lok loe akoep tih, tiah kaminawk to oep o sak, tiah thuih.
7 Er det ikkje fåfengd syn de hev set, og ljugar-spåing de hev fare med, når de segjer: «So segjer Herren, » enda eg ikkje hadde tala?
Ka thui pae ai to mah, Angraeng mah thuih, tiah thui kaminawk ih amsawnlok hoi tidoeh avang ai hnuksakhaih to na hnu o ai maw?
8 Difor, so segjer Herren, Herren: Med di at de talar fåfengd og ser lygn, difor, sjå, so vil eg finna dykk, segjer Herren, Herren.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Amsawnlok na thuih o moe, lok nam lai o pongah, khenah, nangcae to misa ah kang suek han, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
9 Og mi hand skal vera mot dei profetarne som ser fåfengd og fer med ljugar-spåing; i mitt folks råd skal dei ikkje vera, og i boki åt Israels-lyden skal dei ikkje verta skrivne, og til Israels land skal dei ikkje koma; og de skal sanna at eg er Herren, Herren,
Amsawn hnuksakhaih to hnuk moe, lok amlai tahmaanawk nuiah misa tukhaih ban to ka koeng han; nihcae loe kai kaminawk amkhuenghaih thungah athum o mak ai, Israel imthung takoh ahmin khrumhaih cabu thungah athum o mak ai ueloe, Israel prae thungah doeh akun o mak ai; to naah Kai loe Angraeng Sithaw ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
10 for di, ja, for di de hev villa mitt folk og sagt: «Fred, » og der er ikkje fred - og når det byggjer ein murvegg, sjå, so stryk dei berre kalkrøra på.
Nihcae mah kai ih kaminawk loklam amkhraeng o sak moe, Monghaih om ai to mah monghaih oh, tiah a naa o, khenah, kami maeto mah tapang to sak moe, kalah kaminawk mah tapang to param long hoiah pazut o:
11 Seg til kalk-strjukarane, at han vil ramla ned, det kjem eit skvalande støyteregn, og de, haglsteinar, skal falla, og ei stormflaga skal koma kastande.
to pongah amtim han koi, tapang param long pazut kaminawk khaeah, khotui pop parai tih, kalen qaetui to krah ueloe, takhi pui to song tih, tiah thui paeh.
12 Og sjå, når veggen er nedramla, vil det då ikkje verta sagt med dykk: «Kvar vart det av kalken som de strauk på?»
Khenah, sipae tanimh naah, kaminawk mah pazut o ih param long loe naah oh ving boeh loe? tiah na dueng o tih.
13 Difor, so segjer Herren, Herren: I min harm let eg ei stormflaga koma kastande, og i min vreide let eg eit skvalande støytregn koma, og i min harm haglsteinar til å øydeleggja alt i hop.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Palungphuihaih hoiah takhi pui to ka songsak han, palung ka phuihaih hoiah pop parai kho kang oihsak moe, imlawk amrosak hanah palungphuihaih hoiah qaetui to ka kraksak han.
14 Og eg vil riva ned veggen som de strauk med kalk, og velta honom til jordi, og hans grunnvollar skal verta berrlagde. Når det då ramlar i røys, skal de verta tynte i fallet, og de skal sanna at eg er Herren.
Param long na pazut o ih tapang to ka phraek moe, long ah kam timsak han, im angdoethaih ahmuen doeh ka phraek boih han; tapang tanimh naah nangcae doeh a thungah na dueh o tih; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
15 Og eg vil tøma ut all mi vreide yver veggen, og yver deim som strauk honom med kalk. Då vil eg segja med dykk: Burte er både veggen og dei som strauk på honom,
To tiah sipae hoi sipae param long pazut kaminawk nuiah palungphuihaih to kam tuengsak han; to naah nang khaeah, Sipae om ai boeh, a nuiah pazut ih param long doeh om ai boeh;
16 profetarne i Israel som spådde um Jerusalem og såg fredssyner åt det, endå det ikkje var fred, segjer Herren, Herren.
monghaih om ai naah Jerusalem to mongsak hanah hnuksakhaih kai khaeah amtueng, tiah kathui Israelnawk ih tahmaanawk doeh om o ai boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
17 Og du, menneskjeson! Vend di åsyn mot ditt folks døtter, som spår ut av sitt eige hjarta, og spå imot deim!
To tiah kami capa, angmacae poek rumramhaih lokthui kaminawk ih canunawk khaeah angqoi ah loe, nihcae misa haih kawng to taphong ah,
18 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Usæla yver dei kvende som saumar bindsl åt alle handleder og lagar hovudsveip åt alle, både store og små, so dei kann fanga sjæler! De fangar sjæler for folket mitt, og andre sjæler held de i live, dykk til vinning.
hae tiah thui paeh, Angraeng Sithaw mah, Kaminawk ih hinghaih to naeh hanah ban ah angzaeng koi qui hoi lumuek kasah pae nongpatanawk loe, khosak bing! Kai kaminawk ih hinghaih naeh hanah na pakrong o han maw, nang khaeah angzo kahing kaminawk ih hinghaih to na pahlong o thai tih maw?
19 Og de vanhelgar meg for mitt folk for nokre korn-nevar og brødmolar - til å drepa sjæler som ikkje skulde døy, og til å halda liv i sjæler som ikkje skulde liva, med di de lyg for lyden min som lyder på lygn.
Nangcae mah barli cang ban tamsum maeto, takaw kae maeto hoiah kai ih kaminawk khaeah kai kasae na thuih o, amsawnlok to na thuih o moe, kai ih kaminawk to na tang o sak: duek han krah ai kami to na hum o moe, hing han krah ai kami to na hing o sak lat han maw? tiah thuih, tiah thui paeh.
20 Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil få tak i bindsli dykkar, som de fangar sjælerne med likeins som fuglar, og vil riva deim av armarne dykkar. Og eg vil fria sjælerne som de hev fanga, sjæler likeins som fuglar.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, nangcae loe tavaa baktiah naeh hanah kami hinghaih to na mee o pongah, ban ah nang zaeng o ih qui to misa ah ka suek moe, hinghaih loihsak hanah ban tampawk ah zaeng ih qui to ka khringh pae han, tavaa baktiah na mee o ih hinghaih to ka prawt ving han.
21 Og eg vil riva sund dykkar hovudsveip og berga mitt folk utor dykkar hender, so dei aldri meir skal vera veidefang i dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.
Na ban ah zaeng ih qui to kang khringh pae moe, kaimah ih kaminawk to na ban thung hoiah ka pahlong han, nihcae loe na ban thungah krah o let mak ai boeh; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih.
22 For di de ved lygn fær rettferdig manns hjarta til å vanmodast, endå eg ikkje hev gjort honom vanmoda, og de hev gjort gudlaus manns hender sterke, for at han ikkje skulde venda um frå sin vonde veg so eg kunde få halda honom i live,
Kaimah palung ka saesak ai to mah, amsawnlok na thuih o haih hoiah katoeng kaminawk to palung na set o sak; kasae kami mah a hinghaih pahlong han, a set haih loklam caehtaak han ai ah, a ban tha na cak o sak let:
23 difor skal de ikkje hava fåfengde syner, og rune-kunster fær det ikkje fara med lenger; og eg vil berga mitt folk ut or dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.
to pongah tidoeh avang ai hnuksakhaih to na hnu o let mak ai, tahmaa baktiah thuih rumramhaih doeh om mak ai boeh; kaimah ih kaminawk to nangcae ban thung hoiah ka pahlong han boeh; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih, tiah thuih.
