Esekiel 1
1 Det hende i det trettiande året, den femte dagen i den fjorde månaden, då eg var millom dei bortførde attmed Kebarelvi, at himmelen opna seg og eg såg syner frå Gud.
Agora no trigésimo ano, no quarto mês, no quinto dia do mês, como eu estava entre os cativos junto ao rio Chebar, os céus foram abertos, e eu vi visões de Deus.
2 Den femte dagen i månaden - det var endå det femte året etter kong Jojakin vart burtførd -
No dia 5 do mês, que foi o quinto ano do cativeiro do rei Joaquim,
3 då kom Herrens ord til Ezekiel Buzison, presten, i Kaldæarlandet attmed Kebarelvi. Herrens hand kom der yver honom.
a palavra de Javé chegou a Ezequiel, o sacerdote, filho de Buzi, na terra dos caldeus junto ao rio Chebar; e a mão de Javé estava sobre ele.
4 Og eg såg, og sjå, ei stormflaga kom nordanfrå, ei stor sky og eld som kvervla seg i hop, med eit skin rundt ikring, og ut or honom, midt utor elden, tedde det seg eitkvart nett som sylvblanda gull.
Eu olhei, e eis que um vento tempestuoso saiu do norte: uma grande nuvem, com relâmpagos cintilantes, e um brilho ao redor dela, e do meio dela como se fosse metal incandescente, do meio do fogo.
5 Og midt der-utor kom det noko som liktest på fire livende. Og soleis var dei på skap: Dei hadde manneskapnad.
Out de seu centro veio a semelhança de quatro seres vivos. Esta era a aparência deles: Eles tinham a semelhança de um homem.
6 Og fire andlit var det på kvart eitt av deim og fire vengjer på kvart eitt av deim.
Todos tinham quatro rostos, e cada um deles tinha quatro asas.
7 Og føterne deira, dei var beine, og fotbladi deira var som kalveklauver, og dei glima som skinande kopar.
Seus pés eram retos. A sola de seus pés era como a sola de um pé de bezerro; e eles brilhavam como bronze polido.
8 Og dei hadde mannehender under vengjerne på alle fire sidorne. Og med andliti deira og vengjerne deira var det soleis på alle fire:
Eles tinham as mãos de um homem sob suas asas em seus quatro lados. Os quatro tinham seus rostos e suas asas assim:
9 Vengjerne deira nådde i hop, den eine med hin. Dei snudde seg ikkje når dei gjekk; kvart eitt gjekk beint fram.
Suas asas estavam unidas umas às outras. Eles não se viraram quando foram. Cada um foi direto para a frente.
10 Og deira andlit var som eit mannsandlit på skap, og alle fire hadde løve-andlit på høgresida, og alle fire hadde ukse-andlit på vinstresida, og alle fire hadde ørne-andlit.
Quanto à semelhança de seus rostos, eles tinham o rosto de um homem. Os quatro tinham o rosto de um leão no lado direito. Os quatro tinham o rosto de um boi do lado esquerdo. Os quatro também tinham o rosto de uma águia.
11 Det var no andliti deira. Og vengjerne deira breidde seg ut ovantil. Med tvo av vengjerne sine nådde eitt livende i hop med hitt, og med tvo løynde det likamen sin.
Such eram seus rostos. Suas asas estavam estendidas acima. Duas asas de cada uma tocavam a outra, e duas cobriam seus corpos.
12 Og kvart eitt av deim gjekk beint fram. Kvar åndi vilde ganga, dit gjekk dei; dei snudde seg ikkje når dei gjekk.
Cada uma delas foi em frente. Para onde o espírito deveria ir, eles foram. Eles não se viraram quando foram.
13 Og livendi såg ut som gløder i eld, brennende, som kyndlar å sjå til; elden for att og fram millom livendi, og det skein av honom, og ut or elden gjekk det ljon.
Quanto à semelhança dos seres vivos, sua aparência era como brasas de fogo ardentes, como a aparência de tochas. O fogo subia e descia entre as criaturas vivas. O fogo era brilhante e os relâmpagos se apagavam do fogo.
14 Og livendi for att og fram, nett som eldingar å sjå til.
Os seres vivos correram e voltaram como a aparência de um relâmpago.
15 Og eg såg livendi, og sjå, det var eit hjul på jordi innmed kvart eitt livende, og dei viste ut mot fire sidor.
Agora que vi os seres vivos, eis que havia uma roda sobre a terra ao lado dos seres vivos, para cada uma das quatro faces da mesma.
16 Og hjuli såg ut nett som dei skulde vera gjorde av eitkvart som liktest på krysolit, og alle fire var eins på skapnad, og det såg ut som dei var gjorde so at eitt hjul var inni hitt.
A aparência das rodas e seu trabalho era como um berilo. As quatro tinham uma semelhança. Sua aparência e seu trabalho era como se fosse uma roda dentro de uma roda.
17 Til alle fire sidorne kunde dei ganga; dei snudde seg ikkje når dei gjekk.
Quando eles foram, eles foram em suas quatro direções. Eles não giram quando vão.
18 Og hjulfalli var høge og skræmelege, og so var dei fullsette med augo rundt ikring på alle fire.
Quanto às jantes, elas eram altas e horríveis; e as quatro tinham as jantes cheias de olhos por toda parte.
19 Og når livendi gjekk, so gjekk hjuli attmed deim, og når livendi lyfte seg frå jordi, so lyfte hjuli seg med.
Quando os seres vivos foram embora, as rodas foram ao lado deles. Quando os seres vivos foram erguidos da terra, as rodas foram erguidas.
20 Kvar åndi vilde ganga, gjekk dei, nett dit som åndi vilde ganga. Og hjuli lyfte seg med deim, for åndi åt livendi var i hjuli.
Para onde quer que o espírito fosse, elas iam. O espírito estava para ir para lá. As rodas foram levantadas ao lado delas; pois o espírito do ser vivente estava nas rodas.
21 Når livendi gjekk, so gjekk dei, og når dei stod, so stod dei, og når dei lyfte seg frå jordi, so lyfte hjuli seg med, for åndi åt livendi var i hjuli.
Quando estas foram, estas foram. Quando estas ficaram de pé, estas ficaram de pé. Quando estas foram erguidas da terra, as rodas foram erguidas ao lado delas; pois o espírito do ser vivente estava nas rodas.
22 Og uppyver hovudi på livendi var det noko på skap som ein kvelv, som underfull krystall å sjå til, utspana uppyver hovudi deira.
Sobre a cabeça do ser vivo havia a semelhança de uma extensão, como um cristal fantástico para se olhar, estendida sobre suas cabeças acima.
23 Og uppunder kvelven rette vengjerne deira seg beint ut, kvar mot annan. Kvart einskilt av deim hadde tvo vengjer som dei løynde likamen sin med.
Debaixo da extensão, suas asas estavam retas, uma em direção à outra. Cada uma tinha duas que cobriam este lado, e cada uma tinha duas que cobriam seus corpos deste lado.
24 Og eg høyrde ljomen av vengjerne deira, som ljomen av store vatn, som røysti åt den Allmegtige, når dei gjekk, ein ljomande gny som gnyen frå eit herlæger. Når dei stod stilt, let dei vengjerne siga.
Quando eles foram, ouvi o ruído de suas asas como o ruído de grandes águas, como a voz do Todo-Poderoso, um ruído de tumulto como o ruído de um exército. Quando ficaram de pé, baixaram as asas.
25 Og det ljoma ei røyst uppyver kvelven som var yver hovudi deira. Når dei då stod stilt, let dei vengjerne siga.
Havia uma voz acima da extensão que estava sobre suas cabeças. Quando ficaram de pé, baixaram as asas.
26 Og uppyver kvelven som var yver hovudi deira, var det noko som såg ut som safirstein, på skap som ein kongsstol. Og uppå kongsstol-skapnaden sat det ein som liktest på eit menneskje.
Acima da extensão que estava sobre suas cabeças estava a semelhança de um trono, como a aparência de uma pedra de safira. Sobre a semelhança do trono havia uma semelhança como a aparência de um homem sobre ele acima.
27 Og eg såg noko liksom sylvblanda gull, sjåande til liksom eld med ein ljosgard ikring, frå det som var sjåande til å vera lenderne hans og so uppetter. Og frå det som var sjåande til å vera lenderne hans og nedetter såg eg noko liksom eld å sjå til, med eit skin rundt ikring.
Eu vi como se fosse metal brilhante, como a aparência de fogo dentro dele ao redor, a partir da aparência de sua cintura e para cima; e a partir da aparência de sua cintura e para baixo eu vi como se fosse a aparência de fogo, e havia brilho ao redor dele.
28 Liksom syni av bogen i skyi på ein regndag, soleis var syni av skinet rundt ikring. Soleis var openberringi av Herrens herlegdom å sjå til. Og då eg fekk sjå det, fall eg ned på mitt andlit, og eg høyrde røysti av ein som tala.
Como a aparência do arco-íris que está na nuvem no dia da chuva, assim era a aparência do brilho ao seu redor. Esta foi a aparência da semelhança da glória de Yahweh. Quando a vi, caí de cara, e ouvi uma voz de um que falava.
