2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
These are the names of the sons of Israel who came into Egypt with Jacob, each with his household:
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, Naphtali, Gad, and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
All the people who were descendants of Jacob were seventy in number. Joseph was already in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
Then Joseph, all his brothers, and all that generation died.
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
The Israelites were fruitful, increased greatly in numbers, and became very strong; the land was filled with them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Now then a new king arose over Egypt, one who did not know about Joseph.
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
He said to his people, “Look, the Israelites are more numerous and stronger than we are.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Come, let us deal with them wisely, otherwise they will continue to grow in numbers, and if war breaks out, they will join our enemies, fight against us, and leave the land.”
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
So they put taskmasters over them to oppress them with hard labor. The Israelites built store cities for Pharaoh: Pithom and Rameses.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
But the more the Egyptians oppressed them, the more the Israelites increased in numbers and spread. So the Egyptians began to dread the Israelites.
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
The Egyptians made the Israelites work rigorously.
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
They made their lives bitter with hard service with mortar and brick, and with all kinds of work in the fields. All their required work was hard.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
Then the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives; the name of the one was Shiphrah, and the other Puah.
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
He said, “When you assist the Hebrew women on the birthstool, observe when they give birth. If it is a son, then you must kill him; but if it is a daughter, then she may live.”
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
But the midwives feared God and did not do as the king of Egypt ordered them; instead, they let the baby boys live.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
The king of Egypt summoned the midwives and said to them, “Why have you done this, and let the baby boys live?”
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
The midwives answered Pharaoh, “The Hebrew women are not like the Egyptian women. They are vigorous and have finished giving birth before a midwife comes to them.”
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
God protected these midwives. The people increased in numbers and became very strong.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
Because the midwives feared God, he gave them families.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
Pharaoh ordered all his people, “You must throw every son that is born into the river, but every daughter you will let live.”
