2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
Now these are the names of the children of Israel, which came into Egypt; every man and his household came with Jacob.
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
And all the souls that came out of the loins of Jacob were seventy souls: for Joseph was in Egypt already.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and waxed exceeding mighty; and the land was filled with them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Now there arose up a new king over Egypt, which knew not Joseph.
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
And he said unto his people, Behold, the people of the children of Israel are more and mightier than we:
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falls out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
Therefore they did set over them taskmasters to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure cities, Pithom and Raamses.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigour:
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
And they made their lives bitter with hard bondage, in mortar, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service, wherein they made them serve, was with rigour.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives, of which the name of the one was Shiphrah, and the name of the other Puah:
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
And he said, When all of you do the office of a midwife to the Hebrew women, and see them upon the stools; if it be a son, then all of you shall kill him: but if it be a daughter, then she shall live.
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have all of you done this thing, and have saved the men children alive?
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
And the midwives said unto Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian women; for they are lively, and are delivered before the midwives come in unto them.
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born all of you shall cast into the river, and every daughter all of you shall keep alive.
