2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
Now these are the names of the children of Israel, which came into Egypt (euery man and his housholde came thither with Iaakob)
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Leui, and Iudah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Beniamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
So al the soules, that came out of the loines of Iaakob, were seuentie soules: Ioseph was in Egypt already.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
Nowe Ioseph died and all his brethren, and that whole generation.
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
And the children of Israel brought foorth fruite and encreased in aboundance, and were multiplied, and were exceeding mightie, so that the land was full of them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Then there rose vp a newe King in Egypt, who knewe not Ioseph.
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
And he sayde vnto his people, Beholde, the people of the children of Israel are greater and mightier then we.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Come, let vs worke wisely with them, least they multiplie, and it come to passe, that if there be warre, they ioyne them selues also vnto our enemies, and fight against vs, and get them out of the land.
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
Therefore did they set taskemasters ouer them, to keepe the vnder with burdens: and they built the cities Pithom and Raamses for the treasures of Pharaoh.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
But the more they vexed them, the more they multiplied and grewe: therefore they were more grieued against the children of Israel.
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
Wherefore the Egyptians by crueltie caused the children of Israel to serue.
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
Thus they made them weary of their liues by sore labour in clay and in bricke, and in al worke in the fielde, with all maner of bondage, which they layde vpon them most cruelly.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
Moreouer the King of Egypt commanded ye midwiues of the Ebrewe women, (of which the ones name was Shiphrah, and the name of the other Puah)
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
And sayde, When ye doe the office of a midwife to the women of the Ebrewes, and see them on their stooles, if it be a sonne, then yee shall kill him: but if it be a daughter, then let her liue.
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
Notwithstanding ye midwiues feared God, and did not as the King of Egypt commanded them, but preserued aliue the men children.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
Then the King of Egypt called for the midwiues, and sayde vnto them, Why haue yee done thus, and haue preserued aliue the men children?
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
And the midwiues answered Pharaoh, Because the Ebrewe women are not as the women of Egypt: for they are liuely, and are deliuered yer the midwife come at them.
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
God therefore prospered the midwiues, and the people multiplied and were very mightie.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
Then Pharaoh charged all his people, saying, Euery man childe that is borne, cast yee into the riuer, but reserue euery maide childe aliue.
