2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
These were the names of the sons of Israel (Jacob) who came with him to Egypt along with their families:
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin;
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan and Naphtali, Gad and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
Jacob had 70 descendants there, including Joseph who was already in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
Eventually Joseph and all his brothers and all that generation died.
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
However, the Israelites had many children and their numbers increased rapidly. In fact there were so many of them that they became very powerful—the country was full of them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Then a new king came to power who didn't know anything about Joseph.
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
He conferred with his fellow Egyptians and said, “Look at these Israelites—there are more than them than us, and they're more powerful than us.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
We've got to make plan to deal with them before they become so many that if there's a war they'll side with our enemies and fight us, and flee the country.”
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
So the Egyptians made them do forced labor and put taskmasters in charge of them. They used them to build the storage towns of Pithom and Rameses.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
But the more the Israelites were mistreated, the more they grew in numbers and spread out—and the more the Egyptians detested them.
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
The Egyptians worked the Israelites brutally,
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
making their lives a misery. They made them do hard labor, building with mortar and brick, and all kind of heavy work in the fields. In all of this hard labor they treated them brutally.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
Then the king gave orders to the Hebrew midwives, Shiphrah and Puah.
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
He told them, “When you assist the Hebrew women during childbirth, if you see it's a boy, kill him; but if it's a girl, let her live.”
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
But because the midwives revered God, they didn't do what the king of Egypt had ordered. They let the boys live as well.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
The king of Egypt called the midwives in and demanded to know, “Why have you done this— letting the male children live?”
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
“Hebrew women aren't like Egyptian women,” the midwives told Pharaoh. “They give birth more easily—they have them before we midwives arrive.”
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
God treated the midwives well, and the people increased in number so there were even more of them.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
Because the midwives revered God, he gave them families of their own.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
Then Pharaoh issued this order to all his people: “Throw every Hebrew boy that's born into the Nile, but let every girl live.”
